Retrieving 50 pages from wikipedia:no.
>>> Adjø solidaritet <<<
@@ -42 +42 @@
- Magnus Nikolaisen i nettmagasinet [[Montages]] skrev følgende om filmen i 2010: «Vi møter gamle 68′ere som i det fyller 40 år har mektige stillinger et samfunn de selv ville styrte. De sliter med indre tanker og problemer grunnet konflikten mellom deres gamle idealer og deres levesett – har de sviktet idealene og feiget ut eller har de blitt klokere med alderen og innsett at de tok feil og at opprørene var til ingen nytte? I filmen blir de gjenlevende kommunistene kroppsliggjort gjennom pasientene ved mentalsykehusene hvor filmens ene hovedperson er overlege. Samtidig som vi følger ungdommenes kamp mellom fascister og pønkere. Dette er tydelige signaler på hvordan filmen prøver å uttrykke at kampsakene skiftes, men kampene består».<ref name="montages"/> Nikolaisen skrev videre at: «Filmens scenografi er fantastisk, den er veldig ekspressiv og kanskje overdrevet, men den gir filmen temperatur, gnist og tydelighet – og det florerer av symbolikk. Filmen er også veldig bra klippet, den makter å holde et rolig, men gradvis økende, tempo som passer utmerket til filmens manus».<ref name="montages"/>
+ Magnus Nikolaisen i nettmagasinet [[Montages]] skrev følgende om filmen i 2010: «Vi møter gamle 68′ere som i det fyller 40 år har mektige stillinger et samfunn de selv ville styrte. De sliter med indre tanker og problemer grunnet konflikten mellom deres gamle idealer og deres levesett – har de sviktet idealene og feiget ut eller har de blitt klokere med alderen og innsett at de tok feil og at opprørene var til ingen nytte? I filmen blir de gjenlevende kommunistene kroppsliggjort gjennom pasientene ved mentalsykehusene hvor filmens ene hovedperson er overlege. Samtidig som vi følger ungdommenes kamp mellom fascister og pønkere. Dette er tydelige signaler på hvordan filmen prøver å uttrykke at kampsakene skiftes, men kampene består».<ref name="montages" /> Nikolaisen skrev videre at: «Filmens scenografi er fantastisk, den er veldig ekspressiv og kanskje overdrevet, men den gir filmen temperatur, gnist og tydelighet – og det florerer av symbolikk. Filmen er også veldig bra klippet, den makter å holde et rolig, men gradvis økende, tempo som passer utmerket til filmens manus».<ref name="montages" />
@@ -44 +44 @@
- Filmen ble påbegynt allerede i 1983.<ref name="aft130385"/> 83 profesjonelle skuespillere medvirker i den.<ref name="aft130385"/> Dette var den første filmen i Skandinavia som brukte digital lydteknikk fra starten av.<ref name="aft130385">Aftenposten aften - Ny film på nytt lerret (13.3.1985, s.15)</ref>
+ Filmen ble påbegynt allerede i 1983.<ref name="aft130385" /> 83 profesjonelle skuespillere medvirker i den.<ref name="aft130385" /> Dette var den første filmen i Skandinavia som brukte digital lydteknikk fra starten av.<ref name="aft130385">Aftenposten aften - Ny film på nytt lerret (13.3.1985, s.15)</ref>
@@ -151 +151 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Afrika <<<
@@ -684 +684 @@
- Tabellen viser at gruppen muslimer forventes og ha den største fremgangen frem mot 2050 - og de vil forøvrig være den eneste gruppen som øker sin andel på bekostning av de andre. Den kristne gruppen vil imidlertid fremdeles være den største og vil utgjøre godt over halvparten av befolkningen i 2050. Gruppen Afrikanske folkereligioner forventes å ha omtrent samme andel som i 2010. Dette er forøvrig den regionen i Pews undersøkelse som forventes ha den største befolkningsøkningen frem mot 2050.<ref name="pew2015"/>
+ Tabellen viser at gruppen muslimer forventes og ha den største fremgangen frem mot 2050 - og de vil forøvrig være den eneste gruppen som øker sin andel på bekostning av de andre. Den kristne gruppen vil imidlertid fremdeles være den største og vil utgjøre godt over halvparten av befolkningen i 2050. Gruppen Afrikanske folkereligioner forventes å ha omtrent samme andel som i 2010. Dette er forøvrig den regionen i Pews undersøkelse som forventes ha den største befolkningsøkningen frem mot 2050.<ref name="pew2015" />
@@ -1098 +1098 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Akademikerne <<<
@@ -48 +48 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Akershus <<<
@@ -72,10 +72,10 @@
- |12. [[Nes, Akershus|Nes]]<br/>
+ |12. [[Nes, Akershus|Nes]]<br />
- 13. [[Nesodden]]<br/>
+ 13. [[Nesodden]]<br />
- 14. [[Nittedal]]<br/>
+ 14. [[Nittedal]]<br />
- 15. [[Oppegård]]<br/>
+ 15. [[Oppegård]]<br />
- 16. [[Rælingen]]<br/>
+ 16. [[Rælingen]]<br />
- 17. [[Skedsmo]]<br/>
+ 17. [[Skedsmo]]<br />
- 18. [[Ski (tettsted)|Ski]]<br/>
+ 18. [[Ski (tettsted)|Ski]]<br />
- 19. [[Sørum]]<br/>
+ 19. [[Sørum]]<br />
- 20. [[Ullensaker]]<br/>
+ 20. [[Ullensaker]]<br />
- 21. [[Vestby]]<br/>
+ 21. [[Vestby]]<br />
@@ -992 +992 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Aksjeselskap <<<
@@ -21 +21 @@
- <span id="ASA"/><!-- IKKE RØR FOREGÅENDE TEKST! DETTE ER FOR EN REDIRECT -->
+ <span id="ASA" /><!-- IKKE RØR FOREGÅENDE TEKST! DETTE ER FOR EN REDIRECT -->
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Alan Turing <<<
@@ -25 +25 @@
- |doktorgradsstudenter = [[Robin Gandy]]<ref name="mathgene"/>
+ |doktorgradsstudenter = [[Robin Gandy]]<ref name="mathgene" />
@@ -38 +38 @@
- *[[Fellow of the Royal Society|FRS]]<ref name="frs"/>}}
+ *[[Fellow of the Royal Society|FRS]]<ref name="frs" />}}
@@ -46 +46 @@
- <ref name="AFP"/>
+ <ref name="AFP" />
@@ -63 +63 @@
- I 2009 brakte [[Storbritannias premierministre|Storbritannias statsminister]] [[Gordon Brown]] en offentlig unnskyldning på vegne av den britiske stat for «den forferdelige måten han ble behandlet på». [[Dronning Elizabeth II|Dronning Elizabeth]] innvilget posthum [[benådning]] i 2013.<ref name="BBC-pardon24Dec"/><ref name="turingpardoncryptome24dec2013">{{cite web|url=http://cryptome.org/2013/12/turing-pardon.pdf|title=(Archived copy of) Royal Pardon for Alan Turing}}</ref><ref name="turingindependent24dec2013">{{cite news|url=http://www.independent.co.uk/news/uk/home-news/alan-turing-gets-his-royal-pardon-for-gross-indecency--61-years-after-he-poisoned-himself-9023116.html|title=Alan Turing gets his royal pardon for 'gross indecency' – 61 years after he poisoned himself|work=The Independent|date=23. desember 2013|author=Oliver Wright|location=London}}</ref>
+ I 2009 brakte [[Storbritannias premierministre|Storbritannias statsminister]] [[Gordon Brown]] en offentlig unnskyldning på vegne av den britiske stat for «den forferdelige måten han ble behandlet på». [[Dronning Elizabeth II|Dronning Elizabeth]] innvilget posthum [[benådning]] i 2013.<ref name="BBC-pardon24Dec" /><ref name="turingpardoncryptome24dec2013">{{cite web|url=http://cryptome.org/2013/12/turing-pardon.pdf|title=(Archived copy of) Royal Pardon for Alan Turing}}</ref><ref name="turingindependent24dec2013">{{cite news|url=http://www.independent.co.uk/news/uk/home-news/alan-turing-gets-his-royal-pardon-for-gross-indecency--61-years-after-he-poisoned-himself-9023116.html|title=Alan Turing gets his royal pardon for 'gross indecency' – 61 years after he poisoned himself|work=The Independent|date=23. desember 2013|author=Oliver Wright|location=London}}</ref>
@@ -251 +251 @@
- I tillegg hadde Turing akseptert sin dom og behandling med godt mot. Han hadde ikke vist tegn på depresjon før hendelsen, tvert imot hadde han satt opp en liste over gjøremål som skulle iverksettes etter den helgen.<ref name = "Copeland"/>
+ I tillegg hadde Turing akseptert sin dom og behandling med godt mot. Han hadde ikke vist tegn på depresjon før hendelsen, tvert imot hadde han satt opp en liste over gjøremål som skulle iverksettes etter den helgen.<ref name = "Copeland" />
@@ -263 +263 @@
- Tre bemerkelsesverdige artikler ble skrevet før krigen om tre matematiske emner. Disse viser kvaliteten på det arbeidet som kunne ha blitt utført om han hadde bestemt seg for å arbeide med noen av de viktige problemstillingene på den tiden. For sitt arbeide for Foreign Office (utenlandskontoret) fikk han utmerkelsen OBE.<ref name="frs"/>
+ Tre bemerkelsesverdige artikler ble skrevet før krigen om tre matematiske emner. Disse viser kvaliteten på det arbeidet som kunne ha blitt utført om han hadde bestemt seg for å arbeide med noen av de viktige problemstillingene på den tiden. For sitt arbeide for Foreign Office (utenlandskontoret) fikk han utmerkelsen OBE.<ref name="frs" />
@@ -369 +369 @@
- Petisjonen mottok mer enn 30.000 underskifter.<ref name="PMapology"/><ref>BAre britiske borgere kunne delta.</ref> Statsminister [[Gordon Brown]] aksepterte petisjonen og uttrykte en offentlig unnskyldning den 10. september 2009 der han beskrev behandlingen av Turing og betegnet den som «forferdelig»:<ref name="PMapology">{{cite news
+ Petisjonen mottok mer enn 30.000 underskifter.<ref name="PMapology" /><ref>BAre britiske borgere kunne delta.</ref> Statsminister [[Gordon Brown]] aksepterte petisjonen og uttrykte en offentlig unnskyldning den 10. september 2009 der han beskrev behandlingen av Turing og betegnet den som «forferdelig»:<ref name="PMapology">{{cite news
@@ -374 +374 @@
- På vegne av den britiske regjering, og alle oss som lever i frihet takket være Alans innsats er vi stolte av å kunne si: vi beklager, du fortjente det så mye bedre.<ref name="PMapology"/><ref>[http://www.cs.auckland.ac.nz/~ian/TuringApology.html Full text of the Prime Minister's apology].</ref>
+ På vegne av den britiske regjering, og alle oss som lever i frihet takket være Alans innsats er vi stolte av å kunne si: vi beklager, du fortjente det så mye bedre.<ref name="PMapology" /><ref>[http://www.cs.auckland.ac.nz/~ian/TuringApology.html Full text of the Prime Minister's apology].</ref>
@@ -416 +416 @@
- Dette tilfellet er spesielt. Vanligvis blir benådning bare gitt der en person er teknisk uskyldig og en anmodning har blitt fremsatt av familien eller en annen nærstående part. Ingen av disse betingelsene er oppfylt i tilfellet Turing.<ref name = grauniad>
+ Dette tilfellet er spesielt. Vanligvis blir benådning bare gitt der en person er teknisk uskyldig og en anmodning har blitt fremsatt av familien eller en annen nærstående part. Ingen av disse betingelsene er oppfylt i tilfellet Turing.<ref name="grauniad">
@@ -482 +482 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Algerie <<<
@@ -58 +58 @@
- [[De islamske erobringene|Den arabiske invasjonen]], som på 700-tallet strakk seg helt inn i [[Spania]], la under seg Numidias kystområder men ennå ikke fjellområdere i innlandet. Araberne blandet seg med berberne, og i hele området fikk det [[Arabisk|arabiske språket]] og den [[arabisk kultur|arabiske kulturen]] stadig større innflytelse. Kalifen i [[Kairo]] sendte på 1000-tallet to arabiske stammer for å knekke opprørske krefter i Maghreb, og hele området lå til slutt under arabisk styre. Mellom 1152 og 1269 erobret [[almohadene]] hele landet. Da den siste islamske festningen i Spania falt for kristne styrker i 1492, søkte de spanske [[Maurere|maurerne]] tilflukt i Algerie – den tredje arabiske invasjonen av landet. De kristne i Spania forfulgte de flyktende maurerne og erobret flere festninger og byer. [[Det osmanske rike|Osmanske]] styrker kom til unsetning med det resultat at Algerie ble underlagt den osmanske sultanen. Hele Algerie hadde på denne tiden kommet inn under den arabiske og islamske kulturkretsen; bare i noen deler av landet levde isolerte folkestammer, som [[Kabyler|kabylene]] og [[tuareg]]ene, utenfor den nye samfunnsordningen.<ref name="SNLhist"/>
+ [[De islamske erobringene|Den arabiske invasjonen]], som på 700-tallet strakk seg helt inn i [[Spania]], la under seg Numidias kystområder men ennå ikke fjellområdere i innlandet. Araberne blandet seg med berberne, og i hele området fikk det [[Arabisk|arabiske språket]] og den [[arabisk kultur|arabiske kulturen]] stadig større innflytelse. Kalifen i [[Kairo]] sendte på 1000-tallet to arabiske stammer for å knekke opprørske krefter i Maghreb, og hele området lå til slutt under arabisk styre. Mellom 1152 og 1269 erobret [[almohadene]] hele landet. Da den siste islamske festningen i Spania falt for kristne styrker i 1492, søkte de spanske [[Maurere|maurerne]] tilflukt i Algerie – den tredje arabiske invasjonen av landet. De kristne i Spania forfulgte de flyktende maurerne og erobret flere festninger og byer. [[Det osmanske rike|Osmanske]] styrker kom til unsetning med det resultat at Algerie ble underlagt den osmanske sultanen. Hele Algerie hadde på denne tiden kommet inn under den arabiske og islamske kulturkretsen; bare i noen deler av landet levde isolerte folkestammer, som [[Kabyler|kabylene]] og [[tuareg]]ene, utenfor den nye samfunnsordningen.<ref name="SNLhist" />
@@ -63,3 +63,3 @@
- Da almohadenes dynasti ble oppløst på midten av 1200-tallet, fikk Maghreb-regionen den tredelingen som vi kjenner i dag med statene Marokko, Tunisia og Algerie. Algerie som [[nasjonalstat]], med de geografiske grensene som landet har i dag, kom imidlertid til først under det franske koloniveldet. Den franske erobringen av Algerie begynte i 1830 da mye av kysten ble okkupert. Mot en invasjonsstyrke på cirka {{formatnum:38000}} menn ble det organisert motstand under ledelse av [[Abd al-Qādir]]. Han ledet rundt {{formatnum:12000}} menn i kamp mot franskmennene i vestre Algerie i 1832, og mange algirere ser i dag på ham som den symbolske grunleggeren av nasjonen. Under Abd al-Qādirs ledelse ble det bygget en algirsk stat, relativt selvstendig fra det osmanske riket, som omfattet mesteparten av det vestre og sentrale Algerie. I 1839 erklærte han ''[[jihad]]'', hellig krig, mot de vantro inntrengerne, noe som innebar begynnelsen til slutten på Abd al-Qādirs militære framgang. Franskmennene svarte med å sende {{formatnum:100000}} soldater over [[Middelhavet]], og Abd al-Qādir ble i 1847 tvunget til å gi opp motstanden. Et nytt opprør på 1870-tallet, ledet av Abd al-Qādirs sønn, ble også slått ned.<ref name="SNLhist"/>
+ Da almohadenes dynasti ble oppløst på midten av 1200-tallet, fikk Maghreb-regionen den tredelingen som vi kjenner i dag med statene Marokko, Tunisia og Algerie. Algerie som [[nasjonalstat]], med de geografiske grensene som landet har i dag, kom imidlertid til først under det franske koloniveldet. Den franske erobringen av Algerie begynte i 1830 da mye av kysten ble okkupert. Mot en invasjonsstyrke på cirka {{formatnum:38000}} menn ble det organisert motstand under ledelse av [[Abd al-Qādir]]. Han ledet rundt {{formatnum:12000}} menn i kamp mot franskmennene i vestre Algerie i 1832, og mange algirere ser i dag på ham som den symbolske grunleggeren av nasjonen. Under Abd al-Qādirs ledelse ble det bygget en algirsk stat, relativt selvstendig fra det osmanske riket, som omfattet mesteparten av det vestre og sentrale Algerie. I 1839 erklærte han ''[[jihad]]'', hellig krig, mot de vantro inntrengerne, noe som innebar begynnelsen til slutten på Abd al-Qādirs militære framgang. Franskmennene svarte med å sende {{formatnum:100000}} soldater over [[Middelhavet]], og Abd al-Qādir ble i 1847 tvunget til å gi opp motstanden. Et nytt opprør på 1870-tallet, ledet av Abd al-Qādirs sønn, ble også slått ned.<ref name="SNLhist" />
- På samme måte som de britiske koloniene [[Kenya]] og [[Rhodesia]], de portugisiske koloniene [[Angola]] og [[Mosambik]], og [[Sør-Afrika]], ble Algerie en nybyggerkoloni. Ingen annen koloni i Afrika fikk så mange europeiske bosettere som Algerie. I 1850 var omkring {{formatnum:130000}} franskmenn bosatt i landet, og ved slutten av 1800-tallet over en halv million. Da hadde Algerie blitt en fransk provins, og nybyggerne fikk rett å velge sine egne representanter til [[Frankrikes nasjonalforsamling|nasjonalforsamlingen]] i [[Paris]]. Den store majoriteten av alle algirere ble Frankrikes undersåtter og ble utsatt for omfattende diskriminering uten noen politiske rettigheter.<ref name="SNLhist"/>
+ På samme måte som de britiske koloniene [[Kenya]] og [[Rhodesia]], de portugisiske koloniene [[Angola]] og [[Mosambik]], og [[Sør-Afrika]], ble Algerie en nybyggerkoloni. Ingen annen koloni i Afrika fikk så mange europeiske bosettere som Algerie. I 1850 var omkring {{formatnum:130000}} franskmenn bosatt i landet, og ved slutten av 1800-tallet over en halv million. Da hadde Algerie blitt en fransk provins, og nybyggerne fikk rett å velge sine egne representanter til [[Frankrikes nasjonalforsamling|nasjonalforsamlingen]] i [[Paris]]. Den store majoriteten av alle algirere ble Frankrikes undersåtter og ble utsatt for omfattende diskriminering uten noen politiske rettigheter.<ref name="SNLhist" />
@@ -69,3 +69,3 @@
