«Mercurius» (1552)
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
| «Mercurius» | |||
|---|---|---|---|
| Karriere | |||
| Land | Danmark-Norge | ||
| Skipstype | Karavell eller gallion, storskip | ||
| Bygget | ved Bremerholm, København | ||
| Sjøsatt | 1552 | ||
| Skjebne | Forlist ved Gotland 27. juli 1566 | ||
| Tekniske data | |||
| Bestykning | 35 skyts | ||
| Mannskap | 1559: 215 mann 1563: 465 mann 1566: 700 mann | ||
«Mercurius» («Merkurius») var et dansk-norsk krigsskip under den nordiske sjuårskrigen 1563-70. Sammen med «Achilles» og «Herkules» var dette storskipet blant de største i orlogsflåten etter flaggskipet «Fortuna» ved Christian IIIs død i 1559. «Mercurius» deltok i de fleste sjøslagene under krigen mot svenskene fram til den 27. juli 1566, da hadde den allierte krigsflåten forlist utenfor Visby på Gotland under en voldsom storm. Opplysninger om dette skipet viser at det var relativt stort, selv om man ikke vet om de egentlige dimensjonene.
«Mercurius»
[rediger | rediger kilde]«Mercurius» ble sjøsatt etter å ha blitt bygget på beddingen i det kongelige verftet på Bremerholm, København. Det hadde en besetning som har blitt oppgitt for å være på rundt 16 til 18 kanonskyttere, 60-80 sjømenn og 60 til 100 knekter (soldater) i likehet med «Achilles» og «Herkules». En meget sjelden fortegnelse over skipsartilleriet i flåten fra 1556 viser at det hadde «1 stykke tre kvart slange, 2 falkenetter av kobber, 30 halve slanger». En «slange» er en kanon med lang løp, en trekvarter slange bare finnes på festninger og de større skiper i 1500-tallet.
I 1566 etter skipet hadde forlist, begynte arbeidet med å berge kanonene og annet verdifulle fra vrakene, deriblant «Mercurius». En liste over bestykningen som var berget, viser 2 halve kartover, 1 hel feltslange av kobber, 4 halve feltslanger av kobber, 2 jernslanger, 3 halve slanger av smijern, 6 halve slanger av jern, 3 skjermbrekkere av jern, 2 kvarte stykker av jern med kammer, 2 kvarte stykker av smijern, 6 barser, 8 store og små kammerskyts samt 1 stormhage. Rundt førti kanoner var berget.[1]
En trekvarter slange er på cirka 5 pund i vekten på prosjektilet, med en stykkvekt på 1,2 tonn, det samme som en hel feltslange på 7-9 pund. En slange har et langt løp på mer enn tretti kalibre, beregnet på skytning med store ladninger, og var populært ombord på skipene på grunn av de lange løpene. Et problem med kanoner på skip var munningsilden med flammer og glør som kunne ramme riggingen og treskroget som sett på linjeskipet «Dannebroge» i 1710. Slangenes store lengde gjorde disse upraktisk når kanonene skulle lades på nytt, og dermed ble erstattet av de kortere kartovere fra midten av 1600-tallet. En hel feltslange, hel slange og trekvarter slange nevnes sjeldent i dokumentene fra 1500-tallets Danmark.[2]
Størrelsen på besetningen varieres fra 1559 til 1566, i den første opptegnelsen er det oppgitt 215 mann hvorav 80 sjømenn, 100 knekter og 16 kanonskyttere. Dette var meget dramatisk forstørret til 465 mann ifølge Peder Skrams flåteliste fra 1563 etter utbruddet av den nordiske sjuårskrigen.[3] Med en tung bestykning på 33 til 40 skyts og opptil 465 mann var «Mercurius» det neste største krigsskipet i den dansk-norske flåten, og som alltid skulle være i selskap med flaggskipet.
«Mercurius» i krig
[rediger | rediger kilde]Herluf Trolle som ledet den allierte flåten under slaget ved Bukow, bare hadde fem skip med seg under sitt angrep på svenskene. Under dette angrepet ble Trolle dødelig såret mens det svenske flaggsskipet «Sankt Erik» sloss et hardt slag med «Mercurius». I det neste året under slaget ved Öland møtte de to skipene hverandre igjen, og igjen hadde svenskene ombord på «Sankt Erik» overmakten under kampene. «Mercurius» sammen med det lybske flaggskipet «Morianen» ble slått tilbake med betydelige skader på seg. Under det siste møtet skulle bare 180 mann ha vært tilbake ut av 700 mann ombord etterpå, resten var døde eller såret ifølge svenske opplysninger.[4]
Den danske admiralen, Hans Lauritsen-Baden hadde besluttet at befalhaveren Kristoffer Mogensen på «Samson» som var en adelmann, skulle begraves i vigslet jord etter sjøslaget, og dro til Gotland tross protester fra lübeckerne som vil gå til Danzig. Lensherren på Gotland kom med advarsler om at det ikke er trygt å ankre på Visby red så lenge det var fare for stormvær. Den danske admiralen nektet å lytte på advarslene og protestene. Om natten mellom 27. og 28. juli kom en sterk storm over ankerstedet, og flåten ble utslettet. Tolv danske og tre lybske skip forlist med et tap på mellom 5 000 og 7 000 mann. Lauritsen-Baden druknet i katastrofen som også tok «Mercurius» til havets bunn, sammen med hele besetningen, som er oppgitt å ha vært på 700 mann.
I løpet av krigsårene ble de dansk-norske og endog svenske krigsskipene overfylte med så mange knekter som mulig. «Samson» som hadde 1 100 mann ombord, var på over 300 lester i deplasement eller ca. 900 tonn om det var tre registertonn per lest i midten av 1500-tallet. Det er dobbelt så mange som den største normalbesetningen på et slikt skip som egentlig var mer lik transportfartøyer fremfor artilleriskiper. Opplysningen om at det var 700 mann på «Mercurius» som formodentlig var lik stor som «Herkules» på 200 lester, betviles i ettertiden.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jørgen H. Barfod, Den danske flådes historie 1533-1588: Christian 3.s flåde 1995 ISBN 87-00-24526-7
- Henrik Christiansen, Orlogsflådens skibe gennem 500 år, BIND 1 2010 ISBN 978-87-89022-78-9
- Michael H. Mortensen, Dansk Artilleri indtil 1600 1999 ISBN 87-89022-38-6
- Svenska Flottans Historia bind 1 1521-1679, Malmö 1942
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Merkurius (1555) Arkivert 29. desember 2005 hos Wayback Machine.