Codex Leningradensis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Codex Leningradensis dateres helt til år 1008 e.Kr.

Codex Leningradensis, eller leningradkodeksen som vi kan kalle den på norsk, er et av de eldste manuskriptene som finnes over hele Det gamle testamente. Manuskriptet er datert til år 1008 og er trolig skrevet i Kairo. Manuskriptet er skrevet på hebraisk, gjort i såkalt Tiberias masoretisk tekst som brukes i Tanákh.

Trolig er Codex Aleppo opphavet til leningradkodeksen og således eldre (kanskje fra 920-tallet) enn denne, men deler av aleppokodeksen har vært savnet siden 1947. Det gjør leningradkodeksen til det eldste eksisterende manuskript som inneholder hele Det gamle testamente. Som sådan er det viktig i all kristen og jødisk religionsforskning.

Originalen befinner seg i Saltykov-Shchedrin (Nasjonalbiblioteket i Russland) i St. Petersburg, der det har blitt oppbevart siden midten av 1800-tallet. Man tror at det opprinnelig ble skrevet i Kairo.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]