- [[Avkolonisering]]en av Algerie ble det blodigste kapittelet i afrikansk kolonihistorie. På 1950-tallet ble både Marokko og Tunisia selvstendige stater, men Frankrike ville ikke gi slipp på Algerie, som hadde store naturressurser og var tett sammenknyttet med den franske økonomien. Underkuelsen førte til at motstandsbevegelsen 1954 gikk sammen i ''[[Front de Libération Nationale]]'' (FLN), og begynte å føre geriljakrig for å befri landet. To år senere hadde frigjøringsbevegelsen etablert frigjorte soner som de kunne operere fra. På denne tiden kunne frigjøringsbevegelsen mønstre omkring {{formatnum:15000}} soldater, mens franskmennene hadde satt inn {{formatnum:200000}}. På det meste hadde Frankrike en halv million soldater i Algerie, og satte inn alle ressurser på å vinne krigen etter [[Den første indokinesiske krig|det smertefulle nederlaget]] i [[Indokina]]. Etter at franskmennene satte opp et elektrisk gjerde ved grensen til Tunisia og la ut {{formatnum:900000}} [[landmine]]r i grenseområdere, hadde FLN vansker med å forsørge troppene. Franskmennene forflyttet til og med mellom en og to millioner algirere fra sine hjem til "konsentrasjonssentre" for å avskjære kontakten mellom sivilbefolkningen og geriljaen. FLN-ledelsen hadde etablert en provisorisk regjering i utlandet, ''Gouvernement de la république algerienne'' (GPRA), og begynt å bygge opp en hær.<ref name="SNLhist"/>
+ [[Avkolonisering]]en av Algerie ble det blodigste kapittelet i afrikansk kolonihistorie. På 1950-tallet ble både Marokko og Tunisia selvstendige stater, men Frankrike ville ikke gi slipp på Algerie, som hadde store naturressurser og var tett sammenknyttet med den franske økonomien. Underkuelsen førte til at motstandsbevegelsen 1954 gikk sammen i ''[[Front de Libération Nationale]]'' (FLN), og begynte å føre geriljakrig for å befri landet. To år senere hadde frigjøringsbevegelsen etablert frigjorte soner som de kunne operere fra. På denne tiden kunne frigjøringsbevegelsen mønstre omkring {{formatnum:15000}} soldater, mens franskmennene hadde satt inn {{formatnum:200000}}. På det meste hadde Frankrike en halv million soldater i Algerie, og satte inn alle ressurser på å vinne krigen etter [[Den første indokinesiske krig|det smertefulle nederlaget]] i [[Indokina]]. Etter at franskmennene satte opp et elektrisk gjerde ved grensen til Tunisia og la ut {{formatnum:900000}} [[landmine]]r i grenseområdere, hadde FLN vansker med å forsørge troppene. Franskmennene forflyttet til og med mellom en og to millioner algirere fra sine hjem til "konsentrasjonssentre" for å avskjære kontakten mellom sivilbefolkningen og geriljaen. FLN-ledelsen hadde etablert en provisorisk regjering i utlandet, ''Gouvernement de la république algerienne'' (GPRA), og begynt å bygge opp en hær.<ref name="SNLhist" />
- Frankrike fikk imidlertid det militære overtaket og drev geriljaen på retrett. Til tross for den militære framgangen vokste motstanden mot krigen i Frankrike, og i Algerie fikk FLN stadig større oppslutning. Da general [[Charles de Gaulle]] ble fransk president i 1958, begynte han å lete etter en måte å komme ut av krigen på. I 1961 gjorde den europeiske minoriteten i Algerie [[Statskuppet i Alger|et kuppforsøk støttet av franske generaler]], men dette ble slått ned. Forhandlinger om våpenhvile i [[Sveits]] begynte i april 1961. De var vanskelige og ble avbrutt flere ganger, men førte til slutt fram til en fredsavtale som ble bekreftet ved en folkeavstemning i Frankrike, der 90,7% av stemmene støttet de Gaulles politikk.<ref name="SNLhist"/> Krigen kostet mellom {{formatnum:300000}} og 1,5 millioner algirere livet.<ref>{{kilde bok|redaktør=Thomas Benjamin |tittel=Encyclopedia of Western Colonialism Since 1450 |år=2007 |utgiver=Macmillan Reference USA |utgivelsessted=Detroit |språk=engelsk |isbn=0-02-866085-4 |kommentar=libris 11360353 |side=34-35 |sitat=Some 300,000 Algerians were killed (the official Algerian figure would be 1 million or 1.5 million).}}</ref> {{formatnum:8000}} byer lå i ruiner, store områder lå brente og herjet, og over to millioner mennesker hadde blitt hjemløse.<ref name="SNLhist"/>
+ Frankrike fikk imidlertid det militære overtaket og drev geriljaen på retrett. Til tross for den militære framgangen vokste motstanden mot krigen i Frankrike, og i Algerie fikk FLN stadig større oppslutning. Da general [[Charles de Gaulle]] ble fransk president i 1958, begynte han å lete etter en måte å komme ut av krigen på. I 1961 gjorde den europeiske minoriteten i Algerie [[Statskuppet i Alger|et kuppforsøk støttet av franske generaler]], men dette ble slått ned. Forhandlinger om våpenhvile i [[Sveits]] begynte i april 1961. De var vanskelige og ble avbrutt flere ganger, men førte til slutt fram til en fredsavtale som ble bekreftet ved en folkeavstemning i Frankrike, der 90,7% av stemmene støttet de Gaulles politikk.<ref name="SNLhist" /> Krigen kostet mellom {{formatnum:300000}} og 1,5 millioner algirere livet.<ref>{{kilde bok|redaktør=Thomas Benjamin |tittel=Encyclopedia of Western Colonialism Since 1450 |år=2007 |utgiver=Macmillan Reference USA |utgivelsessted=Detroit |språk=engelsk |isbn=0-02-866085-4 |kommentar=libris 11360353 |side=34-35 |sitat=Some 300,000 Algerians were killed (the official Algerian figure would be 1 million or 1.5 million).}}</ref> {{formatnum:8000}} byer lå i ruiner, store områder lå brente og herjet, og over to millioner mennesker hadde blitt hjemløse.<ref name="SNLhist" />
@@ -75,5 +75,5 @@
- Den 3. juli 1962 ble Algerie selvstendig etter mer enn sju års krig. Ved krigens slutt bodde omkring {{formatnum:800000}} européere i landet, hvorav fire femdeler flyktet i all hast da den formelle selvstendigheten trådte i kraft. Blant dem var en stor del av landets ingeniører, administratorer og lærere; få algirere hadde fått noen form for høyere utdanning.<ref name="SNLhist"/>
+ Den 3. juli 1962 ble Algerie selvstendig etter mer enn sju års krig. Ved krigens slutt bodde omkring {{formatnum:800000}} européere i landet, hvorav fire femdeler flyktet i all hast da den formelle selvstendigheten trådte i kraft. Blant dem var en stor del av landets ingeniører, administratorer og lærere; få algirere hadde fått noen form for høyere utdanning.<ref name="SNLhist" />
- Nasjonalistbevegelsen ble raskt splittet. Sommeren 1962 ble kløften stadig større mellom eksilregjeringens statsminister [[Benyousef Ben Khedda]] og visestatsminister [[Ahmed Ben Bella]]. Etter valget til Algeries første nasjonalforsamling i september 1962 ble Ben Bella godkjent som statsminister. I 1963 ble FLN den eneste politiske organisasjonen. Samme år ble Ben Bella valgt til president, men han ble avsatt i et ublodig kupp i juni 1965. Forsvarsministeren, oberst [[Houari Boumedienne]], tok over, og nasjonalforsamlingen ble oppløst. I 1976 ble Boumedienne formelt utnevnt til president etter å ha blitt valgt som den eneste kandidaten. I desember 1978 døde Boumedienne, og hans etterfølgere ble utnevnt på FLN-kongressen i januar 1979. Det ble en kompromisskandidat, valgt etter sterkt påtrykk fra militæret, [[Benjedid Chadli]]. Han ble generalsekretær i partiet og valgt til president samme år. Under Boumedienne hadde Algerie framstått som et radikalt, sosialistisk land, men under Chadli slo man inn på en linje med større moderesjon og pragmatisme. Samme år som han ble valgt slapp han flere politiske fanger fri, blant dem den tidligere presidenten Ben Bella.<ref name="SNLhist"/>
+ Nasjonalistbevegelsen ble raskt splittet. Sommeren 1962 ble kløften stadig større mellom eksilregjeringens statsminister [[Benyousef Ben Khedda]] og visestatsminister [[Ahmed Ben Bella]]. Etter valget til Algeries første nasjonalforsamling i september 1962 ble Ben Bella godkjent som statsminister. I 1963 ble FLN den eneste politiske organisasjonen. Samme år ble Ben Bella valgt til president, men han ble avsatt i et ublodig kupp i juni 1965. Forsvarsministeren, oberst [[Houari Boumedienne]], tok over, og nasjonalforsamlingen ble oppløst. I 1976 ble Boumedienne formelt utnevnt til president etter å ha blitt valgt som den eneste kandidaten. I desember 1978 døde Boumedienne, og hans etterfølgere ble utnevnt på FLN-kongressen i januar 1979. Det ble en kompromisskandidat, valgt etter sterkt påtrykk fra militæret, [[Benjedid Chadli]]. Han ble generalsekretær i partiet og valgt til president samme år. Under Boumedienne hadde Algerie framstått som et radikalt, sosialistisk land, men under Chadli slo man inn på en linje med større moderesjon og pragmatisme. Samme år som han ble valgt slapp han flere politiske fanger fri, blant dem den tidligere presidenten Ben Bella.<ref name="SNLhist" />
- Chadlis politiske liberalisering førte til at [[ettpartistyre]]t ble opphevet i 1989. Nasjonalforsamlingen som ble valgt i 1987, satte i gang en liberaliseringsprosess som fikk vidtrekkende betydning både innen det politiske og det økonomiske livet. For første gang siden selvstendigheten i 1962 avholdt Algerie i juni 1990 frie lokale og regionale valg med deltagelse av mer enn ett parti. Denne demokratiske utviklingen i Algerie var den mest omfattende i den arabiske verden, og ble nøye fulgt av andre stater i [[Midtøsten]] og Nord-Afrika, ikke minst i Algeries naboland Marokko og Tunisia. En av årsakene til den store interessen for det algirske valget var den sterke posisjonen radikale islamske krefter hadde vunnet i det kriserammede algirske samfunnet. 11 partier stilte opp ved lokalvalgene i 1990, og ''[[Front islamique du salut]]'' (FIS), den islamske frigjøringsfronten, tok makten i de fleste kommuner og regioner. FIS fikk 55 % av stemmene og ble største parti i 853 av til sammen 1 500 lokale råd, mens FLN bare oppnådde 32 % av stemmene.<ref name="SNLhist"/>
+ Chadlis politiske liberalisering førte til at [[ettpartistyre]]t ble opphevet i 1989. Nasjonalforsamlingen som ble valgt i 1987, satte i gang en liberaliseringsprosess som fikk vidtrekkende betydning både innen det politiske og det økonomiske livet. For første gang siden selvstendigheten i 1962 avholdt Algerie i juni 1990 frie lokale og regionale valg med deltagelse av mer enn ett parti. Denne demokratiske utviklingen i Algerie var den mest omfattende i den arabiske verden, og ble nøye fulgt av andre stater i [[Midtøsten]] og Nord-Afrika, ikke minst i Algeries naboland Marokko og Tunisia. En av årsakene til den store interessen for det algirske valget var den sterke posisjonen radikale islamske krefter hadde vunnet i det kriserammede algirske samfunnet. 11 partier stilte opp ved lokalvalgene i 1990, og ''[[Front islamique du salut]]'' (FIS), den islamske frigjøringsfronten, tok makten i de fleste kommuner og regioner. FIS fikk 55 % av stemmene og ble største parti i 853 av til sammen 1 500 lokale råd, mens FLN bare oppnådde 32 % av stemmene.<ref name="SNLhist" />
@@ -82,9 +82,9 @@
- Det første frie valget på nasjonalforsamling skulle ha blitt avholdt i juni 1991, men ble innstilt etter en rekke voldsomme sammenstøt mellom politi og FIS-tilhengere. President Chadli satte inn hæren for å gjenopprette lov og orden, innførte unntakstilstand og utsatte valget til desember. I valgets første omgang vant FIS en klar seier foran ''[[Front des forces socialistes]]'' (FFS) og FLN; FIS fikk 188 plasser i den 450 plasser store nasjonalforsamlingen mot bare 16 for FLN og 26 for FFS. Til sammen 49 partier deltok i valget, som var todelt, og før den andre omgangen, i januar 1992, var utgangspunktet at FIS bare trengte 28 mandater til for å få majoritet. Utsiktene til et Algerie styrt som et [[teokrati]] av fundamentalistiske muslimer, og deres plan om å innføre islamsk lovgivning, fikk hæren og FLNs indre kjerne til å gripe inn før den andre valgomgangen. I januar 1992 kungjorde president Chadli, etter press fra forsvarets ledelse, at han gikk av. Deretter gikk regjeringen, og grunnloven ble opphevet. Nasjonalforsamlingen hadde allerede blitt oppløst. Et sikkerhetsråd ble satt til å styre landet, og dette rådet avlyste den andre valgomgangen og satte inn et råd å styre landet, ledet av [[Mohammad Boudiaf]]. I juni 1992 ble han myrdet, og ble etterfulgt av [[Ali Kafi]] som leder for rådet. 1994 ble forsvarsministern, general [[Liamine Zeroual]], utnevnt til ny president. Samme år satte militærrådet inn et nasjonalt overgangsråd som skulle fungere som nasjonalforsamling; det ble imidlertid boykottet av de største partiene, inklusive FIS og FLN.<ref name="SNLhist"/>
+ Det første frie valget på nasjonalforsamling skulle ha blitt avholdt i juni 1991, men ble innstilt etter en rekke voldsomme sammenstøt mellom politi og FIS-tilhengere. President Chadli satte inn hæren for å gjenopprette lov og orden, innførte unntakstilstand og utsatte valget til desember. I valgets første omgang vant FIS en klar seier foran ''[[Front des forces socialistes]]'' (FFS) og FLN; FIS fikk 188 plasser i den 450 plasser store nasjonalforsamlingen mot bare 16 for FLN og 26 for FFS. Til sammen 49 partier deltok i valget, som var todelt, og før den andre omgangen, i januar 1992, var utgangspunktet at FIS bare trengte 28 mandater til for å få majoritet. Utsiktene til et Algerie styrt som et [[teokrati]] av fundamentalistiske muslimer, og deres plan om å innføre islamsk lovgivning, fikk hæren og FLNs indre kjerne til å gripe inn før den andre valgomgangen. I januar 1992 kungjorde president Chadli, etter press fra forsvarets ledelse, at han gikk av. Deretter gikk regjeringen, og grunnloven ble opphevet. Nasjonalforsamlingen hadde allerede blitt oppløst. Et sikkerhetsråd ble satt til å styre landet, og dette rådet avlyste den andre valgomgangen og satte inn et råd å styre landet, ledet av [[Mohammad Boudiaf]]. I juni 1992 ble han myrdet, og ble etterfulgt av [[Ali Kafi]] som leder for rådet. 1994 ble forsvarsministern, general [[Liamine Zeroual]], utnevnt til ny president. Samme år satte militærrådet inn et nasjonalt overgangsråd som skulle fungere som nasjonalforsamling; det ble imidlertid boykottet av de største partiene, inklusive FIS og FLN.<ref name="SNLhist" />
- FIS var i utgangspunktet et ikke-voldelig parti, men det fikk støtte fra en rekke ulike grupperinger, blant annet militante islamske organisasjoner. Flere slike grupper sto på 1990-tallet for voldshandlinger som kan ha krevd så mange som {{formatnum:100000}} menneskeliv. Voldsaksjonene fra islamistiske grupper var spesielt utbredte på midten av 1990-tallet og avtok mot slutten av årtiet og etter sekelskiftet. Flere væpnede grupperinger sto bak voldskampanjen som først ble rettet mot utenlandske borgere, algirske intellektuelle og offentlige tjenestemenn, og etterhvert i tiltagande grad også mot andre borgere. Men også statens maktapparat – framfor alt sikkerhetsstyrkene – ble anklaget for voldshandlinger. Blant annet skal de ha vært ansvarlige for forsvinningen av et betydelig antall mennesker. Fremvoksten av den væpnede islamistiske motstanden mot Algeries sekulære regime kan spores tilbake til den militære tradisjonen fra frigjøringskrigen på 1950-tallet. De første, små gruppene så dagens lys tidlig på 1980-tallet, men det var først etter islamistenes valgseier i 1990 og det innstilte parlamentsvalget året etter at den væpnede opposisjonen vokste fram. Til å begynne med manifesterte motstanden mot regjeringen seg i omfattende demonstrasjoner i storbyene. Regjeringens overgrep mot FIS og andre islamske grupper begynte på alvor med arrestasjoner av en rekke sentrale FIS-ledere i januar–mars 1991 – deriblant valgte ordførere og medlemmer av parlamentet – samt omkring ti tusen partimedlemmer. Partiet ble forbudt den 3. mars 1991. Myndighetene førte en politikk som også på andre områder begrenset borgerrettighetene, blant annet i form av innskrenket presse- og organisasjonsfrihet.<ref name="SNLhist"/>
+ FIS var i utgangspunktet et ikke-voldelig parti, men det fikk støtte fra en rekke ulike grupperinger, blant annet militante islamske organisasjoner. Flere slike grupper sto på 1990-tallet for voldshandlinger som kan ha krevd så mange som {{formatnum:100000}} menneskeliv. Voldsaksjonene fra islamistiske grupper var spesielt utbredte på midten av 1990-tallet og avtok mot slutten av årtiet og etter sekelskiftet. Flere væpnede grupperinger sto bak voldskampanjen som først ble rettet mot utenlandske borgere, algirske intellektuelle og offentlige tjenestemenn, og etterhvert i tiltagande grad også mot andre borgere. Men også statens maktapparat – framfor alt sikkerhetsstyrkene – ble anklaget for voldshandlinger. Blant annet skal de ha vært ansvarlige for forsvinningen av et betydelig antall mennesker. Fremvoksten av den væpnede islamistiske motstanden mot Algeries sekulære regime kan spores tilbake til den militære tradisjonen fra frigjøringskrigen på 1950-tallet. De første, små gruppene så dagens lys tidlig på 1980-tallet, men det var først etter islamistenes valgseier i 1990 og det innstilte parlamentsvalget året etter at den væpnede opposisjonen vokste fram. Til å begynne med manifesterte motstanden mot regjeringen seg i omfattende demonstrasjoner i storbyene. Regjeringens overgrep mot FIS og andre islamske grupper begynte på alvor med arrestasjoner av en rekke sentrale FIS-ledere i januar–mars 1991 – deriblant valgte ordførere og medlemmer av parlamentet – samt omkring ti tusen partimedlemmer. Partiet ble forbudt den 3. mars 1991. Myndighetene førte en politikk som også på andre områder begrenset borgerrettighetene, blant annet i form av innskrenket presse- og organisasjonsfrihet.<ref name="SNLhist" />
