Homo denisova

Homo Denisova er mennesker i slekten Homo. Det er bare oppdaget noen små fragmenter (et fingerbein og en tann). Det er mulig at disse fragmentene tilhører en ny art av mennesker siden mtDNA fra dem ikke stemmer med Neandertalere eller homo sapiens, men kan ha tilhørt en hittil ukjent menneskelig art. I mars 2010 ble oppdagelsen av fingerbeinet publisert. Det var fra et barn som levde om lag 41 000 år siden i Denisovagrotten i regionen Altaj Kraj i Russland.

I desember 2010, rekonstruert et internasjonalt team DNA fra margen av fingerbeinet. Ifølge analysene vil forfedrene til mange mindre nasjoner i Asia og Australia, inkludert Melanesian og Aboriginal, hatt avkom med homo denisova.

Anatomi och härstamning

Lite er kjent om de anatomiske egenskapene fordi de eneste restene som så langt oppdaget er svært få. Tannen som ble funnet i Denisovagrottan har en mtDNA, som er svært lik fingerbeinet og deler ikke morfologiske egenskaper med neandertalere eller moderne mennesker.

Det sibirske beinet har mtDNA som avviker fra det moderne mennesket med 385 baser (nukleotid s) i mtDNA-seksjon på ca 16 500, mens forskjellen mellom moderne mennesker og neandertalere er ca 202 baser. Så det er større forskjell mellom moderne mennesker og neandertalere, enn mellom homo Denisova og moderne mennesker. Det tlsier at de har skilt lag i utviklingen tidligere enn neandertalerne. Forskjellen mellom sjimpanser, moderne mennesker er rundt 1462 mtDNA basepar. Analyse av genomet viser at de deler en felles stamfar med neandertalerne.

Den nøyaktige tidspunktet når fingeren er fra, var ikke mulig å fastslå. Den spesifikke plasseringen av beinet i hulen tyder på at det er nær i tid og rom da også moderne mennesker og neandertalere levde, omtrent 50000-31000 år gamle.

Selv om det er noen ganger sagt at det var en egen art, er det ikke klart om dette virkelig var en egen art. Evolusjonsbiolog Eske Willerslev ved Senter for GeoGenetics ved Københavns Universitet sa:

Oppdagelsen

Turister framfor Denisovagrottan, der "Kvinne X" ble funnet.

I 2008 oppdaget de russiske arkeologer fra Institutt for arkeologi og etnologi, i Novosibirsk som jobbet i Denisovagrotten i Altaj øst i Sibir et lite beinfragment fra lillefingeren til en ung [[homininer | hominin] ]. De kalte den funnet "Woman X" ( X-kvinne) (henviser til mitokondrielt DNA).), eller Denisovakvinnen. Artefakter, inklusive en armring, ble grav fram i grotten på et nivå som med C14-metoden kunne dateres till å være omkring 42 000 år gammel.

En gruppe vitenskapsmenn under ledelse av Johannes Krause og den svenske biologen Svante Pääbo fra Max Planck-institutet för evolutionär antropologi i Leipzig, Tyskland, analyserte mtDNA-ekstrakt fra fragmentet. Takket være det kalde klimaet på i Denisovagrotten kunne DNA bevares i lang tid ved lave temperaturer. Analysene peker på att moderna mennisker, neandertalere, og denisovamennisker hadde en felles formor for omkring en million år siden. Noen studier antyder at moderne mennesker levde samtidig med neandertalare i Europa, som også gir muligheten for at også neandertalere, moderne mennesker og homo denisova kan ha levd samtidig.

DNA-analysene viste at homo denisova var resultatet av en tidlig migration ut av Afrika, skilt fra de menneskenes senere utvandringene for omlag 70.000 år siden. I 2010 kom det fra et tredje funn fra overkjeven av en ung voksen, datert til omtrent samme tid. Tannen skilte seg fra neandertalerne. De gjorde igjen mitokondrie DNA-analyser på tannen og oppdaget at den hadde en annen, men liknende sekvens som i fingerbeinet. Det indikerer tidspunktet da de skulle ha skilt lag til omkring 7500 år tidigere, og kan ha tilhørt et annet individ i den samme gruppen.

Slektskap med moderne mennesker

Sekvenstester av genomet for homo genisova og seks moderne mennesker en fra sanfolket (Sørafrika), en fra Nigeria, en fra Frankrike, en fra Papua Nya Guinea, en fra Bougainville og en hankineser viste at mellom 4% og 6% av genomet fra homo genisova stemte overens med genomet fra Melanesien (representert av Papua New Guinean og Bougainville). Dette kan enten skyldes slektskap, eller på forurensing av prøven. Om resultatene bekreftes kan dette muligens tolkes som att denisova-genene kom inn under den første utvandringen ev forfedrene til melanesierne. Dette sporet antyder i så fall att homo genisova en gang var spredd vidt om i østre Asia.

Habitat och temperatur

Kunnskap om klimaet fikk en ved å undersøke pollen og dyrebein. Resultatene tyder på at de eldste bosetningene finnes i en region som domineres av bjørk og furuskog, med store kalde flater i høyden, kjennetegn for et kjølig, men ikke kaldt klima. Senere varierte temperaturen mye. De laveste temperaturene kom like før den siste istiden, før cirka 30 000 år siden, og endret området til stepper.