Hopp til innhold

Óengus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Óengus eller Aengus var en gud i irsk mytologi. Han var sønn av allfaderguden Dagda og elveguden Boann, og var selv blant annet kjærlighetsgud. Ifølge mytene bodde han på Newgrange ved elven Boyne[1].

Han ble unnfanget ved rov og i dølgsmål, og for at svangerskapet ikke skulle synes, lot Dagda solen stå stille i ni måneder, slik at han ble unnfanget, båret og født på samme dag.

I fortellingen Óengus' drøm (Aisling Óenguso) forelsker han seg i Caer Abormeith, en alvekvinne av en annen slekt, som han bare har sett i drømme. Hans mektige foreldre kan paradoksalt nok ikke hjelpe ham med å finne henne, men omsider får han hjelp av alvekongen Bodb Derg til å møte henne. De kan bare treffes natten til 1. november, da underverdenens porter er åpne. Hun er i svaneham, og han må gjenkjenne henne blant 150 svaner. Han lykkes, skifter selv ham til svane, og de flyr bort sammen.

I fortellingene om den irske helten Fionn mac Cumhaill har han rollen som trickster.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Jan Erik Rekdals innledning til fortellingen Óengus' drøm i antologien Keltiske myter, 2006.