- General Zeroual forsøkte en noe mer forsonende politikk da han tok over etter Kafi i 1994, men han beholdt som forsvarsminister kontrollen over de væpnede styrkene, og makten ble konsentrert hos en liten gruppe militære ledere. Zerouals politiske linje – militær opptrapping av konflikten kombinert med forsøk på dialog – førte til en rask opptrapping av voldshandlingene, også fra regjeringens side. Mens de islamistiske gruppene opererte i små grupper og angrep enkeltpersoner, små grupper og byer, grep myndighetene til omfattende operasjoner, også gjennom bruk av bombefly. I juli 1995 ga Zeroual opp forsøkene på dialog, og voldshandlingene fortsatte. Terroren fra den islamske militsen ble rettet såvel mot sivile som mot det offentlige maktapparatet, og voldsutøverne ble beryktet for sin brutalitet.<ref name="SNLhist"/>
+ General Zeroual forsøkte en noe mer forsonende politikk da han tok over etter Kafi i 1994, men han beholdt som forsvarsminister kontrollen over de væpnede styrkene, og makten ble konsentrert hos en liten gruppe militære ledere. Zerouals politiske linje – militær opptrapping av konflikten kombinert med forsøk på dialog – førte til en rask opptrapping av voldshandlingene, også fra regjeringens side. Mens de islamistiske gruppene opererte i små grupper og angrep enkeltpersoner, små grupper og byer, grep myndighetene til omfattende operasjoner, også gjennom bruk av bombefly. I juli 1995 ga Zeroual opp forsøkene på dialog, og voldshandlingene fortsatte. Terroren fra den islamske militsen ble rettet såvel mot sivile som mot det offentlige maktapparatet, og voldsutøverne ble beryktet for sin brutalitet.<ref name="SNLhist" />
- Ved presidentvalget i november 1995 ble Zeroual gjenvalgt mot to motkandidater, med 64,5 % av stemmene. Et år senere ble en ny grunnlov vedtatt gjennom folkeavstemning; islam ble statsreligion, men ingen partier fikk bygge på en religiøs plattform. Til parlamentsvalget i juni 1997 stilte kandidater fra til sammen 39 partier opp, i tillegg til noen uavhengige. President Zerouals nye parti ''[[Rassemblement national pour la démocratie]]'' (RND) fikk 38,1 % av stemmene, mens det islamistiske ''[[Mouvement de la société pour la paix]]'' (MSP) og det tidligere regjeringspartiet FLN fikk henhodsvis 16,7 % og 16,1 %. De tre, som til sammen fikk 287 av 380 direkte valgte medlemmer av parlamentet, dannet sammen regjering. FIS var ifølge loven forbudt og kunne ikke delta i valget. Etter at Zeroual gikk av i september 1998 og de øvrige seks kandidatene boykottet presidentvalget i april 1999, ble den tidligere utenrikssministeren [[Abdelaziz Bouteflika]] valgt med 73,8 % av stemmene. Bouteflika holdt i september 1999 en folkeavstemning der 98,6 % støttet presidentens freds- og forsoningsplan blant annet gjennom amnesti. Algerie holdt i 2002 valg til en ny nasjonalforsamling, med et resultat som sikret FLN majoritet alene. 23 partier deltok i valget, og 129 uavhengige lister stilte også opp.<ref name="SNLhist"/>
+ Ved presidentvalget i november 1995 ble Zeroual gjenvalgt mot to motkandidater, med 64,5 % av stemmene. Et år senere ble en ny grunnlov vedtatt gjennom folkeavstemning; islam ble statsreligion, men ingen partier fikk bygge på en religiøs plattform. Til parlamentsvalget i juni 1997 stilte kandidater fra til sammen 39 partier opp, i tillegg til noen uavhengige. President Zerouals nye parti ''[[Rassemblement national pour la démocratie]]'' (RND) fikk 38,1 % av stemmene, mens det islamistiske ''[[Mouvement de la société pour la paix]]'' (MSP) og det tidligere regjeringspartiet FLN fikk henhodsvis 16,7 % og 16,1 %. De tre, som til sammen fikk 287 av 380 direkte valgte medlemmer av parlamentet, dannet sammen regjering. FIS var ifølge loven forbudt og kunne ikke delta i valget. Etter at Zeroual gikk av i september 1998 og de øvrige seks kandidatene boykottet presidentvalget i april 1999, ble den tidligere utenrikssministeren [[Abdelaziz Bouteflika]] valgt med 73,8 % av stemmene. Bouteflika holdt i september 1999 en folkeavstemning der 98,6 % støttet presidentens freds- og forsoningsplan blant annet gjennom amnesti. Algerie holdt i 2002 valg til en ny nasjonalforsamling, med et resultat som sikret FLN majoritet alene. 23 partier deltok i valget, og 129 uavhengige lister stilte også opp.<ref name="SNLhist" />
- Flere væpnede islamistiske grupperinger vokste fram fra tidlig 1990-tall; de to viktigste var ''[[Groupe islamique armé]]'' (GIA), som bestod av flere mindre grupper, samt den væpnede grenen av FIS, ''Armée islamique du salut'' (AIS). I oktober 1997 erklærte AIS våpenhvile, og volden avtok noe. Omkring 5000 fanger ble sluppet fri i et amnesti, deriblant islamistiske geriljasoldater. En utbrytergruppe fra GIA, ''[[Groupe salafiste pour la prédiction et le combat]]'' (GSPC), ble grunnlagt i 1998 og nektet å legge ned våpnene. GSPC rettet sine angrep i all vesentlighet mot sikkerhetsstyrkene. I 2000 overga mange geriljasoldater seg til myndighetene mot løfte om amnesti, men volden fortsatte, både fra geriljaen og fra myndighetene. Borgerkrigen krevde minst {{formatnum:100000}} menneskeliv, et tall myndighetene innrømte i 1999. Andre setter tallet så høyt som {{formatnum:150000}}. I årene 2000–2001 ble medlemmer av GSPC tatt i Tyskland, Frankrike, Italia og Spania – celler mistenkte for å tilhøre det internasjonale terrornettverket rundt [[al-Qaida]]. Etterforskning i Italia tydet på at organisasjonen, med medlemmer også fra Tunisia og Marokko, bistod al-Qaida i planleggingen av terroraksjoner i Europa på deres vegne. Flere av soldatene i GIA og GSPC har bakgrunn fra kamper mot [[Sovjetunionen]] i [[Afghanistan]] sammen med [[Taliban]] og al-Qaida. Fra dannelsen av GIA i 1993 rettet gruppen flere terrorangrep mot franske mål i Algerie og Frankrike.<ref name="SNLhist"/>
+ Flere væpnede islamistiske grupperinger vokste fram fra tidlig 1990-tall; de to viktigste var ''[[Groupe islamique armé]]'' (GIA), som bestod av flere mindre grupper, samt den væpnede grenen av FIS, ''Armée islamique du salut'' (AIS). I oktober 1997 erklærte AIS våpenhvile, og volden avtok noe. Omkring 5000 fanger ble sluppet fri i et amnesti, deriblant islamistiske geriljasoldater. En utbrytergruppe fra GIA, ''[[Groupe salafiste pour la prédiction et le combat]]'' (GSPC), ble grunnlagt i 1998 og nektet å legge ned våpnene. GSPC rettet sine angrep i all vesentlighet mot sikkerhetsstyrkene. I 2000 overga mange geriljasoldater seg til myndighetene mot løfte om amnesti, men volden fortsatte, både fra geriljaen og fra myndighetene. Borgerkrigen krevde minst {{formatnum:100000}} menneskeliv, et tall myndighetene innrømte i 1999. Andre setter tallet så høyt som {{formatnum:150000}}. I årene 2000–2001 ble medlemmer av GSPC tatt i Tyskland, Frankrike, Italia og Spania – celler mistenkte for å tilhøre det internasjonale terrornettverket rundt [[al-Qaida]]. Etterforskning i Italia tydet på at organisasjonen, med medlemmer også fra Tunisia og Marokko, bistod al-Qaida i planleggingen av terroraksjoner i Europa på deres vegne. Flere av soldatene i GIA og GSPC har bakgrunn fra kamper mot [[Sovjetunionen]] i [[Afghanistan]] sammen med [[Taliban]] og al-Qaida. Fra dannelsen av GIA i 1993 rettet gruppen flere terrorangrep mot franske mål i Algerie og Frankrike.<ref name="SNLhist" />
@@ -93 +93 @@
- Parallelt med den politisk-religiøse konflikten har Algerie også en etnisk konflikt mellom [[berbere|berberbefolkningen]] og den arabiske majoriteten, spesielt knyttet til berbernes kjerneområde, [[Kabylia]]. Berberne, som utgjør omkring en tredjedel av Algeries befolkning og er områdets urbefolkning, fikk i 2002 gjennomslag for sitt fremste krav da deres språk [[tamazight]] ble anerkjent som offisielt og likestilt med arabisk. De har også stilt krav om, og blitt lovet, økt innsats for sosial og økonomisk utvikling i Kabylia. Også i denne delen av landet har militante grupper vært aktive, og i 2001 var det omfattende opprør i flere deler av regionen. De sosiale spenningene i Algerie ble ytterligere forsterket av den økonomiske situasjonen, med høy arbeidsløshet, spesielt blant ungdom.<ref name="SNLhist"/>
+ Parallelt med den politisk-religiøse konflikten har Algerie også en etnisk konflikt mellom [[berbere|berberbefolkningen]] og den arabiske majoriteten, spesielt knyttet til berbernes kjerneområde, [[Kabylia]]. Berberne, som utgjør omkring en tredjedel av Algeries befolkning og er områdets urbefolkning, fikk i 2002 gjennomslag for sitt fremste krav da deres språk [[tamazight]] ble anerkjent som offisielt og likestilt med arabisk. De har også stilt krav om, og blitt lovet, økt innsats for sosial og økonomisk utvikling i Kabylia. Også i denne delen av landet har militante grupper vært aktive, og i 2001 var det omfattende opprør i flere deler av regionen. De sosiale spenningene i Algerie ble ytterligere forsterket av den økonomiske situasjonen, med høy arbeidsløshet, spesielt blant ungdom.<ref name="SNLhist" />
@@ -354 +354 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Amsterdam <<<
@@ -54,3 +54,3 @@
- }}</ref><ref name="Antwerpen">[http://web.archive.org/20091026202818/www.geocities.com/losterciosespaoles/amberes.htm www.geocities.com] Spansk side om erobringen av Antwerpen</ref> Mellom [[1585]] og [[1595]] ble byens innbyggertall nesten fordoblet.<ref name="netspirit.dk"/>
+ }}</ref><ref name="Antwerpen">[http://web.archive.org/20091026202818/www.geocities.com/losterciosespaoles/amberes.htm www.geocities.com] Spansk side om erobringen av Antwerpen</ref> Mellom [[1585]] og [[1595]] ble byens innbyggertall nesten fordoblet.<ref name="netspirit.dk" />
- På [[1600-tallet]] var byen en av verdens ledende finans- og sjøfartsbyer, samt sentrum for landets [[koloni]]rike. I [[1602]] ble [[Det nederlandske Ostindiske kompani]] og i [[1621]] det [[Det nederlandske Vestindiske kompani]]; i [[1622]] hadde Amsterdam 100 000 innbyggere og var en av Europas største byer.<ref name="netspirit.dk"/> Amsterdam gjorde kraftig motstand mot [[stattholder]]nes overgrep. Prins [[Vilhelm II av Oranien]] erobret dog byen i [[1650]]<ref>[http://www.authorama.com/history-of-holland-15.html www.authorama.com] Hjemmeside om Amsterdams historie (Vilhelm 2.'s vellykkede erobring)</ref>, mens et tilsvarende forsøk mislyktes for [[Ludvig 14. av Frankrike]] i [[1672]].<ref>[http://klimat.wordpress.com/2006/03/03/tovader-raddade-amsterdam/ klimat.wordpress.com] Svensk hjemmeside om den mislykkede 1672-invasjonen</ref>
+ På [[1600-tallet]] var byen en av verdens ledende finans- og sjøfartsbyer, samt sentrum for landets [[koloni]]rike. I [[1602]] ble [[Det nederlandske Ostindiske kompani]] og i [[1621]] det [[Det nederlandske Vestindiske kompani]]; i [[1622]] hadde Amsterdam 100 000 innbyggere og var en av Europas største byer.<ref name="netspirit.dk" /> Amsterdam gjorde kraftig motstand mot [[stattholder]]nes overgrep. Prins [[Vilhelm II av Oranien]] erobret dog byen i [[1650]]<ref>[http://www.authorama.com/history-of-holland-15.html www.authorama.com] Hjemmeside om Amsterdams historie (Vilhelm 2.'s vellykkede erobring)</ref>, mens et tilsvarende forsøk mislyktes for [[Ludvig 14. av Frankrike]] i [[1672]].<ref>[http://klimat.wordpress.com/2006/03/03/tovader-raddade-amsterdam/ klimat.wordpress.com] Svensk hjemmeside om den mislykkede 1672-invasjonen</ref>
@@ -60 +60 @@
- Ved midten av det [[18. århundre]] var Amsterdam Europas ledende handelsby, men i [[1787]] blev den erobret av [[Preussen|prøysserne]], igjen i [[1795]] av franskmennene og deretter gjort til hovedstad i [[Den bataviske republikk]] og i [[1808]] hovedstad i [[Kongeriket Holland]]. Da dette i [[1810]] ble forent med det franske keiserriket, ble Amsterdam fellesrikets tredje største by. [[Napoleon]]stiden medførte dog en betydelig nedgang i handel og befolkningstall. Etter etableringen av [[Det forente nederlandske kongedømme]] som en selvstendig stat i [[1815]], kom det igjen en stabil utvikling, og Amsterdam ble atter en av verdens rikeste byer. Slutten av 1800-tallet blir derfor av og til betegnet som Amsterdams annen [[gullalder]].<ref name="netspirit.dk"/>
+ Ved midten av det [[18. århundre]] var Amsterdam Europas ledende handelsby, men i [[1787]] blev den erobret av [[Preussen|prøysserne]], igjen i [[1795]] av franskmennene og deretter gjort til hovedstad i [[Den bataviske republikk]] og i [[1808]] hovedstad i [[Kongeriket Holland]]. Da dette i [[1810]] ble forent med det franske keiserriket, ble Amsterdam fellesrikets tredje største by. [[Napoleon]]stiden medførte dog en betydelig nedgang i handel og befolkningstall. Etter etableringen av [[Det forente nederlandske kongedømme]] som en selvstendig stat i [[1815]], kom det igjen en stabil utvikling, og Amsterdam ble atter en av verdens rikeste byer. Slutten av 1800-tallet blir derfor av og til betegnet som Amsterdams annen [[gullalder]].<ref name="netspirit.dk" />
@@ -64 +64 @@
- Under [[andre verdenskrig]] invaderte [[Tyskland]] Nederland den [[10. mai]] [[1940]] og oppnådde kontroll over landet etter fem dager. Tyskerne innsatte et [[nazisme|nazistisk]] sivilt styre i Amsterdam, som blant annet forfulgte jødene. Kun omkring 5 000 av de 107 000 deporterte hollandske jødene overlevde krigen. I de siste månedene av krigen brøt kommunikasjonen med resten av landet ned, og det ble vanskelig å skaffe mat og brensel. Hunder, katter og rå [[sukkerroe]]r ble spist for å overleve, og de fleste trær i Amsterdam ble felt for å skaffe brensel. Alt treverk ble også fjernet fra de deportertes hjem.<ref name=Holocaust uddannelse">[http://www.holocaust-uddannelse.dk/holocaust/deportationer.asp www.holocaust-uddannelse.dk] Dansk hjemmeside om koncentrationslejre og jøderne i Amsterdam</ref><ref>[http://www.bbc.co.uk/ww2peopleswar/stories/74/a2006074.shtml www.bbc.co.uk] Personlig erindring om 2. verdenskrig I</ref><ref>[http://www.bbc.co.uk/ww2peopleswar/stories/48/a2002348.shtml www.bbc.co.uk] Personlig erindring om 2. verdenskrig II</ref>
+ Under [[andre verdenskrig]] invaderte [[Tyskland]] Nederland den [[10. mai]] [[1940]] og oppnådde kontroll over landet etter fem dager. Tyskerne innsatte et [[nazisme|nazistisk]] sivilt styre i Amsterdam, som blant annet forfulgte jødene. Kun omkring 5 000 av de 107 000 deporterte hollandske jødene overlevde krigen. I de siste månedene av krigen brøt kommunikasjonen med resten av landet ned, og det ble vanskelig å skaffe mat og brensel. Hunder, katter og rå [[sukkerroe]]r ble spist for å overleve, og de fleste trær i Amsterdam ble felt for å skaffe brensel. Alt treverk ble også fjernet fra de deportertes hjem.<ref name="Holocaust">[http://www.holocaust-uddannelse.dk/holocaust/deportationer.asp www.holocaust-uddannelse.dk] Dansk hjemmeside om koncentrationslejre og jøderne i Amsterdam</ref><ref>[http://www.bbc.co.uk/ww2peopleswar/stories/74/a2006074.shtml www.bbc.co.uk] Personlig erindring om 2. verdenskrig I</ref><ref>[http://www.bbc.co.uk/ww2peopleswar/stories/48/a2002348.shtml www.bbc.co.uk] Personlig erindring om 2. verdenskrig II</ref>
@@ -115 +115 @@
- }}</ref> I [[1932]] ble det bestemt, at 8 motorveier nummerert fra 1 til 8 alle skulle gå ut fra Amsterdam.<ref name="Autosnelweg 1930"/> Forhindringer, som utbruddet av andre verdenskrig og skiftende prioriteter, ledet dog til endringer, hvorav veiene A1, A2, A4 og A8 nå begynner i Amsterdam, mens resten av de planlagte veiene sammenkobles med hverandre utenfor byen. Mellom [[1968]] og [[1974]] ble ringveien A10 åpnet.<ref name="Autosnelweg 1970">{{Kilde www
+ }}</ref> I [[1932]] ble det bestemt, at 8 motorveier nummerert fra 1 til 8 alle skulle gå ut fra Amsterdam.<ref name="Autosnelweg 1930" /> Forhindringer, som utbruddet av andre verdenskrig og skiftende prioriteter, ledet dog til endringer, hvorav veiene A1, A2, A4 og A8 nå begynner i Amsterdam, mens resten av de planlagte veiene sammenkobles med hverandre utenfor byen. Mellom [[1968]] og [[1974]] ble ringveien A10 åpnet.<ref name="Autosnelweg 1970">{{Kilde www
@@ -272 +272 @@
- <ref name="CBSpopulation"/> Dette er [[COROP]]-region 23. Utover Amsterdam er [[Aalsmeer]], Amstelveen, [[Beemster]], Diemen, [[Edam-Volendam]], [[Graft-De Rijp]], [[Haarlemmermeer]], [[Landsmeer]], Oostzaan, [[Ouder-Amstel]], [[Purmerend]], [[Uithoorn]], [[Waterland]] og [[Zeevang]].
