Vinternatt
Må ikke forveksles med vinternettene.
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.
«Vinternatt» er en gammel vise fra begynnelsen av 1920-tallet, opprinnelig svensk, og kjent under tittelen «Vintergatan». Jules Sylvain satte melodi til dette vakre diktet på 1920-tallet, og det ble en stor platesuksess også i hele Norden. Teksten er bearbeidet til norsk ved Kjell Nordvik til innspillingen på Frem fra Glemselen kap.13 med Helge Borglund.
Teksten[rediger | rediger kilde]
- Selv i en liten midtvintersnatt, kan det vel hende du føles forlatt,
sneen lyser klart over sovende jord ved en stille og hvilende fjord.
Og ved en glitrende bjørkkroners fryd granskogen står i en skjelvende skrud,
vinden har stilnet den venter mon tro, er det våren den savner mon tro.
ref: Når vinternattens stjerner er i dine øyne blå,
hvor så jeg da i verden hen en bedre drøm enn nå,
jeg fylles opp av en lengsels syn,
som klare lys i fra barndomsbyn,
du skrev et navn i hjertet mitt,
jeg glemmer aldri ditt. - Tider vil komme og tider vil gå, slekter skal fødes og gamle blir grå,
solen kan hvile når stjernhimlen ber, over jorden vår kikker den ned.
Noen blir ensom i ungdommens år, andre de finner en evighets vår,
jorden vil vente og den har jo tid, når en vinternatt snart er forbi.