Yang Rongguo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Yang Rongguo
Født1907[1]Rediger på Wikidata
Død1978[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseFilosof, historiker, universitetslærer Rediger på Wikidata
PartiKinas kommunistparti
NasjonalitetKina

Yang Rongguo (kinesisk: 杨荣国, pinyin: Yáng Róngguó, født 1907 i Kina, død 1978) var en kinesisk akademiker og filosof som var involvert i kampanjen Kritiser Lin, kritiser Konfucius under kulturrevolusjonen.

Yang ble kjent som Konfuciuskjenner med en publikasjon om Konfucius i 1947 som ble revidert og utgitt på nytt i 1973.[2] Under kulturrevolusjonen var han professor ved Zhongshanuniversitetet. Han publiserte en artikkel den 7. juli 1973 i «Folkets Dagblad» om «Konfucius – en tenker som sta opprettholdt slavesystemet»[3] Denne artikkelen sammen med gjenutgivelsen av hans gamle arbeid, gjorde ham til en prominent skikkelse. Han begynte å koble sammen Lin Biao, den falne kommunistleder som nå var blitt stemplet som «høyreavviker», og Konfucius, som man hadde drevet kampanjer imot i flere år. Yang generaliserte inn i dette bildet også folk som Liu Shaoqi og andre utrenskede ledere som Konfuciusdisipler.[4] Konfucius ble nå en mer fremstående målskive enn noensinne, og var en stand-in for statsminister Zhou Enlai, som ikke ble kritisert ved navns nevnelse. Blant Yang Rongguos poenger var at Konfucius hadde motarbeidet sosiale endringer på sin tid, og at Zhou Enlai hadde gjort lignende ting ved å arbeide for å få rehabilitert utrenskede medlemmer av Det kinesiske kommunistparti i 1972, som for eksempel Deng Xiaoping.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b NUKAT, oppført som Rongguo Yang, NUKAT autoritetspost n2013051675[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Vivienne Teoh: «The Reassessment of Confucius and the Relationships Among Concepts, Language, and Class in Chinese Marxism 1947-1977: A Study in the Thought of Feng Youlan and Yang Rongguo on the Scope of Benevolence», i Modern China, Vol II. No. 3, July 1985, s. 351.
  3. ^ Roderick MacFarquhar og Michael Schoenhals: Mao's Last Revolution, Cambridge, MA: Harvard University Press, 2006, s. 367.
  4. ^ A. James Gregor og Maria Hsia Chang. «Anti-Confucianism: Mao's Last Campaign», i Asian Survey, Vol. XIX, No. 11, 1077.
  5. ^ MacFarquhar og Schoenhals, s. 370