+ <ref name="CBSpopulation" /> Dette er [[COROP]]-region 23. Utover Amsterdam er [[Aalsmeer]], Amstelveen, [[Beemster]], Diemen, [[Edam-Volendam]], [[Graft-De Rijp]], [[Haarlemmermeer]], [[Landsmeer]], Oostzaan, [[Ouder-Amstel]], [[Purmerend]], [[Uithoorn]], [[Waterland]] og [[Zeevang]].
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Anarkisme <<<
@@ -146 +146 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Angola <<<
@@ -198 +198 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Antikken <<<
@@ -26 +26 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Argon <<<
@@ -80 +80 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Arne Dybfest <<<
@@ -13 +13 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Arne Garborg <<<
@@ -13 +13 @@
- Garborg gikk på lærerseminaret [[Kristiansand lærerhøgskole|Christiansands Stiftsseminarium]] i [[Holt (Tvedestrand)|Holt]]. En periode arbeidet han som lærer i Søndeled ved Risør. I 1887 giftet han seg med Hulda Bergersen og de bodde noen år i Kolbotn ved Tynset. Garborg slo seg senere ned i Asker.<ref name="Elseth"/>
+ Garborg gikk på lærerseminaret [[Kristiansand lærerhøgskole|Christiansands Stiftsseminarium]] i [[Holt (Tvedestrand)|Holt]]. En periode arbeidet han som lærer i Søndeled ved Risør. I 1887 giftet han seg med Hulda Bergersen og de bodde noen år i Kolbotn ved Tynset. Garborg slo seg senere ned i Asker.<ref name="Elseth" />
@@ -80 +80 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Arne Larsen Økland <<<
@@ -25 +25 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Arnie Norse <<<
@@ -19 +19 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Asteroide <<<
@@ -8 +8 @@
- 22. januar 2014 meldte [[Den europeiske romfartsorganisasjon|ESA-forskere]] om oppdagelsen av [[vanndamp]], den første definitive, på [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]] – det største objektet i asteroidebeltet.<ref>[[#Küppers_mfl2014|Küppers m.fl. 2014]], s. 525–527</ref> Oppdagelsen ble gjort ved hjelp av [[Herschel Space Observatory]]s [[Fjerninfrarødt|fjerninfrarøde]] funksjoner.<ref name="Harrington2014"/> Dette funnet var uventet siden det er kometer, og ikke asteroider, som vanligvis anses å «spire jetstrømmer og søyler». Ifølge en av forskerne «begynner grensen mellom kometer og asteroider å bli mer og mer utydelig.»<ref name="Harrington2014" />
+ 22. januar 2014 meldte [[Den europeiske romfartsorganisasjon|ESA-forskere]] om oppdagelsen av [[vanndamp]], den første definitive, på [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]] – det største objektet i asteroidebeltet.<ref>[[#Küppers_mfl2014|Küppers m.fl. 2014]], s. 525–527</ref> Oppdagelsen ble gjort ved hjelp av [[Herschel Space Observatory]]s [[Fjerninfrarødt|fjerninfrarøde]] funksjoner.<ref name="Harrington2014" /> Dette funnet var uventet siden det er kometer, og ikke asteroider, som vanligvis anses å «spire jetstrømmer og søyler». Ifølge en av forskerne «begynner grensen mellom kometer og asteroider å bli mer og mer utydelig.»<ref name="Harrington2014" />
@@ -49 +49 @@
- | [[14 Irene]] || [[Fil:Symbol 14 Irene.png|x30px]] || En due frakter en olivengren (symbol for <br />''irene'' 'fred') med en stjerne på hodet,<ref name="Hilton2001"/> eller <br />en olivengren, et våpenhvileflagg, eller en stjerne || 1851
+ | [[14 Irene]] || [[Fil:Symbol 14 Irene.png|x30px]] || En due frakter en olivengren (symbol for <br />''irene'' 'fred') med en stjerne på hodet,<ref name="Hilton2001" /> eller <br />en olivengren, et våpenhvileflagg, eller en stjerne || 1851
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Astrid Lindgren <<<
@@ -93,3 +93,3 @@
- }}</ref> som ble trykt i avisen «[[Expressen]]», innledet et skatteopprør i Sverige, noe som sies direkte eller indirekte ledet til regjeringen [[Olof Palme|Palmes]] fall valghøsten [[1976]].<ref name="AMB15"/><ref>{{bokref|författare=[[Peter Esaiasson]]|titel=Svenska valkampanjer 1866-1988|år=1990|utgivare=Allmänna förlaget|utgivningsort=Stockholm|sid=|id=ISBN 91-38-92035-2}}</ref> Det var sosialdemokratenes første tap av regjeringsmakt på 44 år. Eventyret skrev hun etter hun hadde oppdaget at hun hadde betalt 102 % i skatt. Finansminister [[Gunnar Sträng]] svarte at forfatteren hadde regnet feil. «''Det var oförsiktigt. Astrid bara stal hans replik: berätta sagor hade Gunnar Sträng alltid varit duktig på, men räkna hade han inte lärt sig, det vore bättre att de bytte jobb."''».<ref>''Expressens'' daværende sjefredaktør Bo Strömstedt i ''Expressens'' minnesbilaga om Astrid Lindgren, 2002-01-29</ref>
+ }}</ref> som ble trykt i avisen «[[Expressen]]», innledet et skatteopprør i Sverige, noe som sies direkte eller indirekte ledet til regjeringen [[Olof Palme|Palmes]] fall valghøsten [[1976]].<ref name="AMB15" /><ref>{{bokref|författare=[[Peter Esaiasson]]|titel=Svenska valkampanjer 1866-1988|år=1990|utgivare=Allmänna förlaget|utgivningsort=Stockholm|sid=|id=ISBN 91-38-92035-2}}</ref> Det var sosialdemokratenes første tap av regjeringsmakt på 44 år. Eventyret skrev hun etter hun hadde oppdaget at hun hadde betalt 102 % i skatt. Finansminister [[Gunnar Sträng]] svarte at forfatteren hadde regnet feil. «''Det var oförsiktigt. Astrid bara stal hans replik: berätta sagor hade Gunnar Sträng alltid varit duktig på, men räkna hade han inte lärt sig, det vore bättre att de bytte jobb."''».<ref>''Expressens'' daværende sjefredaktør Bo Strömstedt i ''Expressens'' minnesbilaga om Astrid Lindgren, 2002-01-29</ref>
- Sammen med veterinæren Kristina Forslund arbeidet Lindgren på 1980-tallet for en ny dyrevernlov. Deres artikler er samlet i boka ''Kua mi vil ha det gøy''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lindgren, Astrid (1907-2002) | utgivelsesår = 1991 | tittel = Kua mi vil ha det gøy: innlegg i dyrebeskyttelsesdebatten : hvordan og hvorfor det ble som det ble | isbn = 8251777852 (ib.) | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Damm | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082400068 | side = }}</ref> På Lindgrens 80-årsdag i 1987 sa daværende statsminister [[Ingvar Carlsson]] at det skulle innføres en ny lov, som ofte omtales som ''Lex Lindgren''.<ref name="AMB15"/> I ettertid synes hun at loven ikke var god nok, og omtalte loven som «fisig».<ref name="AMB15"/>
+ Sammen med veterinæren Kristina Forslund arbeidet Lindgren på 1980-tallet for en ny dyrevernlov. Deres artikler er samlet i boka ''Kua mi vil ha det gøy''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lindgren, Astrid (1907-2002) | utgivelsesår = 1991 | tittel = Kua mi vil ha det gøy: innlegg i dyrebeskyttelsesdebatten : hvordan og hvorfor det ble som det ble | isbn = 8251777852 (ib.) | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Damm | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082400068 | side = }}</ref> På Lindgrens 80-årsdag i 1987 sa daværende statsminister [[Ingvar Carlsson]] at det skulle innføres en ny lov, som ofte omtales som ''Lex Lindgren''.<ref name="AMB15" /> I ettertid synes hun at loven ikke var god nok, og omtalte loven som «fisig».<ref name="AMB15" />
@@ -196 +196 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Astrologi <<<
@@ -85 +85 @@
- }}</ref> [[vitenskap]],<ref name="Campion"/> eller [[divinasjon]].<ref>{{Kilde www
+ }}</ref> [[vitenskap]],<ref name="Campion" /> eller [[divinasjon]].<ref>{{Kilde www
@@ -304 +304 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Atalanta BC <<<
@@ -105 +105 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Atom <<<
@@ -199 +199 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Audi <<<
@@ -463 +463 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> August Strindberg <<<
@@ -69 +69 @@
- August og Siri Strindberg skilte seg i 1891. August Strindberg hadde først elsket henne dypt men følelsene hadde gått over i brennende hat. Oppbruddet førte til en krise for dikteren. Strindberg flyttet til [[Berlin]], der han omgikk blant andre [[Edvard Munch]], [[Stanisław Przybyszewski]] og [[Adolf Paul]] på vinstuen [[Zum schwarzen Ferkel]] (det svarte svinet). Ola Hanssons hustru [[Laura Marholm]] satte igang med ett fremgangsrikt forsøk med å få Strindberg kjent i Tyskland. Det ledet til at Strindberg trodde at Marholm hadde tatt hand om han for å få han inn på asyl og at hun hadde stjålet hans brev for å anvende dem mot han.<ref>[[Carl Grimberg]]: ''Svenska folkets underbara öden'', del IX, s. 542, P. A Norstedt & söners förlag, Stockholm 1924</ref> I et brev til [[Adolf Paul]] i 1894 skriver han om Marholm: «Med fru Mara käbblar man ej, man flår henne lefvande från fotsulan opp till örmandlarne och stoppar huden i halsen så hon qväfs -- vid gynnsamt tillfälle.»<ref name="Språkbanken, Göteborgs universitet"/>
+ August og Siri Strindberg skilte seg i 1891. August Strindberg hadde først elsket henne dypt men følelsene hadde gått over i brennende hat. Oppbruddet førte til en krise for dikteren. Strindberg flyttet til [[Berlin]], der han omgikk blant andre [[Edvard Munch]], [[Stanisław Przybyszewski]] og [[Adolf Paul]] på vinstuen [[Zum schwarzen Ferkel]] (det svarte svinet). Ola Hanssons hustru [[Laura Marholm]] satte igang med ett fremgangsrikt forsøk med å få Strindberg kjent i Tyskland. Det ledet til at Strindberg trodde at Marholm hadde tatt hand om han for å få han inn på asyl og at hun hadde stjålet hans brev for å anvende dem mot han.<ref>[[Carl Grimberg]]: ''Svenska folkets underbara öden'', del IX, s. 542, P. A Norstedt & söners förlag, Stockholm 1924</ref> I et brev til [[Adolf Paul]] i 1894 skriver han om Marholm: «Med fru Mara käbblar man ej, man flår henne lefvande från fotsulan opp till örmandlarne och stoppar huden i halsen så hon qväfs -- vid gynnsamt tillfälle.»<ref name="Språkbanken, Göteborgs universitet" />
@@ -73 +73 @@
- {{sitat|Hallucinationer, fantasier, drömmar synas mig ega en hög realitet. Om jag ser min hufvudkudde antaga menskliga former, så finnas dessa former der, och säger någon att de endast (!) danas i min fantasi, så svarar jag: –Ni säger endast? –Hvad mitt inre öga ser är mig mer!<ref name="Språkbanken, Göteborgs universitet"/>|Strindberg i et brev 1897}}
+ {{sitat|Hallucinationer, fantasier, drömmar synas mig ega en hög realitet. Om jag ser min hufvudkudde antaga menskliga former, så finnas dessa former der, och säger någon att de endast (!) danas i min fantasi, så svarar jag: –Ni säger endast? –Hvad mitt inre öga ser är mig mer!<ref name="Språkbanken, Göteborgs universitet" />|Strindberg i et brev 1897}}
@@ -75 +75 @@
- Mellom 1893 og 1896 bodde han av og til i byene [[Dornach]], hvor Frida Uhls besteforeldre bodde, i [[Saxen]] og i [[Klam]], alle i [[Oberösterreich]]. To år senere vendte han tilbake for å treffe sin datter Kerstin og bodde da i Klam och Saxen. Han fikk sine visjoner om helvetet på jordene i Saxen i ravinelandskapet Klamschlucht. Byens innbyggere kalte ham «ein Spinner», en narr. I byen finnes et Strindbergsmuseum.<ref>[http://www.dn.se/resor/osterrike/vandra-i-strindbergs-fotspar-1.948573 Josef Friedinger: DN: Vandra i Strindbergs fotspår, 090909]</ref> Schluchtweg minnet ham om inngangen til [[Dante]]s ''Inferno'' i ''[[Divina Commedia]]'', og det ½tyrkerhodet» som er omtalt i Strindbergs ''[[Inferno (bok)|Inferno]]'' i kapitelet «Swedenborg» fant han ved inngangen till Schluchtweg<ref name="Språkbanken, Göteborgs universitet"/><ref>[http://www.klam.at/index.aspx?rubriknr=3101 Strindberg]</ref> i Saxen.
+ Mellom 1893 og 1896 bodde han av og til i byene [[Dornach]], hvor Frida Uhls besteforeldre bodde, i [[Saxen]] og i [[Klam]], alle i [[Oberösterreich]]. To år senere vendte han tilbake for å treffe sin datter Kerstin og bodde da i Klam och Saxen. Han fikk sine visjoner om helvetet på jordene i Saxen i ravinelandskapet Klamschlucht. Byens innbyggere kalte ham «ein Spinner», en narr. I byen finnes et Strindbergsmuseum.<ref>[http://www.dn.se/resor/osterrike/vandra-i-strindbergs-fotspar-1.948573 Josef Friedinger: DN: Vandra i Strindbergs fotspår, 090909]</ref> Schluchtweg minnet ham om inngangen til [[Dante]]s ''Inferno'' i ''[[Divina Commedia]]'', og det ½tyrkerhodet» som er omtalt i Strindbergs ''[[Inferno (bok)|Inferno]]'' i kapitelet «Swedenborg» fant han ved inngangen till Schluchtweg<ref name="Språkbanken, Göteborgs universitet" /><ref>[http://www.klam.at/index.aspx?rubriknr=3101 Strindberg]</ref> i Saxen.
