Vievann
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Vievann er vann som har blitt velsignet av en prest eller biskop, eller i noen tilfeller av en diakon. Det brukes i Den katolske kirke, Den ortodokse kirke og de østlige ortodokse kirker, Den gammelkatolske kirke, deler av Den anglikanske kirke og noen andre kirkesamfunn. Vievannet brukes til dåp (og kalles da ofte dåpsvann), velsignelser, asperges og noen andre kirkelige handlinger. I mange kirker finner man vievannskar ved inngangen, som man kan dyppe fingrene før man gjør korstegnet.
Vievann regnes som et symbol på dåpen.
Den anglikanske kirke
[rediger | rediger kilde]I Den anglikanske kirke brukes vievann av den høykirkelige delen av kirken, spesielt av anglo-katolikker.
Det er vanlig, men ikke universelt, med vievannskar i kirker og katedraler. I tillegg brukes det blant annet til å velsigne gjenstander, både kirkelige gjenstander som religiøse statuer og krusifikser og andre gjenstander som biler og hus.
Den katolske kirke
[rediger | rediger kilde]I Den katolske kirke regnes vievannet som et sakramentalie, og det brukes svært ofte.
Vievannskar er obligatorisk i alle kirker. Seremonien asperges brukes på enkelte festdager i stedet for vanlig syndsbekjennelse; menigheten stenkes da med vievann. Det brukes også ved velsignelser av gjenstander. Det brukes også ved eksorsisme.
Man skiller i Den katolske kirke mellom fire forskjellige typer vievann:
- Vanlig vievann, som har blitt velsignet av en prest eller biskop. Denne typen brukes i vievannskar og ved velsignelser. Tradisjonelt tilsetter man litt salt for å bevare vannet, men dette gjøres ikke alltid i moderne tid.
- Dåpsvann, som er velsignet av en diakon, prest eller biskop. Ved nøddåp brukes også vann som ikke er velsignet på forhånd; dette regnes da gjerne for å ha blitt velsignet gjennom bruken. Tradisjonelt tilsatte man litt salt, samt at det kom noe hellig olje i det da presten dyppet en finger som han hadde brukt til å salve dåpskandidaten med ned i vannet. I moderne tid er det mindre vanlig å tilsette salt, og det er også vanligere at man tørker av all olje fra fingrene rett etter salvingen
- Gregoriansk vann, eller konsekrasjonsvann, som brukes ved kirkeviglser. Det er tradisjonelt tilsatt litt vin, salt og aske.
- Påskevann, dåpsvann som blir velsignet under påskevigilien. Tradisjonelt har man velsignet så mye at de troende kan ta med seg noe hjem, og man bruker dette vannet ved dåp i tiden etter påske.
Ortodokse kirker
[rediger | rediger kilde]Vievann brukes i ortodokse kirker til velsignelser og eksorsisme, samt at det vanligvis brukes ved dåp. Vievannskar finnes i mange kirker, men det er ikke fullt så vanlig som i Den katolske kirke at de troende dypper fingrene i det. Mange ortodokse kristne velsigner seg med vievann ved å drikke det, og det er vanlig å oppbevare en del av det hjemme så man kan drikke litt hver morgen. Det kan også brukes av legfolk til å velsigne noen eller noe når det ikke er en kleriker til stede.