Den lokale superhopen: Forskjell mellom sideversjoner
m r2.7.3) (robot Legger til: af:Virgo-superswerm |
utvider |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Den totale massen av superhopen er i størrelsesorden 10<sup>15</sup> ganger [[solen]]s masse og den inneholder omtrent 100 galaksehoper med totalt ca. {{formatnum:10000}} galakser. |
Den totale massen av superhopen er i størrelsesorden 10<sup>15</sup> ganger [[solen]]s masse og den inneholder omtrent 100 galaksehoper med totalt ca. {{formatnum:10000}} galakser. |
||
== Bakgrunn == |
|||
{{Astronomistubb}} |
|||
Allerede fra den første samlede fremstillingen av [[stjernetåke]]r, som ble utgitt av [[William Herschel|William]] og [[John Herschel]] i 1863, var det kjent at det er en betydelig overvekt av tåkeområder i stjernebildet [[Jomfruen]] (Virgo) nær den nordlige [[galaktisk koordinatsystem|galaktiske pol]]. I 1950-årene var den fransk-amerikanske astronomen [[Gérard Henri de Vaucouleurs]] den første til å hevde at denne overvekten representerte en galakselignende struktur i stor skala. Han benenvte denne «den lokale supergalaksen» i 1953, men endret senere navn til «den lokale superhopen» (LSC<ref name="LSC" />) i 1958. [[Harlow Shapley]] foreslo i sin bok ''Of Stars and Men'' fra 1959 benevnelsen ''metagalakse''<ref name="metagalakse" /> I 1960- og 1970-årende ble det debattert om den lokale superhopen virkelig var en struktur eller bare en tilfeldig ordning av galakser..<ref name="deV81" /> Spørsmålet ble avklart ved store undersøkelser av [[rødforskyvning]]er på slutten av 1970- og 80-årene. Disse viste den flattrykte konsentrasjonen av galakser i det supergalaktiske planet.<ref name="klypin03" /> |
|||
== Struktur == |
|||
I en omfattende avhandling fra 1982 presenterte [[R. Brent Tully]] konklusjonene fra sin utforskning av den grunleggende strukturen i den lokale superhopen. Den utviser to komponenter, nemlig en betydelig flattrykt skive med to tredjedelen av superhopens lysende galakser, og en tilnærmelsesvis sfærisk halo hvor den resterende tredjedelen befinner seg.<ref name="hu06" /> Skiven er i en tynn (~1 [[Parsec|Mpc]]) [[ellipsoide]] med et forhold mellom den lille og store aksen på minst 6 til 1 – muligvis så mye som 9 til 1.<ref name="tully82" /> Data offentliggjort i juni 2003 fra det femårige prosjektet «2dF Galaxy Redshift Survey» har gitt astronomer muligheten til å sammenligne den lokale superhopen med andre superhoper. De fant at den lokale superhopen er en typisk og relativt liten superhop uten et sentrum med høy tetthet (superhoper med høy tetthet i sentrum betegnes som «rike» og de øvrige som «fattige»). Den har en enkelt omfattende galaksehop i sentrum, omgitt av strenger av galakser og galaksegrupper – også uten fremdtredende sentre.<ref name="ein07" /> |
|||
Den lokale gruppen befinner seg i utkanten av den lokale gruppen, i en liten streng hvor den strekker seg fra [[Fornaxhopen]] til [[Virgohopen]].<ref name="klypin03" /> Den lokale superhopens romfang er tilnærmet {{formatnum:7000}} ganger så stort som den lokale gruppens og 100 milliarder ganger større enn Melkeveiens romfang. |
|||
== Eksterne lenker == |
|||