@@ -78 +78 @@
- Under «Infernokrisen» bodde Strindberg hos sin venn doktor Anders Eliasson på Lilla Norregatan 9 i [[Ystad]] for å pleie helsen, i ett hus som idag huser avisen [[Ystads Allehanda]]. Her hentet han inspirasjon til [[selvbiograf]]ien ''[[Inferno (roman)|Inferno]]''. Strindberg var hos Eliasson fra 12. juni til midten av juli 1895, og han var på sykehuset i Ystad siden hendene hadde blitt skadet av alkymi. Strindberg bodde i 1896 på Hotel Orfila, som hadde navn etter kjemikeren [[Mathieu Orfila]], i [[Paris]] og det var her han fikk sitt psykoseanfall, da han trodde han ble forfulgt av en kunstforfalskerliga og hørte bankinger i veggene.<ref>Johan Cullberg, 1996 ISBN 91-27-05831-X</ref> Hotellet minte ham om et kloster.<ref name="Språkbanken, Göteborgs universitet"/>
+ Under «Infernokrisen» bodde Strindberg hos sin venn doktor Anders Eliasson på Lilla Norregatan 9 i [[Ystad]] for å pleie helsen, i ett hus som idag huser avisen [[Ystads Allehanda]]. Her hentet han inspirasjon til [[selvbiograf]]ien ''[[Inferno (roman)|Inferno]]''. Strindberg var hos Eliasson fra 12. juni til midten av juli 1895, og han var på sykehuset i Ystad siden hendene hadde blitt skadet av alkymi. Strindberg bodde i 1896 på Hotel Orfila, som hadde navn etter kjemikeren [[Mathieu Orfila]], i [[Paris]] og det var her han fikk sitt psykoseanfall, da han trodde han ble forfulgt av en kunstforfalskerliga og hørte bankinger i veggene.<ref>Johan Cullberg, 1996 ISBN 91-27-05831-X</ref> Hotellet minte ham om et kloster.<ref name="Språkbanken, Göteborgs universitet" />
@@ -80 +80 @@
- Strindberg traff også en tysk maler som han trodde var en [[dobbeltgjenger]] til [[Healing|helbrederen]] [[Francis Schlatter]] som på mystisk vis hadde forsvunnet dette året. Strindberg ble redd og flyktet fra Paris i panikk til gode venner i [[Dieppe]]. Han skrev ett brev om opplevelsen: «Hvad det är vet jag ej! Men att jag är utsatt för något det är visst, ty samma hostningssignaler och knackningar som i Orfila upprepas här. Är det Polacken med sin gasapparat eller är det elektriska ingeniörer med ackumulatorer och reflektorer? ... Ser Ni nu att jag icke har mani utan är förföljd...»<ref name="Språkbanken, Göteborgs universitet"/> Polakken var [[Stanisław Przybyszewski]] som Strindberg trodde var ute etter hans liv. Strindberg trodde att han ble forfulgt og at Przybyszewski og hans hustru [[Dagny Juel]] hadde kommet till Paris for å drepe ham.<ref>[http://www.archive.org/stream/cu31924026330666#page/n69/mode/2up ''Strindberg the man'']</ref>
+ Strindberg traff også en tysk maler som han trodde var en [[dobbeltgjenger]] til [[Healing|helbrederen]] [[Francis Schlatter]] som på mystisk vis hadde forsvunnet dette året. Strindberg ble redd og flyktet fra Paris i panikk til gode venner i [[Dieppe]]. Han skrev ett brev om opplevelsen: «Hvad det är vet jag ej! Men att jag är utsatt för något det är visst, ty samma hostningssignaler och knackningar som i Orfila upprepas här. Är det Polacken med sin gasapparat eller är det elektriska ingeniörer med ackumulatorer och reflektorer? ... Ser Ni nu att jag icke har mani utan är förföljd...»<ref name="Språkbanken, Göteborgs universitet" /> Polakken var [[Stanisław Przybyszewski]] som Strindberg trodde var ute etter hans liv. Strindberg trodde att han ble forfulgt og at Przybyszewski og hans hustru [[Dagny Juel]] hadde kommet till Paris for å drepe ham.<ref>[http://www.archive.org/stream/cu31924026330666#page/n69/mode/2up ''Strindberg the man'']</ref>
@@ -162 +162 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Austevoll <<<
@@ -310 +310 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Bahá'í <<<
@@ -15 +15 @@
- Bahá'í-skriftene beskriver en enkel, personlig, utilnærmelig, allvitende, allestedsnærværende, uforgjengelig og allmektig Gud som har skapt all ting i [[universet]].<ref name="PSmith106"/> Gud og universets eksistens sees på som evigvarende, uten start eller ende.<ref name="britannica">{{Harvnb|Britannica|1992}}</ref> Til tross for hans direkte utilnærmelighet, er Gud bevist av skapelsen, med en vilje og mening som er uttrykt gjennom budbringere som kalles Manifestasjoner av Gud.<ref name="PSmith106">{{Harvnb|Smith|2008|pp=106–107}}</ref><ref name="PSmith111">{{Harvnb|Smith|2008|pp=111–112}}</ref>
+ Bahá'í-skriftene beskriver en enkel, personlig, utilnærmelig, allvitende, allestedsnærværende, uforgjengelig og allmektig Gud som har skapt all ting i [[universet]].<ref name="PSmith106" /> Gud og universets eksistens sees på som evigvarende, uten start eller ende.<ref name="britannica">{{Harvnb|Britannica|1992}}</ref> Til tross for hans direkte utilnærmelighet, er Gud bevist av skapelsen, med en vilje og mening som er uttrykt gjennom budbringere som kalles Manifestasjoner av Gud.<ref name="PSmith106">{{Harvnb|Smith|2008|pp=106–107}}</ref><ref name="PSmith111">{{Harvnb|Smith|2008|pp=111–112}}</ref>
@@ -63 +63 @@
- Den kanoniske teksten er skriftene av Báb, Bahá'u'lláh, `Abdu'l-Bahá, Shoghi Effendi og [[Det Universelle Rettferdighetens Hus]], og de verifiserte foredragene av `Abdu'l-Bahá. Skriftene av Báb og Bahá'u'lláh regnes som guddommelige åpenbaringer, mens skriftene og foredragene av `Abdu'l-Bahá og skriftene av Shoghi Effendi som autoritative tolkninger, og skriftene av det Universelle Rettferdighetens Hus som autoritativ lovgivning og klargjøring. En grad og guddommelige veiledning er antatt for alle disse tekstene.<ref name="Smith-canonical-texts">{{cite encyclopedia |last= Smith |first= Peter |encyclopedia= A concise encyclopedia of the Bahá'í Faith |title= canonical texts |year= 2000 |publisher=Oneworld Publications |location= Oxford |isbn= 1-85168-184-1 |pages= 100–101}}</ref> Noen av Bahá'u'lláhs viktigste skrifter inkluderer ''[[Kitáb-i-Aqdas]]'', bokstavelig ''Den aller helligste bok'', som er en lovbok,<ref>{{Harvnb|Hatcher|Martin|1998|pp=46}}</ref> og ''[[Kitáb-i-Íqán]]'', bokstavelig ''Visshetens Bok'', som har blitt grunnlaget for mye av bahá'í tro,<ref>{{Harvnb|Hatcher|Martin|1998|pp=137}}</ref> ''De syv daler'' og ''[[De fire daler]]'', som er mystiske avhandlinger.<!--Engelsk Wikipedia nevner også Gems of Divine Mysteries her--><ref name="PSmith20"/>
+ Den kanoniske teksten er skriftene av Báb, Bahá'u'lláh, `Abdu'l-Bahá, Shoghi Effendi og [[Det Universelle Rettferdighetens Hus]], og de verifiserte foredragene av `Abdu'l-Bahá. Skriftene av Báb og Bahá'u'lláh regnes som guddommelige åpenbaringer, mens skriftene og foredragene av `Abdu'l-Bahá og skriftene av Shoghi Effendi som autoritative tolkninger, og skriftene av det Universelle Rettferdighetens Hus som autoritativ lovgivning og klargjøring. En grad og guddommelige veiledning er antatt for alle disse tekstene.<ref name="Smith-canonical-texts">{{cite encyclopedia |last= Smith |first= Peter |encyclopedia= A concise encyclopedia of the Bahá'í Faith |title= canonical texts |year= 2000 |publisher=Oneworld Publications |location= Oxford |isbn= 1-85168-184-1 |pages= 100–101}}</ref> Noen av Bahá'u'lláhs viktigste skrifter inkluderer ''[[Kitáb-i-Aqdas]]'', bokstavelig ''Den aller helligste bok'', som er en lovbok,<ref>{{Harvnb|Hatcher|Martin|1998|pp=46}}</ref> og ''[[Kitáb-i-Íqán]]'', bokstavelig ''Visshetens Bok'', som har blitt grunnlaget for mye av bahá'í tro,<ref>{{Harvnb|Hatcher|Martin|1998|pp=137}}</ref> ''De syv daler'' og ''[[De fire daler]]'', som er mystiske avhandlinger.<!--Engelsk Wikipedia nevner også Gems of Divine Mysteries her--><ref name="PSmith20" />
@@ -140 +140 @@
- Bahá'u'lláhs ''Kitáb-i-Aqdas'' og ''[[`Abdu'l-Bahás testamente]]'' er grunnleggende dokumenter for Bahá'ís administrative orden. Bahá'u'lláh etablerte et valgt [[Universelle Rettferdighetens Hus]], og `Abdu'l-Bahá establerte den utpekte, arvelige beskytteren og klarla forholdet mellom de to institusjonene.<ref name="balyuzi"/><ref name="PSmith55">{{Harvnb|Smith|2008|pp=55–57}}</ref> `Abdu'l-Bahá utpekte i sitt testamente sitt eldste barnebarn, [[Shoghi Effendi]], som troens første beskytter.<ref name="PSmith55"/>
+ Bahá'u'lláhs ''Kitáb-i-Aqdas'' og ''[[`Abdu'l-Bahás testamente]]'' er grunnleggende dokumenter for Bahá'ís administrative orden. Bahá'u'lláh etablerte et valgt [[Universelle Rettferdighetens Hus]], og `Abdu'l-Bahá establerte den utpekte, arvelige beskytteren og klarla forholdet mellom de to institusjonene.<ref name="balyuzi" /><ref name="PSmith55">{{Harvnb|Smith|2008|pp=55–57}}</ref> `Abdu'l-Bahá utpekte i sitt testamente sitt eldste barnebarn, [[Shoghi Effendi]], som troens første beskytter.<ref name="PSmith55" />
@@ -178 +178 @@
- Mens noen av lovene i ''Kitáb-i-Aqdas'' er anvendelig for denne tiden og kan til en grad være håndhevet av de administrative institusjonene,<ref name="PSmith158">{{Harvnb|Smith|2008|pp=158–161}}</ref> har Bahá'u'lláh foreskrevet en progressiv anvendelsen av andre lover based på eksistensen av et samfunn som er hovedsakenlig bahá'í. Lovene er, når de ikke er i direkte konflikt med de sivile lovene i hjemlandet, bindene for alle bahá'íer,<ref name="PSmith158"/> og overholdelse av personlige lover, som bønn og faste, er utelukkende ansvaret til den enkelte.<ref name="ency_laws"/><ref name="walbridge">{{cite web | url = http://bahai-library.com/walbridge_encyclopedia_prayer_worship | title = Prayer and Worship | first = John |last = Walbridge | date =2006-03-23 | accessdate = 2006-07-11 | publisher = bahai-library.org}}</ref>
+ Mens noen av lovene i ''Kitáb-i-Aqdas'' er anvendelig for denne tiden og kan til en grad være håndhevet av de administrative institusjonene,<ref name="PSmith158">{{Harvnb|Smith|2008|pp=158–161}}</ref> har Bahá'u'lláh foreskrevet en progressiv anvendelsen av andre lover based på eksistensen av et samfunn som er hovedsakenlig bahá'í. Lovene er, når de ikke er i direkte konflikt med de sivile lovene i hjemlandet, bindene for alle bahá'íer,<ref name="PSmith158" /> og overholdelse av personlige lover, som bønn og faste, er utelukkende ansvaret til den enkelte.<ref name="ency_laws" /><ref name="walbridge">{{cite web | url = http://bahai-library.com/walbridge_encyclopedia_prayer_worship | title = Prayer and Worship | first = John |last = Walbridge | date =2006-03-23 | accessdate = 2006-07-11 | publisher = bahai-library.org}}</ref>
@@ -181,3 +181,3 @@
- Formålet med [[ekteskap]] innen bahá'í-troen er primært å fremme åndelig harmoni, samhørighet og enhet mellom en mann og en kvinne, og danne et stabilt og kjærlig miljø for oppforstring av barn.<ref name="PSmith164">{{Harvnb|Smith|2008|pp=164–165}}</ref> Bahá'í-skriftene om ekteskap kaller den et "festning for velvære og salighet" og gjør ekteskap og familien til menneskesamfunnets fundament.<ref name="PSmith164"/> Bahá'u'lláh priser ekteskapet høyt, advarer imot [[skilsmisse]] og homoseksualitet, og krever [[kyskhet]] untenfor ekteskapet; han lærer at ektefeller burde streve mot å forbedre hverandres åndelige liv.<ref name="marriage_pamphlet">{{cite web | author = Local Spiritual Assembly of the Baha'is of Warwick | title= Baha'i Marriage | date = 2003-10-12 | url = http://www.netcomuk.co.uk/~vickers/warwick_bookshop/pages/marriage.html | accessdate = 2006-06-14|publisher = Bahá'ís of Warwick}}</ref> Ekteskap mellom personer av forskjellig rase prises høyt i skriftene.<ref name="PSmith164"/>
+ Formålet med [[ekteskap]] innen bahá'í-troen er primært å fremme åndelig harmoni, samhørighet og enhet mellom en mann og en kvinne, og danne et stabilt og kjærlig miljø for oppforstring av barn.<ref name="PSmith164">{{Harvnb|Smith|2008|pp=164–165}}</ref> Bahá'í-skriftene om ekteskap kaller den et "festning for velvære og salighet" og gjør ekteskap og familien til menneskesamfunnets fundament.<ref name="PSmith164" /> Bahá'u'lláh priser ekteskapet høyt, advarer imot [[skilsmisse]] og homoseksualitet, og krever [[kyskhet]] untenfor ekteskapet; han lærer at ektefeller burde streve mot å forbedre hverandres åndelige liv.<ref name="marriage_pamphlet">{{cite web | author = Local Spiritual Assembly of the Baha'is of Warwick | title= Baha'i Marriage | date = 2003-10-12 | url = http://www.netcomuk.co.uk/~vickers/warwick_bookshop/pages/marriage.html | accessdate = 2006-06-14|publisher = Bahá'ís of Warwick}}</ref> Ekteskap mellom personer av forskjellig rase prises høyt i skriftene.<ref name="PSmith164" />
- Bahá'íer som ønsker å gifte seg bes om å tilegne seg inngående forståelse av den andres karakter før de bestemmer seg for ekteskapsinngåelse.<ref name="PSmith164"/> Foreldre bør ikke velge partnere for sine barn, men etter at to individer har bestemt seg for ekteskapsinngåelse, må de motta tillatelse fra alle levende biologiske foreldre, selv om én ikke skulle være bahá'í. Ekteskapsseremonien er enkel: det eneste obligatoriske delen av bryllupet er å lese et løfte forordnet av Bahá'u'lláh som både bruden og brudgommen leser i nærvær av to vitner.<ref name="PSmith164"/> Ekteskapsløften er "Sannelig, vi vil alle holde fast ved Guds vilje."<ref name="PSmith164"/>
+ Bahá'íer som ønsker å gifte seg bes om å tilegne seg inngående forståelse av den andres karakter før de bestemmer seg for ekteskapsinngåelse.<ref name="PSmith164" /> Foreldre bør ikke velge partnere for sine barn, men etter at to individer har bestemt seg for ekteskapsinngåelse, må de motta tillatelse fra alle levende biologiske foreldre, selv om én ikke skulle være bahá'í. Ekteskapsseremonien er enkel: det eneste obligatoriske delen av bryllupet er å lese et løfte forordnet av Bahá'u'lláh som både bruden og brudgommen leser i nærvær av to vitner.<ref name="PSmith164" /> Ekteskapsløften er "Sannelig, vi vil alle holde fast ved Guds vilje."<ref name="PSmith164" />
@@ -196 +196 @@
- Bahá'í-samfunn samles på begynnelsen av hver måned på en [[19-dagsfest]] for tilbedelse, rådslagning og sosialisering.<ref name="britannica" /> Bahá'í nyttår, som markerer avslutningen av fastemåneden, sammenfaller med persisk nyttår ([[Norouz|Naw Rúz]]) på [[vårjevndøgn]], 21. mars. Bahá'í-troen har 11 helligdager, hvorav ni er dager da bahá'íer skal ta fri fra arbeid eller skole. Disse dagene er viktige årsdager i religionens historie.<ref name="PSmith188"/>
+ Bahá'í-samfunn samles på begynnelsen av hver måned på en [[19-dagsfest]] for tilbedelse, rådslagning og sosialisering.<ref name="britannica" /> Bahá'í nyttår, som markerer avslutningen av fastemåneden, sammenfaller med persisk nyttår ([[Norouz|Naw Rúz]]) på [[vårjevndøgn]], 21. mars. Bahá'í-troen har 11 helligdager, hvorav ni er dager da bahá'íer skal ta fri fra arbeid eller skole. Disse dagene er viktige årsdager i religionens historie.<ref name="PSmith188" />
@@ -203 +203 @@
- Siden unnfangelsen har troen deltatt i sosioøkonomisk utvikling, først gjennom økt frihet for kvinner,<ref name="iranhistory">{{cite web | last = Momen | first = Moojan | title = History of the Baha'i Faith in Iran | work = draft "A Short Encyclopedia of the Baha'i Faith" | publisher = Bahai-library.com | date = | url =http://bahai-library.com/momen_encyclopedia_iran#9.%20Social%20and%20economic%20development | doi = | accessdate = 2009-10-16}}</ref> ubredelsen av kvinnelig utdanning som en prioritet,<ref>{{cite journal | last = Kingdon | first = Geeta Gandhi | title = Education of women and socio-economic development | journal = Baha'i Studies Review | volume = 7 | issue = 1 | year = 1997 | url =http://bahai-library.com/kingdon_education_women_development | ref = harv }}</ref> som ble gjennomført gjennom etableringen av skoler, kooperativer og klinikker.<ref name="iranhistory"/>
+ Siden unnfangelsen har troen deltatt i sosioøkonomisk utvikling, først gjennom økt frihet for kvinner,<ref name="iranhistory">{{cite web | last = Momen | first = Moojan | title = History of the Baha'i Faith in Iran | work = draft "A Short Encyclopedia of the Baha'i Faith" | publisher = Bahai-library.com | date = | url =http://bahai-library.com/momen_encyclopedia_iran#9.%20Social%20and%20economic%20development | doi = | accessdate = 2009-10-16}}</ref> ubredelsen av kvinnelig utdanning som en prioritet,<ref>{{cite journal | last = Kingdon | first = Geeta Gandhi | title = Education of women and socio-economic development | journal = Baha'i Studies Review | volume = 7 | issue = 1 | year = 1997 | url =http://bahai-library.com/kingdon_education_women_development | ref = harv }}</ref> som ble gjennomført gjennom etableringen av skoler, kooperativer og klinikker.<ref name="iranhistory" />
@@ -211 +211 @@
- Bahá'íer fortsetter å bli forfulgt i muslimske land, ettersom muslimske ledere ikke anerkjenner bahá'í som en uavhengig religion, men i stedet som frafall fra islam. Det mest omfattende forfølgelsen har skjedd i Iran, hvor over 200 bahá'íer har blitt henrettet mellom 1978 og 1998,<ref name="fdih1"/> og i Egypt. Rettighetene til bahá'íer har blitt begrenset i større eller mindre grad i flere andre land, inkludert Afghanistan,<ref name="afghan">{{cite web |url= http://www.state.gov/g/drl/rls/irf/2009/127362.htm |title= Afghanistan: International Religious Freedom Report |author=United States Bureau of Democracy, Human Rights, and Labor |publisher=U.S. State Department |accessdate=2010-04-20 |date=26. oktober 2009}}</ref> Indonesia,<ref name="indonesia1">{{cite web |url=http://www.state.gov/g/drl/rls/irf/2001/5686.htm |title=Indonesia: International Religious Freedom Report |author=United States Bureau of Democracy, Human Rights, and Labor |publisher=U.S. State Department |accessdate=2007-03-03 |date=2001-10-26}}</ref><ref name="indonesia2">{{cite web |url= http://www.state.gov/g/drl/rls/irf/2009/127271.htm |title=Indonesia: International Religious Freedom Report |author=United States Bureau of Democracy, Human Rights, and Labor |publisher=U.S. State Department |accessdate=2010-04-19|date=26. oktober 2009
