Vratislav I av Böhmen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vratislav I av Böhmen
KnizeVratislav1.jpg
Vratislav I avbildet i Krumauer Bildercodex «liber depictus», ca 1360
Født888Rediger på Wikidata
Levý HradecRediger på Wikidata
Død13. feb. 921Rediger på Wikidata
PrahaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse MonarkRediger på Wikidata
Embete
  • Hertug av Böhmen (915–921) Rediger på Wikidata
Ektefelle Drahomíra[1]Rediger på Wikidata
Far Bořivoj IRediger på Wikidata
Mor Ludmilla av BöhmenRediger på Wikidata
Søsken Spytihněv I av BöhmenRediger på Wikidata
Barn Boleslav I av Böhmen, Střezislava, Václav den hellige, Spytihněv Přemyslovec, PribyslavaRediger på Wikidata
Gravlagt St. George's BasilicaRediger på Wikidata

Vratislav I (ca. 888 – 921) var en bøhmisk hertug fra premyslidenes slekt, og far til Václav den hellige.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Vratislav var sønn til hertug Bořivoj I og hans hustru Ludmilla. Fra omkring året 906 var han gift med Drahomíra fra de vestslaviske hevellernes stamme. Fra dette ekteskapet kom blant andre Václav den hellige, Boleslav I og formodentlig nok en sønn ved navn Spytihněv, og fire døtre.

Hertug[rediger | rediger kilde]

I 915 overtok han de sentralbøhmiske traktene rundt byen Praha da hans bror Spytihněv I døde. Han utøvde dette herredømmet til 921, da han døde.

Utenrikspolitisk lå Böhmen under en del av den bayriske hertug Arnulf Is innflytelsesområde. For å verge seg bedre mot de stedig sterkere saksiske hertuger, inngikk Böhmen flere forsvarsforbund. Vratislavs ekteskap med Drahomíra knyttet landets bånd med den elben-slaviske stamme, som den gang var svært mektig. De magyariske stridsmenn, som helt siden begynnelsen 900-tallet dro på tokt inn i de områder som lå vest for deres egne, gav han fritt leide til de bøhmiske territorier, og i 915 tok også bøhmiske stridsmenn del i et ungarsk angrep inn i Sachsen.

Innenrikspolitisk klarte sønnene til Bořivoj I å sikre seg den dominerende rolle i přemyslidenes herskerdynasti. De bygde nye borger ved grensene av sitt maktområde og klarte å trenge de andre bøhmiske fyrstenes innflytelsesområder tilbake. De få skriftlige og arkeologiske kilder som foreligger fra denne perioden gjør det ikke mulig å få helt grep om de to brødrenes betydning, enn si avgrense deres innflytelse fra hverandre. Men det er sikkert at det så sent som i 897 var flere fyrster som representerte Böhmen i Regensburg.

Vratislavs sønn, Václav den hellige, var i alle fall i 929 etablert som hele Böhmens ubestridte hersker, selv om det fortsatt eksisterte lokale fyrstedømmer. Under Spytihněvs rundt tyve års lange regjeringsperiode, fulgt av de seks årene hertug Vratislav var hersker, vant det přemyslidiske dynasti frem til dominans.

Vratislav døde i en alder av 33 år. Han grav skal befinne seg i St. Georgs-basilikaen i borgen i Praha.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Peerage person ID p15003.htm#i150025, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dušan Třeštík: Počátky Přemyslovců. Nakladatelství lidové noviny, 1998, ISBN 80-7106-138-7

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]