Hopp til innhold

Hjerneflukt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den teoretiske fysikeren Albert Einstein, som immigrerte til USA for å unnslippe naziforfølgelse, er et eksempel på hjerneflukt som et resultat av politisk endring.

Hjerneflukt eller menneskelig kapitalflukt er en betegnelse på migrasjonsstrømmen av høyt utdannede personer fra utviklingsland til i-land. Hjerneflukt tapper ofte fattige land for kompetanse landet selv har behov for. De sektorene som er hardest rammet er helse og informasjons- og kommunikasjonsteknologi, men fenomenet omfatter alle fag, og forsterker problemene med å bygge opp forvaltning, utdanning og tjenesteproduksjon i utviklingslandene.

Nettofordelene ved menneskelig kapitalflukt for mottakerlandet blir noen ganger referert til som en «hjernegevinst», mens nettokostnadene for avsenderlandet noen ganger refereres til som «hjerneflukt».[1] I yrker med et overskudd av nyutdannede, kan innvandring av utenlandsk fagfolk med avansert utdannelse forverre undersysselsettingen av innenlandske nyutdannede,[2] mens utvandring fra et område med overskudd av utdannede mennesker fører til bedre muligheter for de som er igjen. Men utvandring kan skape problemer for hjemlandet dersom de best trente menneskene er mangelvare der.

Forskning viser at det er betydelige økonomiske fordeler av hjerneflukt for migrantene selv og for mottakerlandet.[3][4] Virkningen på opprinnelseslandet er mindre enkel eller entydig ved forskning som tyder på at virkningen kan være A: positiv,[5][6] B: negativ,[7][8] eller C: blandet.[9][10] Forskning tyder også på at emigrasjon, pengeoverføringer og returmigrasjon kan ha en positiv innvirkning på demokratisering og på kvaliteten på politiske institusjoner i opprinnelseslandet.[11][12]

Former av hjerneflukt

[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere former for menneskelig kapitalflukt eller hjerneflukt:

  • Organisatorisk: Flukten av talentfulle, kreative og høyt kvalifiserte medarbeidere fra store selskaper som oppstår når ansatte oppfatter retningen og ledelsen til selskapet som regressiv, ustabil eller stillestående, og dermed ute av stand til å tilfredsstille sine personlige og profesjonelle ambisjoner.
  • Geografisk: Flykten til høyt trente individer og høyskolekandidater fra deres bostedsområde.
  • Industriell: Bevegelse av tradisjonelt kvalifiserte arbeidere fra en sektor av en industri til en annen.

Som med annen menneskelig migrasjon, anses det sosiale miljøet ofte for å være en sentral årsak til dette befolkningsskiftet. I de landene de reiser ifra fører mangel på muligheter, politisk ustabilitet eller undertrykkelse, økonomisk depresjon, helserisiko og mer (push-faktorer)[13] til menneskelig kapitalflukt, mens vertsland vanligvis tilbyr rike muligheter, politisk stabilitet og frihet, en utviklet økonomi og bedre levekår (pull-faktorer)[13] som tiltrekker seg talent. På individnivå kan familiepåvirkninger (for eksempel slektninger som bor i utlandet), samt personlige preferanser, karriereambisjoner og andre motiverende faktorer vurderes.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Baptiste, Nathalie (25. februar 2014): «Brain Drain and the Politics of Immigration», Foreign Policy In Focus. Institute for Policy Studies. Sitat: «The migration of highly skilled workers can pay dividends for immigrants and their employers, but it produces losers as well.»
  2. ^ Birrell, Bob (8. mars 2016): «Australia's Skilled Migration Program: Scarce Skills Not Required» (PDF), The Australian Population Research Institute, Monash University.
  3. ^ di Giovanni, Julian; Levchenko, Andrei A.; Ortega, Francesc (1. februar 2015): «A Global View of Cross-Border Migration» (PDF), Journal of the European Economic Association. 13 (1): 168–202. doi:10.1111/jeea.12110. hdl:10230/22196. ISSN 1542-4774. S2CID 3465938
  4. ^ Biavaschi, Constanza et al (7. oktober 2016): «The Gain from the Drain - Skill-biased Migration and Global Welfare» (PDF), CReAM, Centre for Research & Analysis of Migration, University College London, CPD 24/16
  5. ^ Tomohara, A. (2020): «Do migration networks worsen trade deficit? Evidence from the United States and Germany», World Economy. 44 (6): 1720–1739. doi:10.1111/twec.13042. S2CID 224975874.
  6. ^ Abarcar, Paolo; Theoharides, Caroline (2021): Medical Worker Migration and Origin-Country Human Capital: Evidence from U.S. Visa Policy, The Review of Economics and Statistics: 1–46. doi:10.1162/rest_a_01131. ISSN 0034-6535. S2CID 243480631.
  7. ^ Collier, P. (12. januar 2004): «Africa's Exodus: Capital Flight and the Brain Drain as Portfolio Decisions», Journal of African Economies. 13 (suppl_2): ii15–ii54. doi:10.1093/jae/ejh042. ISSN 1464-3723.
  8. ^ Quamruzzaman, Amm (desember 2020): «Exploring the Impact of Medical Brain Drain on Child Health in 188 Countries over 2000–2015». Societies. 10 (4): 73. doi:10.3390/soc10040073
  9. ^ Docquier, Frédéric; Rapoport, Hillel (12. januar 2009): «Documenting the Brain Drain of "La Crème de la Crème"», Jahrbücher für Nationalökonomie und Statistik (på tysk). 229 (6): 679–705. doi:10.1515/jbnst-2009-0603. ISSN 2366-049X. S2CID 55779929.
  10. ^ Li, Xiaoyang; McHale, John; Zhou, Xuan (2017): «Does Brain Drain Lead to Institutional Gain?», The World Economy. 40 (7): 1454–1472. doi:10.1111/twec.12407. ISSN 1467-9701. S2CID 21402169.
  11. ^ Barsbai, Toman; Rapoport, Hillel; Steinmayr, Andreas; Trebesch, Christoph (2017): «The Effect of Labor Migration on the Diffusion of Democracy: Evidence from a Former Soviet Republic» (PDF), American Economic Journal: Applied Economics. 9 (3): 36. doi:10.1257/app.20150517. hdl:10419/83491. S2CID 4973898
  12. ^ Ivlevs, Artjoms; King, Roswitha M. (2017): «Does emigration reduce corruption?», Public Choice. 171 (3–4): 389–408. doi:10.1007/s11127-017-0442-z
  13. ^ a b Dodani, Sunita; LaPorte, Ronald E. (november 2005): «Brain drain from developing countries: how can brain drain be converted into wisdom gain?», J R Soc Med. 98 (11): 487–491. doi:10.1177/014107680509801107. PMC 1275994. PMID 16260795.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Odden, Guro Hortemo (høst 2010):Hjerneflukt til Norge (PDF), Norges normative ansvar ved rekrutering av helsepersonell fra fattige land, Masteroppgave i statsvitenskap, Universitetet i Oslo

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hjerneflukt&oldid=23737745»