Vladimir Ivasjko
| Vladimir Ivasjko | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. okt. 1932 Poltava | ||
| Død | 13. nov. 1994 (62 år) Moskva | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, samfunnsøkonom | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Kandidat nauk i økonomi | ||
| Utdannet ved | Kharkiv National University of Radioelectronics | ||
| Ektefelle | Liudmyla Ivashko | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti Ukrainas kommunistiske parti | ||
| Nasjonalitet | Russland | ||
| Gravlagt | Second City Cemetery | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Arbeidets røde fanes orden Ordenen folkenes vennskap | ||
| Signatur | |||
 | |||
Vladimir Antonovitsj Ivasjko (Влади́мир Анто́нович Ивашко́; født 28. oktober 1932 i Poltava i Ukraina, død 13. november 1994) var en sovjetisk og ukrainsk politiker.[1]
Han var visegeneralsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) fra juli 1990 til august 1991,[2][3] etter å ha vært førstesekretær i det ukrainske kommunistpartiet 1989-1990.[4][5]
I en kort periode 24. august 1991 til 29. august 1991 var han generalsekretær i det sovjetiske kommunistpartiet og Sovjetunionens øverste leder, etter at Mikhail Gorbatsjov sa fra seg stillingen i etterkant av augustkuppet. I denne perioden var Sovjetunionen i ferd med å gå i oppløsning, og statskuppet ble stoppet.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Vladimir Antonovitsj Ivasjko i Ukrainsk historisk leksikon; 2005
- ^ Bucher-Johannessen, Olav (1990). Sovjetunionen i forvandling. Den norske atlanterhavskomite. s. 18.
- ^ Kolstø, Pål (1990). Kjempen vakler. Universitetsforlaget. s. 136. ISBN 8200210855.
- ^ Rekkedal, Nils Marius (1995). Ukraina. Forsvarets forskningsinstitutt. s. 11. ISBN 8246400452.
- ^ «Kommunistpartiet for retten i Russland». Nordlys 1992.05.27. 1992. s. 16.