Visa om Klara

«Visa om Klara» er et skillingstrykk Alf Prøysen samlet inn til sin visespalte i bladet «Magasinet for Alle» i 1950-årene. Skillingsvisa er også tatt med i samlingen De gamle visene med Alf Prøysen, utgitt på Forlaget For Alle i 1972. Prøysen mente at denne visa tilhørte Ernst Rolfs første repertoar, da han opptrådte som «bondekomiker Ragnar Johannsson», men hvem som var opphavsmann, var ukjent for Prøysen, som selv hadde hørt visa på grammofonplate da han var liten.

Teksten

1.Det beste her i verden det er å elsket bli,
så tenkte jeg forleden jeg skulle ut å fri,
Ja du skulle ha sett min Klara så rød som ei rose det var a
to ringer i ørene det bar a som hun en gang hadde fått ut av meg.

2.Så kledte jeg meg i min beste stas og puss,
så banka jeg på døra til hennes faders hus.
Jeg banket og hvisket: Klara, men ikke en stemme svara
jeg tenkte: Hvor kan pikebarnet vara og treder så forsiktig like inn.

3.Der møtte meg et skue som stivnede mitt blod,
på gulvet midt i stuen en fremmed herre sto.
Tett opp til hans bryst lå Klara så rød som ei rose det var a
en giftering på fingeren det bar a som hun ikke hadde fått ut av meg.

4.Men hva skal det betyde, jeg meldte fra på stand
si hva har du bedrevet med denne unge mann.
Du hadde jo lovet Klara at du skulle trofast vara
og så var du så forlegen etter kara at du ikke kunne vente litt på meg.

5.Jeg sendte dem et isblikk og tok min stokk og hatt,
så vandrede jeg ut i den stjerneklare natt.
Titt ofte jeg møter Klara to små søte tuller det har a
dem er jeg forresten ikke far a' og forresten er jeg nesten like glad.