* [http://www.atlasoftheuniverse.com/ Atlas over universet], en hjemmeside opprettet av astrofysikeren Richard Powell, som viser kart av den lokale delen av universet på en rekke forskjellige skalaer. |
|||
== Referanser == |
|||
{{Referanser|refs= |
|||
<ref name="ein07">{{cite journal| author= Einasto, M., et al.| title = De rigeste superhobe. I. Morfologi| journal = Astronomy and Astrophysics| date= december 2007| volume= 476| issue = 2| pages = 697–711| url = http://adsabs.harvard.edu/cgi-bin/bib_query?2007A%26A...476..697E| doi = 10.1051/0004-6361:20078037}}</ref> |
|||
<ref name="hu06">{{cite journal| author= Hu, F. X., et al.| title = Orientering af galakser i den Lokale superhob: En gennemgang| journal = Astrophysics and Space Science| date= april 2006| volume= 302| issue = 1-4| pages = 43–59| url= http://adsabs.harvard.edu/abs/2006Ap%26SS.302...43H| doi= 10.1007/s10509-005-9006-7}}</ref> |
|||
<ref name="klypin03">{{cite journal|author = Klypin, Anatoly, et al.| title= Begrænsede simulationer af det virkelige univers: Den lokale superhob| journal = The Astrophysical Journal| date= oktober 2003| volume= 596| issue = 1| pages= 19–33|url= http://adsabs.harvard.edu/abs/2003ApJ...596...19K| doi = 10.1086/377574}}</ref> |
|||
<ref name="LSC">{{Kilde www|verk=cfa.harvard.edu|url=http://www.cfa.harvard.edu/~huchra/seminar/lsc/|tittel=The Geometry of the Local Supercluster |forfatter=Huchra, John P.|utgivelsesår=2007|besøksdato=2012-07-03|språk=engelsk}}</ref> |
|||
<ref name="metagalakse">{{Kilde bok|forfatter=Shapley, Harlow|tittel=Of Stars and Men|utgivelsesår=1959|forlag=Washington Sqaure Press, Inc|språk=engelsk}}</ref> |
|||
<ref name="tully82">{{cite journal| author= Tully, R. B.| title = Den Lokale superhob| journal = Astrophysical Journal| date= 15. juni 1982| volume= 257| issue = 1| pages = 389–422| url = http://adsabs.harvard.edu/abs/1982ApJ...257..389T| doi= 10.1086/159999}}</ref> |
|||
<ref name="deV81">{{cite journal| author= de Vaucouleurs, G.| title = Den Lokale superhob af galakser| journal = Bulletin of the Astronomical Society of India| date = mars 1981| volume= 9| page= 6 (se note)| url = http://adsabs.harvard.edu/abs/1981BASI....9....1D}}</ref> |
|||
}} |
|||
{{Portal|Astronomi}} |
{{Portal|Astronomi}} |
||
[[Kategori:Galakser]] |
[[Kategori:Galakser]] |
||
Sideversjonen fra 3. jul. 2012 kl. 20:55
Den lokale superhopen, eller Virgosuperhopen, er superhop hvor Melkeveiens galaksehop, den lokale gruppen, inngår. Den domineres av Virgohopen nær dens sentrum, som også har gitt opphav til superhopens andre navn.
Den lokale superhopen har formen til en utflatet skive med en diameter på ca. 100–200 millioner lysår som går gjennom Store bjørn-hopen i stjernebildet Store bjørn og med de inngående galaksehopene og galaksene sterkt konsentrert runt Virgohopen i stjernebildet Jomfruen. Galaksehopenes middelavstand til sentrum er ca. 70 millioner lysår. Den lokale galaksehopen hvor Melkeveien inngår ligger på omtrent denne avstanden i den ene kanten av superhopen.
Den totale massen av superhopen er i størrelsesorden 1015 ganger solens masse og den inneholder omtrent 100 galaksehoper med totalt ca. 10 000 galakser.