+ Bahá'íer fortsetter å bli forfulgt i muslimske land, ettersom muslimske ledere ikke anerkjenner bahá'í som en uavhengig religion, men i stedet som frafall fra islam. Det mest omfattende forfølgelsen har skjedd i Iran, hvor over 200 bahá'íer har blitt henrettet mellom 1978 og 1998,<ref name="fdih1" /> og i Egypt. Rettighetene til bahá'íer har blitt begrenset i større eller mindre grad i flere andre land, inkludert Afghanistan,<ref name="afghan">{{cite web |url= http://www.state.gov/g/drl/rls/irf/2009/127362.htm |title= Afghanistan: International Religious Freedom Report |author=United States Bureau of Democracy, Human Rights, and Labor |publisher=U.S. State Department |accessdate=2010-04-20 |date=26. oktober 2009}}</ref> Indonesia,<ref name="indonesia1">{{cite web |url=http://www.state.gov/g/drl/rls/irf/2001/5686.htm |title=Indonesia: International Religious Freedom Report |author=United States Bureau of Democracy, Human Rights, and Labor |publisher=U.S. State Department |accessdate=2007-03-03 |date=2001-10-26}}</ref><ref name="indonesia2">{{cite web |url= http://www.state.gov/g/drl/rls/irf/2009/127271.htm |title=Indonesia: International Religious Freedom Report |author=United States Bureau of Democracy, Human Rights, and Labor |publisher=U.S. State Department |accessdate=2010-04-19|date=26. oktober 2009
@@ -503 +503 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Bergen <<<
@@ -1417 +1417 @@
- | align="left" |Byrådsleder [[Harald Schjelderup (politiker)|Harald Schjelderup]]<br/>Byutviklingsbyråd [[Anne Elisa Tryti]]<br/>Skolebyråd [[Pål Hafstad Thorsen]]
+ | align="left" |Byrådsleder [[Harald Schjelderup (politiker)|Harald Schjelderup]]<br />Byutviklingsbyråd [[Anne Elisa Tryti]]<br />Skolebyråd [[Pål Hafstad Thorsen]]
@@ -1453 +1453 @@
- | align="left" |Finansbyråd [[Dag Inge Ulstein]]<br/>Helsebyråd [[Rebekka Ljosland]]
+ | align="left" |Finansbyråd [[Dag Inge Ulstein]]<br />Helsebyråd [[Rebekka Ljosland]]
@@ -1471 +1471 @@
- | align="left" |Sosialbyråd [[Erlend Horn]]<br/>Kulturbyråd [[Julie Andersland]]
+ | align="left" |Sosialbyråd [[Erlend Horn]]<br />Kulturbyråd [[Julie Andersland]]
@@ -2125 +2125 @@
- [[Bergen Bandyklubb]] er den eneste bandyklubben på vestlandet. Klubbens damelag har vært i [[Eliteserien i bandy for damer|seriesystemet]] siden debuten i 3. divisjon i 1986/87-sesongen.<ref name="bandyforbundet"/> Herrelaget kom med i rekruttserien sesongen 1991/92 og i [[3. divisjon bandy for herrer|3. divisjon]] året etter. På grunn av manglende anlegg og isforhold spiller Bergen Bandyklubb hjemmekampene sine som [[rinkbandy]]. Klubben kan derfor ikke rykke opp fra nederste divisjon.<ref name="bandyforbundet"/>
+ [[Bergen Bandyklubb]] er den eneste bandyklubben på vestlandet. Klubbens damelag har vært i [[Eliteserien i bandy for damer|seriesystemet]] siden debuten i 3. divisjon i 1986/87-sesongen.<ref name="bandyforbundet" /> Herrelaget kom med i rekruttserien sesongen 1991/92 og i [[3. divisjon bandy for herrer|3. divisjon]] året etter. På grunn av manglende anlegg og isforhold spiller Bergen Bandyklubb hjemmekampene sine som [[rinkbandy]]. Klubben kan derfor ikke rykke opp fra nederste divisjon.<ref name="bandyforbundet" />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Beryllium <<<
@@ -70 +70 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Bibelen <<<
@@ -223 +223 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Bil <<<
@@ -99 +99 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Biokjemi <<<
@@ -16 +16 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Bioteknologi <<<
@@ -54 +54 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Björn Skifs <<<
@@ -67 +67 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Bjørg Eva Jensen <<<
@@ -19 +19 @@
- | nasjonale titler = '''[[NM på skøyter, allround for damer|Allround]]:'''<ref name="NMSeniorMedaljer"/> 1979, 1980, 1981, 1983, 1986, 1987, 1988<br />'''[[NM på skøyter, sprint for damer|Sprint]]:'''<ref name="NMSeniorMedaljer"/> 1979, 1981, 1982, 1983<br />'''[[NM på skøyter, enkeltdistanser for damer#3000 meter|Enkeltdistanser 3000m]]:'''<ref name="NMSeniorMedaljer"/> 1987, 1988<br />'''[[NM på skøyter, enkeltdistanser for damer#5000 meter|Enkeltdistanser 5000m]]:'''<ref name="NMSeniorMedaljer"/> 1988<br />'''[[NM på skøyter, stafett|Stafett]]:'''<ref name="NMSeniorMedaljer"/> 1988<br />'''Junior Allround:'''<ref name="NMJuniorMedaljer"/> 1976, 1977, 1978<br />'''Junior Sprint:'''<ref name="NMJuniorMedaljer"/> 1975, 1977, 1978, 1979, 1980
+ | nasjonale titler = '''[[NM på skøyter, allround for damer|Allround]]:'''<ref name="NMSeniorMedaljer" /> 1979, 1980, 1981, 1983, 1986, 1987, 1988<br />'''[[NM på skøyter, sprint for damer|Sprint]]:'''<ref name="NMSeniorMedaljer" /> 1979, 1981, 1982, 1983<br />'''[[NM på skøyter, enkeltdistanser for damer#3000 meter|Enkeltdistanser 3000m]]:'''<ref name="NMSeniorMedaljer" /> 1987, 1988<br />'''[[NM på skøyter, enkeltdistanser for damer#5000 meter|Enkeltdistanser 5000m]]:'''<ref name="NMSeniorMedaljer" /> 1988<br />'''[[NM på skøyter, stafett|Stafett]]:'''<ref name="NMSeniorMedaljer" /> 1988<br />'''Junior Allround:'''<ref name="NMJuniorMedaljer" /> 1976, 1977, 1978<br />'''Junior Sprint:'''<ref name="NMJuniorMedaljer" /> 1975, 1977, 1978, 1979, 1980
@@ -39 +39 @@
- {{MedaljeKonkurranse|[[Fil:Speed skating pictogram.svg|20px|Skøyter hurtigløp]] [[NM på skøyter, allround for damer|Allround-Norgesmesterskap]]<ref name="NMSeniorMedaljer"/> {{flagg|Norge}}}}
+ {{MedaljeKonkurranse|[[Fil:Speed skating pictogram.svg|20px|Skøyter hurtigløp]] [[NM på skøyter, allround for damer|Allround-Norgesmesterskap]]<ref name="NMSeniorMedaljer" /> {{flagg|Norge}}}}
@@ -48 +48 @@
- {{MedaljeKonkurranse|[[Fil:Speed skating pictogram.svg|20px|Skøyter hurtigløp]] [[NM på skøyter, sprint for damer|Sprint-Norgesmesterskap]]<ref name="NMSeniorMedaljer"/> {{flagg|Norge}}}}
+ {{MedaljeKonkurranse|[[Fil:Speed skating pictogram.svg|20px|Skøyter hurtigløp]] [[NM på skøyter, sprint for damer|Sprint-Norgesmesterskap]]<ref name="NMSeniorMedaljer" /> {{flagg|Norge}}}}
@@ -56 +56 @@
- {{MedaljeKonkurranse|[[Fil:Speed skating pictogram.svg|20px|Skøyter hurtigløp]] [[NM på skøyter, enkeltdistanser for damer|Enkeltdistanse-Norgesmesterskap]]<ref name="NMSeniorMedaljer"/> {{flagg|Norge}}}}
+ {{MedaljeKonkurranse|[[Fil:Speed skating pictogram.svg|20px|Skøyter hurtigløp]] [[NM på skøyter, enkeltdistanser for damer|Enkeltdistanse-Norgesmesterskap]]<ref name="NMSeniorMedaljer" /> {{flagg|Norge}}}}
@@ -61 +61 @@
- {{MedaljeKonkurranse|[[Fil:Speed skating pictogram.svg|20px|Skøyter hurtigløp]] [[NM på skøyter, stafett|Stafett-Norgesmesterskap]]<ref name="NMSeniorMedaljer"/> {{flagg|Norge}}}}
+ {{MedaljeKonkurranse|[[Fil:Speed skating pictogram.svg|20px|Skøyter hurtigløp]] [[NM på skøyter, stafett|Stafett-Norgesmesterskap]]<ref name="NMSeniorMedaljer" /> {{flagg|Norge}}}}
@@ -64 +64 @@
- {{MedaljeKonkurranse|[[Fil:Speed skating pictogram.svg|20px|Skøyter hurtigløp]] [[NM på skøyter, enkeltdistanser for damer|Enkeltdistanse-Norgesmesterskap]]<ref name="NMSeniorMedaljer"/> {{flagg|Norge}}}}
+ {{MedaljeKonkurranse|[[Fil:Speed skating pictogram.svg|20px|Skøyter hurtigløp]] [[NM på skøyter, enkeltdistanser for damer|Enkeltdistanse-Norgesmesterskap]]<ref name="NMSeniorMedaljer" /> {{flagg|Norge}}}}
@@ -132 +132 @@
- – = ikke deltatt på distansen for nevnte sesong.<br/>
+ – = ikke deltatt på distansen for nevnte sesong.<br />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Bjørn Wirkola <<<
@@ -17 +17 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Bodø <<<
@@ -439 +439 @@
- <references group="lower-alpha"/>
+ <references group="lower-alpha" />
@@ -442 +442 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Boeing 737 <<<
@@ -20 +20 @@
- Boeing 737 er det mest solgte jetflyet i historien.<ref name="fg6000" /> Flyet har blitt produsert sammenhengende av [[Boeing]] siden 1967 og det har blitt levert 8 880 fly (per 7. Februar 2016). Det er per Februar 2016, 4 417 fly i bestilling.<ref name="737_O_D_summ">[http://active.boeing.com/commercial/orders/displaystandardreport.cfm?cboCurrentModel=737&optReportType=AllModels&cboAllModel=737&ViewReportF=View+Report "737 Model Orders and Deliveries data."] ''Boeing'', June 2011. Retrieved: July 25, 2011.</ref> 737 produseres hovedsakelig i [[Boeing Renton Factory]] i [[Renton, Washington]]. 737 betjener stortsett ruter som tidligere ble fløyet av 707, 727, [[Boeing 757|757]], [[DC-9]], og [[MD-80]]/[[MD-90]] og flyet konkurrerer i dag i hovedsak mot [[Airbus A320]]<ref name="facts"/>-serien. Det er i gjennomsnitt 1 250 Boeing 737 i luften til en hver tid, med to fly som tar av og lander hvert femte sekund.<ref name="flightglobal"/>
+ Boeing 737 er det mest solgte jetflyet i historien.<ref name="fg6000" /> Flyet har blitt produsert sammenhengende av [[Boeing]] siden 1967 og det har blitt levert 8 880 fly (per 7. Februar 2016). Det er per Februar 2016, 4 417 fly i bestilling.<ref name="737_O_D_summ">[http://active.boeing.com/commercial/orders/displaystandardreport.cfm?cboCurrentModel=737&optReportType=AllModels&cboAllModel=737&ViewReportF=View+Report "737 Model Orders and Deliveries data."] ''Boeing'', June 2011. Retrieved: July 25, 2011.</ref> 737 produseres hovedsakelig i [[Boeing Renton Factory]] i [[Renton, Washington]]. 737 betjener stortsett ruter som tidligere ble fløyet av 707, 727, [[Boeing 757|757]], [[DC-9]], og [[MD-80]]/[[MD-90]] og flyet konkurrerer i dag i hovedsak mot [[Airbus A320]]<ref name="facts" />-serien. Det er i gjennomsnitt 1 250 Boeing 737 i luften til en hver tid, med to fly som tar av og lander hvert femte sekund.<ref name="flightglobal" />
@@ -42 +42 @@
- Den første flyet ble levert [[28. november]] [[1967]] til Lufthansa og det siste flyet ble levert [[2. november]] [[1969]]. Det ble bare bygget 30 Boeing 737-100 fly, hvorav 29 av disse ble levert til flyselskaper; 22 til [[Lufthansa]], 5 til [[Malaysia Airlines]] og 2 til [[Avianca]]. Boeings prototype av flyet, ble etter hvert brukt av [[NASA]] og ble pensjonert over 30 år etter sin første tur. Flyet er i dag utstilt på [[Museum of Flight]] i Seattle.<ref name="Shaw p8"/> Den aller siste 737-100 ble pensjonert i 2005 og hadde da fløyet for [[Aero Continente]] i Peru under registreringen OB-1745.
+ Den første flyet ble levert [[28. november]] [[1967]] til Lufthansa og det siste flyet ble levert [[2. november]] [[1969]]. Det ble bare bygget 30 Boeing 737-100 fly, hvorav 29 av disse ble levert til flyselskaper; 22 til [[Lufthansa]], 5 til [[Malaysia Airlines]] og 2 til [[Avianca]]. Boeings prototype av flyet, ble etter hvert brukt av [[NASA]] og ble pensjonert over 30 år etter sin første tur. Flyet er i dag utstilt på [[Museum of Flight]] i Seattle.<ref name="Shaw p8" /> Den aller siste 737-100 ble pensjonert i 2005 og hadde da fløyet for [[Aero Continente]] i Peru under registreringen OB-1745.
@@ -187 +187 @@
- <references/>
+ <references />
@@ -191,9 +191,9 @@
- * [http://www.boeing.com/commercial/737family/index.html Boeing: Commercial Airplanes – 737 Home]<br \ />
+ * [http://www.boeing.com/commercial/737family/index.html Boeing: Commercial Airplanes – 737 Home]<br />
- * [http://www.b737.org.uk/ The Boeing 737 Technical Site]<br \ />
+ * [http://www.b737.org.uk/ The Boeing 737 Technical Site]<br />
- * [http://www.airliners.net/aircraft-data/stats.main?id=91 Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-100/200]<br \ />
+ * [http://www.airliners.net/aircraft-data/stats.main?id=91 Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-100/200]<br />
- * [http://www.airliners.net/aircraft-data/stats.main?id=92 Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-300]<br \ />
+ * [http://www.airliners.net/aircraft-data/stats.main?id=92 Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-300]<br />
- * [http://www.airliners.net/aircraft-data/stats.main?id=93 Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-400]<br \ />
+ * [http://www.airliners.net/aircraft-data/stats.main?id=93 Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-400]<br />
- * [http://www.airliners.net/aircraft-data/stats.main?id=94 Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-500]<br \ />
+ * [http://www.airliners.net/aircraft-data/stats.main?id=94 Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-500]<br />
- * [http://www.airliners.net/aircraft-data/stats.main?id=95 Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-600/700]<br \ />
+ * [http://www.airliners.net/aircraft-data/stats.main?id=95 Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-600/700]<br />
- * [http://www.airliners.net/aircraft-data/stats.main?id=108 Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-700/800 BBJ/BBJ2]<br \ />
+ * [http://www.airliners.net/aircraft-data/stats.main?id=108 Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-700/800 BBJ/BBJ2]<br />
- * [http://www.airliners.net/aircraft-data/stats.main?id=96 Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-800/900]<br \ />
+ * [http://www.airliners.net/aircraft-data/stats.main?id=96 Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-800/900]<br />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Bolivia <<<
@@ -61,11 +61,11 @@
- Det nordlige lavlandsområdet har tropisk fuktig klima med høye temperaturer året rundt, høy luftfuktighet og rikelig med regn. Middeltemperaturen om dagen overstiger 30 grader Celsius på de fleste steder året rundt. De nordøstlige [[passatvind|passatvindene]] som blåser over Amazonas' nedbørfelt innebærer store mengder regn. Regn faller ofte under mindre tordenvær, ofte sammen med sterke vinder og [[hagl]].<ref name="climate"/>
+ Det nordlige lavlandsområdet har tropisk fuktig klima med høye temperaturer året rundt, høy luftfuktighet og rikelig med regn. Middeltemperaturen om dagen overstiger 30 grader Celsius på de fleste steder året rundt. De nordøstlige [[passatvind|passatvindene]] som blåser over Amazonas' nedbørfelt innebærer store mengder regn. Regn faller ofte under mindre tordenvær, ofte sammen med sterke vinder og [[hagl]].<ref name="climate" />
- Det sentrale lavlandet har et tropisk fuktig og tørt klima. Mellom oktober og april dominerer nordøstlige passatvinder, og været er da varmt, fuktigt og regnfullt. Mellom mai og september tar tørre sørøstlige vinder kontrollen, og nedbøren i den perioden er liten. I denne årstiden gjør klare dager og skyfrie netter at dagstemperaturene er høyere, og nattemperaturene er lavere enn i regnperioden. Tilfellige sterke vinder fra sør, kallet [[surazos]], kan blåse om vinteren og gi lave temperaturer i flere dager.<ref name="climate"/>
+ Det sentrale lavlandet har et tropisk fuktig og tørt klima. Mellom oktober og april dominerer nordøstlige passatvinder, og været er da varmt, fuktigt og regnfullt. Mellom mai og september tar tørre sørøstlige vinder kontrollen, og nedbøren i den perioden er liten. I denne årstiden gjør klare dager og skyfrie netter at dagstemperaturene er høyere, og nattemperaturene er lavere enn i regnperioden. Tilfellige sterke vinder fra sør, kallet [[surazos]], kan blåse om vinteren og gi lave temperaturer i flere dager.<ref name="climate" />
- [[Chaco]] har ett subtropiskt [[steppeklima]]. De nordøstlige passatvindene innebærer regn og varmt fuktig vær mellom januar og mars. Øvrige måneder er tørre med varme dager og kalde netter. Bolivias høyeste temperatur, 47 grader, ble målet i dette område<ref name="climate"/>.
+ [[Chaco]] har ett subtropiskt [[steppeklima]]. De nordøstlige passatvindene innebærer regn og varmt fuktig vær mellom januar og mars. Øvrige måneder er tørre med varme dager og kalde netter. Bolivias høyeste temperatur, 47 grader, ble målet i dette område<ref name="climate" />.
- Temperaturer og nedbør i fjellene varierer mye. [[Yungas]], der de fuktige nordøstlige passatvindene treffer på fjellene er det mest overskyede, fuktigste og regntette området med en årsnedbør på 152 centimeter. Skyete daler og nedbørfeltet i hele Cordillera Oriental har milde temperaturer og en nedbør på mellom 64 og 76 centimeter per år. Snø kan falle på høyder over 2 000 meter over havet. Området over 5 500 meter har polarklima.<ref name="climate"/>
+ Temperaturer og nedbør i fjellene varierer mye. [[Yungas]], der de fuktige nordøstlige passatvindene treffer på fjellene er det mest overskyede, fuktigste og regntette området med en årsnedbør på 152 centimeter. Skyete daler og nedbørfeltet i hele Cordillera Oriental har milde temperaturer og en nedbør på mellom 64 og 76 centimeter per år. Snø kan falle på høyder over 2 000 meter over havet. Området over 5 500 meter har polarklima.<ref name="climate" />
- Altiplano, som også utsettes for sterke og kalde vinder, har et tørt og kaldt klima med forskjeller i dagstemperaturer og nedbør mellom nord og sør. Den gjennomsnittlige høyeste dagtemperaturen ligger mellom 15 og 20 grader, men om sommeren kan den overstige 27 grader. Kveldstid kan temperaturen falle ned mot null grader. Titicacasjøen lindrer kulde, men langs sjøens strender kan det forekomme frost året rundt, og snøfall er ikke uvanlig.<ref name="climate"/>
+ Altiplano, som også utsettes for sterke og kalde vinder, har et tørt og kaldt klima med forskjeller i dagstemperaturer og nedbør mellom nord og sør. Den gjennomsnittlige høyeste dagtemperaturen ligger mellom 15 og 20 grader, men om sommeren kan den overstige 27 grader. Kveldstid kan temperaturen falle ned mot null grader. Titicacasjøen lindrer kulde, men langs sjøens strender kan det forekomme frost året rundt, og snøfall er ikke uvanlig.<ref name="climate" />
- <div align=center>
+ <div align="center">
@@ -225 +225 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Braathens <<<
@@ -156 +156 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Brasil <<<
@@ -83 +83 @@
- I nord danner [[Guayanaskjoldet]] et viktig [[vannskille]] som skiller elver som renner sørover inn i [[Amazonas]] fra elver som tømmes i [[Orinoco]]systemet i Venezuela mot nord. Det høyeste punktet i Brasil er [[Pico da Neblina]] på 2994 m, og det laveste er Atlanterhavet<ref name="CIA Geo"/>.
+ I nord danner [[Guayanaskjoldet]] et viktig [[vannskille]] som skiller elver som renner sørover inn i [[Amazonas]] fra elver som tømmes i [[Orinoco]]systemet i Venezuela mot nord. Det høyeste punktet i Brasil er [[Pico da Neblina]] på 2994 m, og det laveste er Atlanterhavet<ref name="CIA Geo" />.
@@ -102 +102 @@
- Klimaet i Brasil omfatter et bredt spekter av værforhold over et stort område med en variert [[topografi]], men mesteparten av landet er tropisk<ref name="CIA Geo"/>.
+ Klimaet i Brasil omfatter et bredt spekter av værforhold over et stort område med en variert [[topografi]], men mesteparten av landet er tropisk<ref name="CIA Geo" />.
