Veet på Ranheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Veet på Ranheim betegner rester og spor etter et førkristent kultanlegg som ble avdekket under arkeologiske utgravninger i 2010 på et jorde på Ranheim i Trondheim som skulle bebygges med boligblokker. Det kom for dagen en oppbygd innretning av stein som ble tolket som en horg, spor og rester i grunnen etter loddrette stolper som har hørt til en liten bygning som ble tolket som et hov som var blitt fjernet den gangen bruken av kultanlegget opphørte, og dessuten lave steingjerder som ble antatt å kunne ha markert en veg som hadde blitt benyttet til kultiske opptog mellom veet og sjøen. Fordi moldlaget som lå over anlegget var så tykt, og horgen dessuten var dekket av en lag med naturstein i blåleire, ble det antatt at arealet var blitt tildekket og skjult av dem som i sin tid hadde benyttet det, antakeligvis fordi de var blitt tvunget til å forlate distriktet.

Horgen var en flat, tilnærmet sirkulær oppbygning av stein, 15 meter i diameter og knapt meteren høy, med flate heller i to konsentriske sirkler på toppen. Oppå denne innretningen fantes det større og mindre stykker av hvit kvarts og seks små kuler av voks. I sentrum av horgen fantes en trekasse som var 1,3 meter lang, om lag 1 meter bred og 55 cm dyp, fylt med rødbrun sand og skjørbrent stein, såkalt kokestein som var blitt varmet på bål og brukt til å varme opp innholdet i en kjele, og mellom steinene fantes mye brente beinrester, mellom annet av mennesketenner og -kranium, men ellers var det få andre funn. Under den sentrale delen av horgen lå et sort, tynt lag med trekull iblandet fragmenter av brent bein, blant annet en mennesketann, og under der den forhistoriske åkeren med spor etter pløying med ard.

Hovet hadde hatt en rektangulær grunnplan på 5,3 x 4,5 meter med en stolpe i hvert hjørne og to stolper i hver av de fire veggene, i en innbyrdes avstand mellom stolpene på om lag 1,8 meter. Sporene etter stolpene viste at de hadde vært kraftige, og dette tyder på at bygningen har vært høy. Det fantes ikke rester etter ildsted i bygningen. Tett ved bygningen fantes spor etter fire hjørnestolper i et kvadrat på 2,5 x 2,5 meter etter en annen konstruksjon.

De lave steingjerdene har kunnet markere en prosesjonsveg i om lag 15 meters bredde i øst-vestretning. Vegen ville i så fall ha pekt mot hovet, og ha dannet forbindelse mellom kultanlegget og et lavere område som i jernalderen kan ha hatt kontakt med sjøen ved at vannstanden var høyere enn i dag. Den nordre av disse to lave steingjerdene hadde sitt nedre utgangspunkt i en stor, jordfast stein.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Artikkel av arkeolog Preben Rønne i tidsskriftet Spor nr. 2/2010, utgitt av NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for arkeologi og kulturhistorie, side 32 – 35.
  • Artikkel av arkeolog Preben Rønne i det svenske fagtidsskriftet Adoranten 2011[død lenke]: Horg, Hov and Ve - a cult place in Trøndelag, Norway. Med nærmere dateringer av funnene.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]