«Dronning Juliane Marie»
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
| «Dronning Juliane Marie» | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Karriere | |||
| Land | Danmark-Norge | ||
| Flaggstat | Danmark-Norge | ||
| Skipstype | Linjeskip | ||
| Bygget | ved Nyholmen, København | ||
| Kjølstrekking | 10. august 1751 | ||
| Sjøsatt | 12. oktober 1752 | ||
| Skjebne | Opphugd 1788 | ||
| Søsterskip | «Cronprintzen», «Danmark», «Elephanten» | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 1159 lester | ||
| Lengde | 51,5 m | ||
| Bredde | 14,0 m | ||
| Bestykning | 70 kanoner, hvorav: Nedre dekk: 26 24-punds kanoner Øvre dekk: 26 18-punds kanoner Skansen og bakken: 18 8-punds kanoner | ||
| Mannskap | 677 | ||
«Dronning Juliane Marie» var et tremastet linjeskip sjøsatt den 12. oktober 1752 i Nyholmen fra sin slipp. Krigsskipet som hadde gode seilegenskaper, var bestykket med 70 kanoner i den andre klassen av 90-70-60-50-40-30-18 rangeringen på samtidige orlogsfartøyer etter antall kanoner. «Dronning Juliane Marie» som en suksess ble etterfulgt av tre skip med samme dimensjon og deplasement, bygd av den kontroversielle skipskonstruktør Laurent Barbé som kom fra Frankrike.
Barbé som overtok posten etter Knud N. Benstrup og D. Thura som ansvarlige skipsbygger i det kongelige orlogsverftet på Nyholmen, skulle vise seg å være kontroversielt som fabrikmester ettersom hans første skipet, «Elephanten» sjøsatt i 1741 som det første av planlagte «normalskiper» innenfor den andre klassen, vist seg å være mindre vellykket enn ventet. Konstruktionskommissionen som hadde planlagt en skipsklasse basert på Barbés design, måtte deretter ha noe mindre 70-kanoners linjeskip under bygging på mellom 1152 og 1159 lester i deplasement.[1] Flåtesjefen, grev Danneskiold-Samsøe, beskyttet Barbé fram til han ble fjernet etter tronskiftet i 1746. Barbé som hadde nektet å samarbeide med komiteen, fikk avskjed i 1747, samtidige tegninger ble beslaglagt.[2] Barbé døde i 1754, men da hadde komiteen fullførte byggingen av «Dronning Juliane Marie» under tilsyn av den nye skipskonstruktør Andreas Turesen.
Det nye skipet fikk navn etter dronning Juliane Marie som hadde giftet seg med den dansk-norske kongen Frederik V den 8. juli 1752. Allerede ved sjøsettingen den 12. oktober det samme året ble linjeskipet døpt etter den nye dronningen. Ettersom «Dronning Juliane Marie» først og fremst var bygd etter franske konstruksjonsprinsipper, hadde det meget gode egenskaper under seil, til tross for at tegningen var tatt fra «Elephanten» med mindre endringer.[3] Mens «Elephanten» hadde et deplasement på 1279 lester og var større med lengde på 53,1 meter, var «Dronning Juliane Marie» og hennes søsterskip «Cronprintzen», «Danmark» og «Elephanten» på 1159 lester med lengde på 51,5 m.
«Dronning Juliane Marie» var utrustet flere ganger under den europeiske syvårskrigen (1756–1763) som så en rekke kriser for Danmark-Norge, blant annet den russiske trusselen mens Peter III var tsar. I 1757 inngikk det i en eskadre som beskyttet konvoier i Nordsjøen mens det hersket krig mellom de sterke sjømakter som Storbritannia og Frankrike. I 1759 lå det utrustet i beredskap i Københavns Red, og var sammen med hovedflåten med flaggskipet «Fridericus Quintus» til sjøs utenfor kysten av Mecklenburg i juni til august 1762. Den dansk-norske flåtens nærværet hindret den russiske hæren fra å komme raskere framover, og dermed avverget krigen i forveien av statskuppet av Katarina II.
I 1769 var «Dronning Juliane Marie» utrustet for en eskadre som krysset i Østersjøen. Skipet i mer fredeligere tid normalt var i opplag i Flådens Leje utenfor Nyholmen fram til det ble tatt ut av flåtelisten og opphugd i 1788-1789. Søsterskipene hadde også en aktiv karriere i likehet med «Dronning Juliane Marie», men det siste i klassen som ble sjøsatt i 1769, «Elephanten», skulle se et ekte sjøslag mot britene under slaget på Reden den 2. april 1801 etter å ha blitt utrangert og ombygd til et blokkskip.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hans Christian Bjerg og John Erichsen: Danske Orlogsskibe 1690-1860 1980 ISBN 87-15-06956-7
- Henrik Christiansen: Orlogsflådens skibe gennem 500 år 2010 ISBN 978-87-89022-78-9