Dagligtale
Dagligtale er det språket som blir brukt i det daglige liv. Dette er det språket som har høyest[trenger referanse] kommunikasjonspotensial, det blir brukt til uformelle, private situasjoner der høyspråk (med sine formelle egenskaper) setter for strenge grenser for uttrykksmulighetene.
Dagligtale utføres vanligvis muntlig og i person-til-personkommunikasjon. Både gester, mimikk og tonefall vil derfor støtte opp under kommunikasjonen. Situasjonen vil også tillate umiddelbar feedback, noe som kan trengs dersom deltakerne ikke er i besittelse av samme vokabular (kommer fra samme område).
Dagligtalen følger ofte andre normer enn de som gjelder for ett skriftspråk. En kan allikevel ikke si at slike avvik er «ukorrekte». Dette kan virke problematisk for legfolk fordi grammatikker og ordbøker tar lite hensyn til dagligtale, de vil derfor ofte tro at det er «galt» språk. Noen steder, som for eksempel i Bergen, er dagligtalen og dialekten gjort til gjenstand for større ord- og vendingslister. En slik blir punktvis presentert i begge bergensavisene med forklaringer.
«Dialekt» og «dagligtale» er ikke synonymer.