Weihaidialekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Weihais beliggenhet i Shandong

Weihai er en jiao-liao-dialekt av mandarin talt i og rundt byen Weihai øst i Shandongprovinsen i Kina.[1]

Det er forskjeller mellom eldre og yngre generasjoners dialektvariant, som primært knyttes til utdannelsen gitt på deres tid. De yngre var og er mer utdannet i standardkinesisk slik at deres dialekt bærer preg av det, de eldre som gjennomlevde kulturrevolusjonen var ikke gjenstand for noen strømlinjeforming språklig under den skolegang de fikk.[2]

Toner[rediger | rediger kilde]

Mandarin og de fleste mandarindialekter har fire toner. I Weihai er det uklart om tonene samsvarer helt med standardmandarin nøyaktig eller om annen tone følger samme profil som først tone, (35, stigende),. Weihaidialektens første tone kan også følge en 31-kontur (lav og fallende) snarere enn 35 (stigende).[3]

Dang and Fulop[4] har funnet at høye startoner kortellerer med kortere stoppaspirasjon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wurm, S.; Li, R.; Baumann, T. (1987). Language Atlas of China. London: Longman Group. 
  2. ^ Jiang, L. (2006). The research on Weihai dialect kinship terminology. Wuhan, China: Central China Normal University. 
  3. ^ Yan, M. M. (2006). Introduction to Chinese Dialectology. Munich: Lincom Europa. 
  4. ^ Deng, J.; Fulop, S. (2016). «Interactions between stop aspiration and tonal pitch in Weihai Chinese». Proceedings of Meetings on Acoustics 171. 26.