@@ -410 +410 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Brunei <<<
@@ -63,28 +63,28 @@
- ! style="background: #FFFFFF; color:#000080;" | Gjennomsnittlig maks. (°C)<br/>
+ ! style="background: #FFFFFF; color:#000080;" | Gjennomsnittlig maks. (°C)<br />
- | style="background: #FFFFCC; color:#000000;" | 19<br/>
+ | style="background: #FFFFCC; color:#000000;" | 19<br />
- | style="background: #FFFFCC; color:#000000;" | 18<br/>
+ | style="background: #FFFFCC; color:#000000;" | 18<br />
- | style="background: #FFFF99; color:#000000;" | 21<br/>
+ | style="background: #FFFF99; color:#000000;" | 21<br />
- | style="background: #FFFF99; color:#000000;" | 25<br/>
+ | style="background: #FFFF99; color:#000000;" | 25<br />
- | style="background: #FFFF99; color:#000000;" | 28<br/>
+ | style="background: #FFFF99; color:#000000;" | 28<br />
- | style="background: #FF8000; color:#000000;" | 32<br/>
+ | style="background: #FF8000; color:#000000;" | 32<br />
- | style="background: #FF8000; color:#000000;" | 34<br/>
+ | style="background: #FF8000; color:#000000;" | 34<br />
- | style="background: #FF8000; color:#000000;" | 33<br/>
+ | style="background: #FF8000; color:#000000;" | 33<br />
- | style="background: #FF8000; color:#000000;" | 31<br/>
+ | style="background: #FF8000; color:#000000;" | 31<br />
- | style="background: #FFFF99; color:#000000;" | 27<br/>
+ | style="background: #FFFF99; color:#000000;" | 27<br />
- | style="background: #FFFF99; color:#000000;" | 24<br/>
+ | style="background: #FFFF99; color:#000000;" | 24<br />
- | style="background: #FFFF99; color:#000000;" | 21<br/>
+ | style="background: #FFFF99; color:#000000;" | 21<br />
- | style="background: #FFFFFF; color:#000000;" |<center>'''-'''<br/></center>
+ | style="background: #FFFFFF; color:#000000;" |<center>'''-'''<br /></center>
|-
- ! style="background: #FFFFFF; color:#000080;" height="16;" | Gjennomsnittlig min. (°C)<br/>
+ ! style="background: #FFFFFF; color:#000080;" height="16;" | Gjennomsnittlig min. (°C)<br />
- | style="background: #FFFFCC; color: black;" | 12<br/>
+ | style="background: #FFFFCC; color: black;" | 12<br />
- | style="background: #FFFFCC; color: black;" | 12<br/>
+ | style="background: #FFFFCC; color: black;" | 12<br />
- | style="background: #FFFFCC; color: black;" | 14<br/>
+ | style="background: #FFFFCC; color: black;" | 14<br />
- | style="background: #FFFFCC; color: black;" | 17<br/>
+ | style="background: #FFFFCC; color: black;" | 17<br />
- | style="background: #FFFF99; color: black;" | 21<br/>
+ | style="background: #FFFF99; color: black;" | 21<br />
- | style="background: #FFFF99; color: black;" | 23<br/>
+ | style="background: #FFFF99; color: black;" | 23<br />
- | style="background: #FFFF99; color: black;" | 26<br/>
+ | style="background: #FFFF99; color: black;" | 26<br />
- | style="background: #FFFF99; color: black;" | 24<br/>
+ | style="background: #FFFF99; color: black;" | 24<br />
- | style="background: #FFFF99; color: black;" | 23<br/>
+ | style="background: #FFFF99; color: black;" | 23<br />
- | style="background: #FFFFCC; color: black;" | 19<br/>
+ | style="background: #FFFFCC; color: black;" | 19<br />
- | style="background: #FFFFCC; color: black;" | 17<br/>
+ | style="background: #FFFFCC; color: black;" | 17<br />
- | style="background: #FFFFCC; color: black;" | 14<br/>
+ | style="background: #FFFFCC; color: black;" | 14<br />
@@ -222 +222 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Brunen <<<
@@ -14 +14 @@
- LP-en ''Prestekrager og timotei'' lå 32 uker på [[VG-lista|VG-lista topp 40]] med andreplass som beste plassering.<ref name="vglista"/>
+ LP-en ''Prestekrager og timotei'' lå 32 uker på [[VG-lista|VG-lista topp 40]] med andreplass som beste plassering.<ref name="vglista" />
@@ -17 +17 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Bryne <<<
@@ -74 +74 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Bryne Fotballklubb <<<
@@ -295 +295 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Brødrene Løvehjerte <<<
@@ -22 +22 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Buddhisme <<<
@@ -141 +141 @@
- [[Vajrayana|Vajrayāna]] («Diamantvogna») (også kjent som ''Mantrayana'', ''Tantrayana'', ''Tantrisk'' eller [[esoterisme|esoterisk]] buddhisme) deler en del av de grunnleggende konseptene i Mahāyāna, men inkluderer en rekke åndelige teknikker utformet for å forbedre buddhistisk praksis. Man praktiserer for eksempel meditasjon der man mediterer direkte på ulike buddha-aspekter og forsøker å identifisere seg med buddha. Vajrayāna kom til Tibet på 600-tallet. Målet er å kunne ha en innsikt som en diamant, å kunne se direkte gjennom alt og oppnå full oppvåkning i dette livet. I Vajrayāna er det også vanlig å bruke mantraer i meditasjonen. Mantraer består av en lydkombinasjon som man gjentar om og om igjen. Den mest kjente mantraen er <om mani padme hum> og betyr <juvelen i lotusen> og er mantraen til bohisattvaen Avalokiteshvara. Tibetanerne tror at Dalai Lama er en reinkarnasjon av Avalokiteshvara. Vajrayana er idag den dominerende form for Buddhisme i [[Tibet]], [[Nepal]], [[Bhutan]], [[Mongolia]], [[Kalmykia]] (Russland), [[Sibir]], deler av [[India]], og er en minoritet som praktiseres blant [[Shingon]]- og Tendai-skoler – i [[Kina]] og [[Japan]].
+ [[Vajrayana|Vajrayāna]] («Diamantvogna») (også kjent som ''Mantrayana'', ''Tantrayana'', ''Tantrisk'' eller [[esoterisme|esoterisk]] buddhisme) deler en del av de grunnleggende konseptene i Mahāyāna, men inkluderer en rekke åndelige teknikker utformet for å forbedre buddhistisk praksis. Man praktiserer for eksempel meditasjon der man mediterer direkte på ulike buddha-aspekter og forsøker å identifisere seg med buddha. Vajrayāna kom til Tibet på 600-tallet. Målet er å kunne ha en innsikt som en diamant, å kunne se direkte gjennom alt og oppnå full oppvåkning i dette livet. I Vajrayāna er det også vanlig å bruke mantraer i meditasjonen. Mantraer består av en lydkombinasjon som man gjentar om og om igjen. Den mest kjente mantraen er <om> og betyr <juvelen> og er mantraen til bohisattvaen Avalokiteshvara. Tibetanerne tror at Dalai Lama er en reinkarnasjon av Avalokiteshvara. Vajrayana er idag den dominerende form for Buddhisme i [[Tibet]], [[Nepal]], [[Bhutan]], [[Mongolia]], [[Kalmykia]] (Russland), [[Sibir]], deler av [[India]], og er en minoritet som praktiseres blant [[Shingon]]- og Tendai-skoler – i [[Kina]] og [[Japan]].
@@ -167 +167 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Buenos Aires <<<
@@ -93 +93 @@
- Befolkningen i Buenos Aires har ligget relativt stabilt rundt 3 millioner siden 1947 på grunn av lave fødselstall og en langsom migrasjon til forstedene. De omkringliggende distriktene har imidlertid sett en femdoblet befolkningsvekst (til rundt 10 millioner) siden da.<ref Name=indec4701 />
+ Befolkningen i Buenos Aires har ligget relativt stabilt rundt 3 millioner siden 1947 på grunn av lave fødselstall og en langsom migrasjon til forstedene. De omkringliggende distriktene har imidlertid sett en femdoblet befolkningsvekst (til rundt 10 millioner) siden da.<ref Name="indec4701" />
@@ -284 +284 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Báb <<<
@@ -4 +4 @@
- Báb vokste opp i en [[sjia]]muslimsk kultur, og hans lære kan sees som en kommentar til denne. Han sto frem den [[23. mai]] [[1844]] og fortalte om sine åpenbaringer. Han mente at han kom med en «rikere åpenbaring» enn [[Muhammed|Muhammad]]s<ref>[[Per Kværne]] og [[Kari Vogt]]. ''Religionsleksikon''. Cappelen akademisk forlag, 2002 ISBN 82-02-19667-1</ref>, og at han varslet at en «endelig åpenbaring skulle komme, ved Guds universelle budbringer». Bahaiene oppfatter dette som et forvarsel om Baha’u’lláh.<ref name="VHS"/> Navnet ''Báb'' er [[arabisk]] for ''port'' eller ''dør'', og han oppfattet seg som en port som den rette budbæreren skulle tre fram gjennom<ref name="VHS"/>.
+ Báb vokste opp i en [[sjia]]muslimsk kultur, og hans lære kan sees som en kommentar til denne. Han sto frem den [[23. mai]] [[1844]] og fortalte om sine åpenbaringer. Han mente at han kom med en «rikere åpenbaring» enn [[Muhammed|Muhammad]]s<ref>[[Per Kværne]] og [[Kari Vogt]]. ''Religionsleksikon''. Cappelen akademisk forlag, 2002 ISBN 82-02-19667-1</ref>, og at han varslet at en «endelig åpenbaring skulle komme, ved Guds universelle budbringer». Bahaiene oppfatter dette som et forvarsel om Baha’u’lláh.<ref name="VHS" /> Navnet ''Báb'' er [[arabisk]] for ''port'' eller ''dør'', og han oppfattet seg som en port som den rette budbæreren skulle tre fram gjennom<ref name="VHS" />.
@@ -6 +6 @@
- Báb ble oppfattet som en kjetter og dissident, og ble forfulgt og fengslet. Tusenvis av hans tilhengene ble massakrert av myndightene og han ble selv henrettet ved skyting.<ref name="VHS"/>
+ Báb ble oppfattet som en kjetter og dissident, og ble forfulgt og fengslet. Tusenvis av hans tilhengene ble massakrert av myndightene og han ble selv henrettet ved skyting.<ref name="VHS" />
@@ -14 +14 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Bærum <<<
@@ -301 +301 @@
- <references group="n"/>
+ <references group="n" />
@@ -304 +304 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Børs <<<
@@ -20 +20 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Liste over norske byer <<<
@@ -1701 +1701 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
Retrieving 50 pages from wikipedia:no.
>>> Arbeiderpartiet <<<
@@ -96 +96 @@
- Alle utvalg i partiet skal ha 50 % av hvert kjønn.<ref name="kv"/>
+ Alle utvalg i partiet skal ha 50 % av hvert kjønn.<ref name="kv" />
@@ -1397 +1397 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
Page [[Adjø solidaritet]] saved
Page [[Afrika]] saved
Page [[Akademikerne]] saved
Page [[Akershus]] saved
Page [[Aksjeselskap]] saved
Page [[Alan Turing]] saved
Page [[Algerie]] saved
Page [[Amsterdam]] saved
Page [[Anarkisme]] saved
Page [[Angola]] saved
Page [[Antikken]] saved
Page [[Argon]] saved
Page [[Arne Dybfest]] saved
Page [[Arne Garborg]] saved
Page [[Arne Larsen Økland]] saved
Page [[Arnie Norse]] saved
Page [[Asteroide]] saved
Page [[Astrid Lindgren]] saved
Page [[Astrologi]] saved
Page [[Atalanta BC]] saved
Page [[Atom]] saved
Page [[Audi]] saved
Page [[August Strindberg]] saved
Page [[Austevoll]] saved
Page [[Bahá'í]] saved
Page [[Bergen]] saved
Page [[Beryllium]] saved
Page [[Bibelen]] saved
Page [[Bil]] saved
Page [[Biokjemi]] saved
Page [[Bioteknologi]] saved
Page [[Björn Skifs]] saved
Page [[Bjørg Eva Jensen]] saved
Page [[Bjørn Wirkola]] saved
Page [[Bodø]] saved
Page [[Boeing 737]] saved
Page [[Bolivia]] saved
Page [[Braathens]] saved
Page [[Brasil]] saved
Page [[Brunei]] saved
Page [[Brunen]] saved
Page [[Bryne]] saved
Page [[Bryne Fotballklubb]] saved
Page [[Brødrene Løvehjerte]] saved
Page [[Buddhisme]] saved
Page [[Buenos Aires]] saved
Page [[Báb]] saved
Page [[Bærum]] saved
Page [[Børs]] saved
Page [[Liste over norske byer]] saved
Page [[Arbeiderpartiet]] saved
>>> CPU <<<
@@ -32 +32 @@
- *«ny ND-100 CPU» presenteres i 1985.<ref name="Sintran"/>
+ *«ny ND-100 CPU» presenteres i 1985.<ref name="Sintran" />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> C (programmeringsspråk) <<<
@@ -22 +22 @@
- Programmeringsspråket C ble opprinnelig utviklet av [[Dennis Ritchie]] ved [[Bell Laboratories|AT&T Bell Laboratories]] fra 1969 til 1973.<ref name="Ritchie93">Dennis M. Ritchie: [http://heim.ifi.uio.no/inf2270/programmer/historien-om-C.pdf The Development of the C Language], Bell Labs/Lucent Technologies, Murray Hill, NJ 07974 USA, 1993</ref> Den mest kreative perioden var i 1972.<ref name="Ritchie93"/> Språket ble kalt «C», fordi det var avledet av det tidligere [[programmeringsspråket B]], som ble utviklet av [[Ken Thompson]] i 1969. Språket «B» var igjen en forenklet versjon av programmeringsspråket [[BCPL]], som ble utviklet av [[Martin Richards (informatiker)|Martin Richards]] i 1966.
+ Programmeringsspråket C ble opprinnelig utviklet av [[Dennis Ritchie]] ved [[Bell Laboratories|AT&T Bell Laboratories]] fra 1969 til 1973.<ref name="Ritchie93">Dennis M. Ritchie: [http://heim.ifi.uio.no/inf2270/programmer/historien-om-C.pdf The Development of the C Language], Bell Labs/Lucent Technologies, Murray Hill, NJ 07974 USA, 1993</ref> Den mest kreative perioden var i 1972.<ref name="Ritchie93" /> Språket ble kalt «C», fordi det var avledet av det tidligere [[programmeringsspråket B]], som ble utviklet av [[Ken Thompson]] i 1969. Språket «B» var igjen en forenklet versjon av programmeringsspråket [[BCPL]], som ble utviklet av [[Martin Richards (informatiker)|Martin Richards]] i 1966.
@@ -199 +199 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Cerium <<<
@@ -107 +107 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Cuba <<<
@@ -75,3 +75,3 @@
- I november 2010 åpnet et nytt [[Seminar (kirkelig)|presteseminar]], det første etter at de tidligere ble stengt for 50 år siden, og i mai 2011 lyktes det de katolske biskopene å få forhandlet fram løslatelse av 115 politiske fanger.<ref name=time>[http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,2095599,00.html «God and Profits: How the Catholic Church Is Making A Comeback in Cuba»],[[Time (magasin)|Time]] 10. oktober 2011</ref>
+ I november 2010 åpnet et nytt [[Seminar (kirkelig)|presteseminar]], det første etter at de tidligere ble stengt for 50 år siden, og i mai 2011 lyktes det de katolske biskopene å få forhandlet fram løslatelse av 115 politiske fanger.<ref name="time">[http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,2095599,00.html «God and Profits: How the Catholic Church Is Making A Comeback in Cuba»],[[Time (magasin)|Time]] 10. oktober 2011</ref>
- Men dette har også satt den katolske kirke i landet i en vanskelig posisjon som den foreløpige eneste alternative institusjon til de revolusjonære myndighetene.<ref name=time />
+ Men dette har også satt den katolske kirke i landet i en vanskelig posisjon som den foreløpige eneste alternative institusjon til de revolusjonære myndighetene.<ref name="time" />
@@ -114,5 +114,5 @@
- Nasjonalforsamlingen velger Statsrådet (''Consejo de Ministros'') på 31 medlemmer, som handler på nasjonalforsamlingens vegne utenom de to årlige sesjonene. Presidenten velges av nasjonalforsamlingen.<ref name="Parline"/> Presidenten leder Statsrådet og Ministerrådet (regjeringen).<ref name="landsider"/> Maktforholdene er slik at nasjonalforsamlingen spiller en underordnet rolle. Den har aldri gått mot et lovforslag framlagt av regjeringen.<ref name="globalis">[http://www.globalis.no/Land/Cuba «Cuba»], ''Globalis'', FN-sambandet.</ref>{{tvilsomt}}
+ Nasjonalforsamlingen velger Statsrådet (''Consejo de Ministros'') på 31 medlemmer, som handler på nasjonalforsamlingens vegne utenom de to årlige sesjonene. Presidenten velges av nasjonalforsamlingen.<ref name="Parline" /> Presidenten leder Statsrådet og Ministerrådet (regjeringen).<ref name="landsider" /> Maktforholdene er slik at nasjonalforsamlingen spiller en underordnet rolle. Den har aldri gått mot et lovforslag framlagt av regjeringen.<ref name="globalis">[http://www.globalis.no/Land/Cuba «Cuba»], ''Globalis'', FN-sambandet.</ref>{{tvilsomt}}
- Cuba tillater ikke uavhengige medier.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/americas/country_profiles/1203299.stm#media «Cuba country profile»], ''BBC News'', 25. januar 2012.</ref> Landet er kritisert for å krenke [[menneskerettigheter]] gjennom overvåkning, fengsling og henrettelse av opposisjonelle.<ref name="globalis"/>
+ Cuba tillater ikke uavhengige medier.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/americas/country_profiles/1203299.stm#media «Cuba country profile»], ''BBC News'', 25. januar 2012.</ref> Landet er kritisert for å krenke [[menneskerettigheter]] gjennom overvåkning, fengsling og henrettelse av opposisjonelle.<ref name="globalis" />
- Presidenten velges av nasjonalforsamlingen med fem års mellomrom. Lovendringer gjort i Raul Castros presidenttid gjør at presidenten nå kun kan sitte i to perioder.<ref name="globalis"/> Dette betyr at Castro ikke kan stille til gjenvalg ved neste presidentvalg i 2018.
+ Presidenten velges av nasjonalforsamlingen med fem års mellomrom. Lovendringer gjort i Raul Castros presidenttid gjør at presidenten nå kun kan sitte i to perioder.<ref name="globalis" /> Dette betyr at Castro ikke kan stille til gjenvalg ved neste presidentvalg i 2018.
