Vinglasskjøler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vinglasskjøler i keramikk fra 1700-tallet. Lengde 28 cm. Foto Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1977-0959.

Vinglasskjøler er et kar som fylt med is eller isvann ble brukt til å avkjøle vinglass. Slike glasskjølere skal være laget i sølv i England omkring 1680, og bruken brer seg så utover Europa på 1700-tallet. Tidlig bruk er noe usikker, og det er mulig at slike kar da først og fremst ble brukt til å skylle glass i når man skulle drikke flere typer vin av samme glass. Men av skildringer fra 1700-tallet framgår det at man også dekket med vinglasskjølere selv om det sto flere glass ved hver kuvert. I England ble vinglasskjølere kalt moneith som etter tradisjonen skal være etter en person med samme navn.

Vinglasskjølere er ovale eller runde kar laget av glass, keramikk eller metall. De har gjerne plass til flere glass som kan henge etter foten med klokken ned i vannet. Fra England kjennes det også vinglasskjølere fra perioden ca. 1750 til 1860 for ett glass. De siste har da form som samtidige skylleboller, men med en eller to nedbøyninger som man kan henge glasset i.

Når det var i 1840-årene var fest hos statsråd Hans Christian PetersenSolli i Christiania, sto det en vinglasskjøler i keramikk på bordet i spisestuen. Den hadde tunget kant slik som den på bildet og var fylt med is. Glassene lå i hver sin tunge med klokken ned i kjøleren og med foten ragende opp.[1]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Engelstad (1941) side 26 og 28.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]