Bakgrunn
Allerede fra den første samlede fremstillingen av stjernetåker, som ble utgitt av William og John Herschel i 1863, var det kjent at det er en betydelig overvekt av tåkeområder i stjernebildet Jomfruen (Virgo) nær den nordlige galaktiske pol. I 1950-årene var den fransk-amerikanske astronomen Gérard Henri de Vaucouleurs den første til å hevde at denne overvekten representerte en galakselignende struktur i stor skala. Han benenvte denne «den lokale supergalaksen» i 1953, men endret senere navn til «den lokale superhopen» (LSC[1]) i 1958. Harlow Shapley foreslo i sin bok Of Stars and Men fra 1959 benevnelsen metagalakse[2] I 1960- og 1970-årende ble det debattert om den lokale superhopen virkelig var en struktur eller bare en tilfeldig ordning av galakser..[3] Spørsmålet ble avklart ved store undersøkelser av rødforskyvninger på slutten av 1970- og 80-årene. Disse viste den flattrykte konsentrasjonen av galakser i det supergalaktiske planet.[4]
Struktur
I en omfattende avhandling fra 1982 presenterte R. Brent Tully konklusjonene fra sin utforskning av den grunleggende strukturen i den lokale superhopen. Den utviser to komponenter, nemlig en betydelig flattrykt skive med to tredjedelen av superhopens lysende galakser, og en tilnærmelsesvis sfærisk halo hvor den resterende tredjedelen befinner seg.[5] Skiven er i en tynn (~1 Mpc) ellipsoide med et forhold mellom den lille og store aksen på minst 6 til 1 – muligvis så mye som 9 til 1.[6] Data offentliggjort i juni 2003 fra det femårige prosjektet «2dF Galaxy Redshift Survey» har gitt astronomer muligheten til å sammenligne den lokale superhopen med andre superhoper. De fant at den lokale superhopen er en typisk og relativt liten superhop uten et sentrum med høy tetthet (superhoper med høy tetthet i sentrum betegnes som «rike» og de øvrige som «fattige»). Den har en enkelt omfattende galaksehop i sentrum, omgitt av strenger av galakser og galaksegrupper – også uten fremdtredende sentre.[7]
Den lokale gruppen befinner seg i utkanten av den lokale gruppen, i en liten streng hvor den strekker seg fra Fornaxhopen til Virgohopen.[4] Den lokale superhopens romfang er tilnærmet 7 000 ganger så stort som den lokale gruppens og 100 milliarder ganger større enn Melkeveiens romfang.
Eksterne lenker
- Atlas over universet, en hjemmeside opprettet av astrofysikeren Richard Powell, som viser kart av den lokale delen av universet på en rekke forskjellige skalaer.
Referanser
- ^ Huchra, John P. (2007). «The Geometry of the Local Supercluster». cfa.harvard.edu (engelsk). Besøkt 3. juli 2012.
- ^ Shapley, Harlow (1959). Of Stars and Men (engelsk). Washington Sqaure Press, Inc.
- ^ de Vaucouleurs, G. (mars 1981). «Den Lokale superhob af galakser». Bulletin of the Astronomical Society of India. 9: 6 (se note).
- ^ a b Klypin, Anatoly; m.fl. (oktober 2003). «Begrænsede simulationer af det virkelige univers: Den lokale superhob». The Astrophysical Journal. 596 (1): 19–33. doi:10.1086/377574.
- ^ Hu, F. X.; m.fl. (april 2006). «Orientering af galakser i den Lokale superhob: En gennemgang». Astrophysics and Space Science. 302 (1-4): 43–59. doi:10.1007/s10509-005-9006-7.
- ^ Tully, R. B. (15. juni 1982). «Den Lokale superhob». Astrophysical Journal. 257 (1): 389–422. doi:10.1086/159999.
- ^ Einasto, M.; m.fl. (december 2007). «De rigeste superhobe. I. Morfologi». Astronomy and Astrophysics. 476 (2): 697–711. doi:10.1051/0004-6361:20078037. Sjekk datoverdier i
|dato=(hjelp)