@@ -141 +141 @@
- {{col-break}}<ol start=8>
+ {{col-break}}<ol start="8">
@@ -157 +157 @@
- Under [[Fidel Castro]] ble Cuba et i høyeste grad militarisert samfunn. Fra 1966 til slutten av 1980-tallet mottok Cuba omfattende sovjetisk militær og finansiell bistand, noe som blant annet ga Cuba mulighet til å føre krig i Afrika. Utenlandske observatører oppga at den kubanske krigsmakten i 1994 hadde {{formatnum:235000}} soldater i aktiv tjeneste. Etter [[Sovjetunionen]]s fall har den kubanske krigsmakten minket kraftig. I 2007 ble størrelsen på FAR anslått til {{formatnum:49000}} aktive soldater.<ref name=IISS>[[IISS]] Military Balance 2007, p.70</ref>
+ Under [[Fidel Castro]] ble Cuba et i høyeste grad militarisert samfunn. Fra 1966 til slutten av 1980-tallet mottok Cuba omfattende sovjetisk militær og finansiell bistand, noe som blant annet ga Cuba mulighet til å føre krig i Afrika. Utenlandske observatører oppga at den kubanske krigsmakten i 1994 hadde {{formatnum:235000}} soldater i aktiv tjeneste. Etter [[Sovjetunionen]]s fall har den kubanske krigsmakten minket kraftig. I 2007 ble størrelsen på FAR anslått til {{formatnum:49000}} aktive soldater.<ref name="IISS">[[IISS]] Military Balance 2007, p.70</ref>
@@ -204 +204 @@
- USA har holdt fast ved en omfattende blokade av Cuba siden midten av 60-tallet. Den omfatter blant annet medisiner fra USA og andre land som kan inneholde et patent eller en ingrediens som stammer fra USA.<ref name=medicuba>{{språkikon|ty|Tysk}}[http://www.medicuba.ch/?=&lang=ge www.medicuba.ch «Willkommen bei mediCuba-Suisse»]</ref> Ifølge årlige rapporter fra de kubanske myndighetene til [[FN]] fører blokaden til død og lidelser, særlig for kreftpasienter. På grunn av blokaden har det kommet til egne europeeiske vennskapsorganisasjoner for medisin, som [[MediCuba]] i Sveits. MediCuba har som oppgave å anskaffe råvarer til medisin, slik at Cuba kan produsere og utvikle sin egen medisin.<ref name=medicuba/>
+ USA har holdt fast ved en omfattende blokade av Cuba siden midten av 60-tallet. Den omfatter blant annet medisiner fra USA og andre land som kan inneholde et patent eller en ingrediens som stammer fra USA.<ref name="medicuba">{{språkikon|ty|Tysk}}[http://www.medicuba.ch/?=&lang=ge www.medicuba.ch «Willkommen bei mediCuba-Suisse»]</ref> Ifølge årlige rapporter fra de kubanske myndighetene til [[FN]] fører blokaden til død og lidelser, særlig for kreftpasienter. På grunn av blokaden har det kommet til egne europeeiske vennskapsorganisasjoner for medisin, som [[MediCuba]] i Sveits. MediCuba har som oppgave å anskaffe råvarer til medisin, slik at Cuba kan produsere og utvikle sin egen medisin.<ref name="medicuba" />
@@ -207 +207 @@
- [[ALBA]]-samarbeidet fører til at Cuba enklere kan importere mat fra Latin-amerikanske land for å dekke sitt eget behov. I tillegg samarbeider Cuba med Kina og Brasil.<ref name=granma>{{språkikon|sp|Spansk}}[http://www.granma.cu www.granma.cu]</ref> USA er trolig den som eksporterer mest mat til Cuba. På grunn av blokaden må Cuba betale all mat fra USA før skipene forlater havnen. Kredittering av eksport til Cuba er forbudt.<ref name=granma/>
+ [[ALBA]]-samarbeidet fører til at Cuba enklere kan importere mat fra Latin-amerikanske land for å dekke sitt eget behov. I tillegg samarbeider Cuba med Kina og Brasil.<ref name="granma">{{språkikon|sp|Spansk}}[http://www.granma.cu www.granma.cu]</ref> USA er trolig den som eksporterer mest mat til Cuba. På grunn av blokaden må Cuba betale all mat fra USA før skipene forlater havnen. Kredittering av eksport til Cuba er forbudt.<ref name="granma" />
@@ -292 +292 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Dagny Juel <<<
@@ -5 +5 @@
- | bildetekst = Dagny Juel Przybyszewska<br/>Stockholm 1895/96
+ | bildetekst = Dagny Juel Przybyszewska<br />Stockholm 1895/96
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Daniel Franck <<<
@@ -22 +22 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> De forente nasjoner <<<
@@ -166,3 +166,3 @@
- Generalforsamlingen har prinsippet om at FN ikke skal være for avhengig av kun et medlem for å kunne finansiere sine operasjoner. Én nasjon skal derfor ikke betale mer enn en viss sum. I desember 2002 reviderte forsamlingen bidragsskalaen for å reflektere over den daværende globale økonomiske situasjonen. Som en del av revisjonen ble maksimumssummen for budsjettet senket fra 25 % til 22 %. USA er det eneste medlemmet som betaler høyest mulig sum. I tillegg til en maksimumssum er det satt et minimumsbeløp på 0,001 % som alle medlemsnasjoner må betale. Helt ned til de minst utviklede landene blir det bedt om en andel på 0,01 %.<ref name="fifth-2006"/>
+ Generalforsamlingen har prinsippet om at FN ikke skal være for avhengig av kun et medlem for å kunne finansiere sine operasjoner. Én nasjon skal derfor ikke betale mer enn en viss sum. I desember 2002 reviderte forsamlingen bidragsskalaen for å reflektere over den daværende globale økonomiske situasjonen. Som en del av revisjonen ble maksimumssummen for budsjettet senket fra 25 % til 22 %. USA er det eneste medlemmet som betaler høyest mulig sum. I tillegg til en maksimumssum er det satt et minimumsbeløp på 0,001 % som alle medlemsnasjoner må betale. Helt ned til de minst utviklede landene blir det bedt om en andel på 0,01 %.<ref name="fifth-2006" />
- Det nåværende budsjettet er estimert til 4.19 milliarder [[amerikanske dollar|dollar]]<ref name="fifth-2006"/> (beregnet ut fra de største bidragsyterne).
+ Det nåværende budsjettet er estimert til 4.19 milliarder [[amerikanske dollar|dollar]]<ref name="fifth-2006" /> (beregnet ut fra de største bidragsyterne).
@@ -469 +469 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Deichmanske bibliotek <<<
@@ -72 +72 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Den Norske Turistforening <<<
@@ -195 +195 @@
- <references/>
+ <references />
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Den norske kirke <<<
@@ -122 +122 @@
- Kirkeloven av 1897 stadfestet at selv kirkebygget hører til menigheten, unntaket er enkelte museumskirker og bygg eid av [[Fortidsminneforeningen]]. Kirkegården (oftest brukt som gravplass) har samme eierforhold som bygningen. Den enkelte kommune har som regel ansvar for teknisk drift og finansiering av kirkebygg og kirkegård knyttet til Den norske kirke, mens tilsyn og administrasjon (etter 1996) ligger hos menighetens egne organer og en ansatt daglig leder ([[kirkeverge]]). Den norske stat eier i utgangspunktet ingen kirkebygg med unntak av blant annet [[Akershus slottskirke]] og [[Svalbard kirke]]. [[Nidarosdomen]] kan også regnest som statlig eiendom fordi restaureringsarbeidet siden 1869 har blitt finansiert direkte over statsbudsjettet.<ref name=NOU2006/><ref>Statsbudsjettet 2014, Kap. 1592.</ref>
+ Kirkeloven av 1897 stadfestet at selv kirkebygget hører til menigheten, unntaket er enkelte museumskirker og bygg eid av [[Fortidsminneforeningen]]. Kirkegården (oftest brukt som gravplass) har samme eierforhold som bygningen. Den enkelte kommune har som regel ansvar for teknisk drift og finansiering av kirkebygg og kirkegård knyttet til Den norske kirke, mens tilsyn og administrasjon (etter 1996) ligger hos menighetens egne organer og en ansatt daglig leder ([[kirkeverge]]). Den norske stat eier i utgangspunktet ingen kirkebygg med unntak av blant annet [[Akershus slottskirke]] og [[Svalbard kirke]]. [[Nidarosdomen]] kan også regnest som statlig eiendom fordi restaureringsarbeidet siden 1869 har blitt finansiert direkte over statsbudsjettet.<ref name="NOU2006" /><ref>Statsbudsjettet 2014, Kap. 1592.</ref>
@@ -129 +129 @@
- I [[Den svenske kirke]] fant skillet mellom stat og kirke sted i 2000, og i Norge ble problemstillingene rundt et mulig skille utredet i [[Gjønnes-utvalget]], som la frem sin innstilling i januar 2006.<ref name=NOU2006/> Innstillingen var i 2006 ute til høring hos flere tusen instanser, som alle fikk mulighet til å si sin mening før [[regjering]]en utarbeidet en [[stortingsmelding]] om saken som ble lagt frem 11. april 2008.<ref>Pressemelding, 11.04.2008. Nr.: 37/08. «[http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/pressesenter/pressemeldinger/2008/stortingsmelding-om-staten-og-den-norske.html?id=507173 Stortingsmelding om staten og Den norske kirke lagt fram]». Kulturdepartementet</ref>
+ I [[Den svenske kirke]] fant skillet mellom stat og kirke sted i 2000, og i Norge ble problemstillingene rundt et mulig skille utredet i [[Gjønnes-utvalget]], som la frem sin innstilling i januar 2006.<ref name="NOU2006" /> Innstillingen var i 2006 ute til høring hos flere tusen instanser, som alle fikk mulighet til å si sin mening før [[regjering]]en utarbeidet en [[stortingsmelding]] om saken som ble lagt frem 11. april 2008.<ref>Pressemelding, 11.04.2008. Nr.: 37/08. «[http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/pressesenter/pressemeldinger/2008/stortingsmelding-om-staten-og-den-norske.html?id=507173 Stortingsmelding om staten og Den norske kirke lagt fram]». Kulturdepartementet</ref>
@@ -144 +144 @@
- [[Gjønnes-utvalget]] skrev i 2006 at det ikke er entydig hvor sterke bindingen mellom stat og kirke skal være for at betegnelsen «statskirke» er treffende. Statskirkeordningen er først og fremst et rettslig system og en formell organisasjonsform med følgende kjennetegn:<ref name=NOU2006/>
+ [[Gjønnes-utvalget]] skrev i 2006 at det ikke er entydig hvor sterke bindingen mellom stat og kirke skal være for at betegnelsen «statskirke» er treffende. Statskirkeordningen er først og fremst et rettslig system og en formell organisasjonsform med følgende kjennetegn:<ref name="NOU2006" />
@@ -158 +158 @@
- Statskirkeordningen ble styrket i enevoldstiden og lovfestet i [[Christian Vs Norske Lov|Kristian Vs Norske Lov av 1687]]. Kongen var forpliktet på evangelisk-luthersk religion og skulle som kirkens øverste leder holde landet rent for falsk lære. Dette ble videreført med Grunnloven av 1814, men Stortinget sto til forskjell fra Kongen fritt i forholdet til kirken. Med den første dissenterloven i 1845 ble kirkens rolle selvstendige rolle overfor staten mer tydelig. [[Søren Jaabæk]] foreslo i 1870 å oppheve statskirkeordningen.<ref name=NOU2006/>
+ Statskirkeordningen ble styrket i enevoldstiden og lovfestet i [[Christian Vs Norske Lov|Kristian Vs Norske Lov av 1687]]. Kongen var forpliktet på evangelisk-luthersk religion og skulle som kirkens øverste leder holde landet rent for falsk lære. Dette ble videreført med Grunnloven av 1814, men Stortinget sto til forskjell fra Kongen fritt i forholdet til kirken. Med den første dissenterloven i 1845 ble kirkens rolle selvstendige rolle overfor staten mer tydelig. [[Søren Jaabæk]] foreslo i 1870 å oppheve statskirkeordningen.<ref name="NOU2006" />
@@ -164 +164 @@
- [[Kirkerådet]] ble lovfestet i 1969.<ref name=NOU2006/> Prestene fikk statslønn fra 1954.<ref>''Aftenposten'' 15. november 2015 s.16.</ref>
+ [[Kirkerådet]] ble lovfestet i 1969.<ref name="NOU2006" /> Prestene fikk statslønn fra 1954.<ref>''Aftenposten'' 15. november 2015 s.16.</ref>
@@ -328 +328 @@
- Som følge av reformasjonen ble makten over kirken i større og større grad overført til kongen. Dette fikk sin fullførelse med innføringen av [[enevelde]]t i [[1660]]. I de neste to hundre årene ble kirken styrt av statlige organer som samtidig var kirkelige organer. Prester, proster og biskoper var embedsmenn utnevnt av kongen. Den kirkelige pietismen ble ifølge Thorkildsen integrert i eneveldets ideologi særlig i Christian VIs tid. Den danske kongen ville gjøre hele befolkningen til fromme kristne, blant annet gjennom almueskole og konfirmasjon. Lydighet mot myndighetene ble også fremmet gjennom den lutherske blant nedfelt i kirkeritualet av 1685: prestene skulle «formane Tilhørerne til aller underdanigst Lydighet mod deris Konge». Pontoppidans forklaring til Luthers katekisme poengterte også at undersåttene villig skulle adlyde all øvrighet.<ref name=Thorkildsen/>
+ Som følge av reformasjonen ble makten over kirken i større og større grad overført til kongen. Dette fikk sin fullførelse med innføringen av [[enevelde]]t i [[1660]]. I de neste to hundre årene ble kirken styrt av statlige organer som samtidig var kirkelige organer. Prester, proster og biskoper var embedsmenn utnevnt av kongen. Den kirkelige pietismen ble ifølge Thorkildsen integrert i eneveldets ideologi særlig i Christian VIs tid. Den danske kongen ville gjøre hele befolkningen til fromme kristne, blant annet gjennom almueskole og konfirmasjon. Lydighet mot myndighetene ble også fremmet gjennom den lutherske blant nedfelt i kirkeritualet av 1685: prestene skulle «formane Tilhørerne til aller underdanigst Lydighet mod deris Konge». Pontoppidans forklaring til Luthers katekisme poengterte også at undersåttene villig skulle adlyde all øvrighet.<ref name="Thorkildsen" />
@@ -334 +334 @@
- Unionen med [[Sverige]] 1814-1905 påvirket ikke kirken i Norge på samme måte som unionen med Danmark hadde gjort i årene 1536-1814. Et av departementene som ble opprettet i [[Oslo|Christiania]] etter oppløsningen av det dansk-norske rike i 1814, var [[Kirke- og undervisningsdepartementet]]. Statskirken var en viktig del av nasjonsbyggingen på 1800-tallet, og ifølge Thorkildsen ble nasjon og kirke ansett som sammenfallende størrelser. På 1800-tallet kom samtidig den tradisjonelle øvrighetslydigheten (representert ved [[Gisle Johnson]]) i konflikt med den fremvoksende nasjonalismen, en strid som Johnson tapte ifølge Thorkildsen.<ref name=Thorkildsen>Thorkildsen, Dag (2005): Da den norske kirke ble nasjonal. ''Nytt norsk tidsskrift'', 22 årgang nr 4, s. 406-417.</ref>
+ Unionen med [[Sverige]] 1814-1905 påvirket ikke kirken i Norge på samme måte som unionen med Danmark hadde gjort i årene 1536-1814. Et av departementene som ble opprettet i [[Oslo|Christiania]] etter oppløsningen av det dansk-norske rike i 1814, var [[Kirke- og undervisningsdepartementet]]. Statskirken var en viktig del av nasjonsbyggingen på 1800-tallet, og ifølge Thorkildsen ble nasjon og kirke ansett som sammenfallende størrelser. På 1800-tallet kom samtidig den tradisjonelle øvrighetslydigheten (representert ved [[Gisle Johnson]]) i konflikt med den fremvoksende nasjonalismen, en strid som Johnson tapte ifølge Thorkildsen.<ref name="Thorkildsen">Thorkildsen, Dag (2005): Da den norske kirke ble nasjonal. ''Nytt norsk tidsskrift'', 22 årgang nr 4, s. 406-417.</ref>
@@ -340 +340 @@
- På slutten av 1800-tallet ble kirkespråket fornorsket. Landstads forsiktige fornorsking av språket i salmeboken (1869) skapte en del negative reaksjoner. [[Anton Christian Bang]] fikk trykket oversatt versjon av juleevangeliet, mens [[Elias Blix]] ga ut ''Nokre Salmar, gamle og nye'' (1869). Første juledag 1884 ble det en av Blix' salmer på [[landsmål]] første gang fremført i en norsk kirke, det skjedde i Lårdal kirke og uten offisiell tillatelse. I 1892 ble det tillatt med salmer på landsmål dersom menigheten ønsket det. Fra 1908 fantes det en fullstendig tekst- og alterbok på landsmål. Det var særlig [[Noregs ungdomslag]] og [[Det norske samlaget]] som presset frem bruk av landsmål i kirkene. Presten Johan Einar Unger var den første som prekte på landsmål, mens [[Anders Hovden]] var den første som brukte landsmål konsekvent i sin prestegjerning - første gang i Ørsta 1890. Det var særlige salmene som bidro til å gjøre nynorsk til kirkespråk, Blix' salme ''Gud signe vårt dyre fedreland'' ble spesielt populær og i løpet av 1905 ble den nasjonalsalme. Da Stortingets 7. juni vedtak ble lest fra alle landets prekestoler 11. juni 1905 skal menighetene ha reist seg spontant og sunget Blix' salme.<ref name=Thorkildsen/>
+ På slutten av 1800-tallet ble kirkespråket fornorsket. Landstads forsiktige fornorsking av språket i salmeboken (1869) skapte en del negative reaksjoner. [[Anton Christian Bang]] fikk trykket oversatt versjon av juleevangeliet, mens [[Elias Blix]] ga ut ''Nokre Salmar, gamle og nye'' (1869). Første juledag 1884 ble det en av Blix' salmer på [[landsmål]] første gang fremført i en norsk kirke, det skjedde i Lårdal kirke og uten offisiell tillatelse. I 1892 ble det tillatt med salmer på landsmål dersom menigheten ønsket det. Fra 1908 fantes det en fullstendig tekst- og alterbok på landsmål. Det var særlig [[Noregs ungdomslag]] og [[Det norske samlaget]] som presset frem bruk av landsmål i kirkene. Presten Johan Einar Unger var den første som prekte på landsmål, mens [[Anders Hovden]] var den første som brukte landsmål konsekvent i sin prestegjerning - første gang i Ørsta 1890. Det var særlige salmene som bidro til å gjøre nynorsk til kirkespråk, Blix' salme ''Gud signe vårt dyre fedreland'' ble spesielt populær og i løpet av 1905 ble den nasjonalsalme. Da Stortingets 7. juni vedtak ble lest fra alle landets prekestoler 11. juni 1905 skal menighetene ha reist seg spontant og sunget Blix' salme.<ref name="Thorkildsen" />
@@ -425 +425 @@
- <ref name=NOU2006>NOU 2006: 2 ''[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2006-2/id156177/ Staten og Den norske kirke]'', Utredning fra Stat – kirke-utvalget, avgitt til Kultur- og kirkedepartementet 31. januar 2006.</ref></references>
+ <ref name="NOU2006">NOU 2006: 2 ''[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2006-2/id156177/ Staten og Den norske kirke]'', Utredning fra Stat – kirke-utvalget, avgitt til Kultur- og kirkedepartementet 31. januar 2006.</ref></references>
