Œuvre de secours aux enfants
Œuvre de secours aux enfants | |||
---|---|---|---|
Org.form | Association reconnue d'utilité publique en France | ||
Stiftet | 1912 | ||
Land | Frankrike | ||
Hovedkontor | Paris[1] | ||
Nettsted | www.ose-france.org | ||
Œuvre de secours aux enfants (OSE; opprinnelig «Obsjtsjestvo okhranenija zdorovja evreiskogo naseleniia»[2], kort tid etter endret til «Obsjtsjestvo Zdravookhranenija Evreev» - OZE, Organisasjonen for vern om jødenes helse) er en almennyttig organisasjon grunnlagt av leger den 7. august 1912 i St. Petersburg i Russland for å hjelpe syke jødiske barn[3]. Den fikk snart avdelinger i en rekke europeiske land. I 1921 ble den forbudt i Russland, ettersom den ikke ville underordne seg en statlig jødisk paraplyorganisasjon og derfor hadde trådt ut av denne[4]. I 1923 hadde organisasjonen sitt stede i Berlin under æresformannskap av Albert Einstein. Etter nasjonalsosialistenes maktovertagelse i 1933 ble hovedsetet flyttet til Paris.
Etter den tyske okkupasjon av Nord-Frankrike ble hovedsetet i 1940 flyttet til Vichy-Frankrike, og så i 1943 til Geneve i Sveits. Fra 1950 har setet atter vært i Paris.
OSE har flere søsterorganisasjoner; det i 1880 i St. Petersburg grunnlagte jødiske selskap for håndverks- og jordbruksarbeid Organisation, Reconstruction, Travail (ORT)[5], og den betydelige amerikanskje hjelpeorganisasjonen American Jewish Joint Distribution Committee, forkortet Joint.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Global LEI index, besøkt 17. september 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Selskapet for fremme av den jødiske befolknings helse
- ^ [http://www.yivoencyclopedia.org/article.aspx/OZE The YIVO Encyclopedia of Jews in Eastern Europe - OZE.
- ^ S. 63 Börries Kuzmany, Die Sowjetmacht und die Konstruktion einer weltlichen jüdischen Nation 1917 - 1922, Magisterarbeit Universität Wien 2003
- ^ ORTs mål var assistanse til yrkesutdannelse og teknisk utdannelse, med egne skoler, for å gi fattige jøder en starthjelp.
- ^ (de) Jacques Picard: «Organisation Reconstruction Travail (ORT)» i Historisches Lexikon der Schweiz