Vis kilden til Vedtekt

{{Omdirigering|Vedtak|vedtak etter forvaltningsloven|enkeltvedtak}}
{{Omdirigering|Vedtekter|vedtekter i aksje- og allmennaksjeselskap|vedtekter i aksjeselskap}}
<!--START ILLUSTRASJONER. Slutt er også merket for at det skal være lett å finne teksten i artikkelen-->
[[ Fil:Hammurabi_detalle.jpg|thumb|Eksempel på vedtekter skrevet i stein. <br />[[Hammurabis lover]]. [[Hammurabi]] levde 1792 til 1750 f.Kr. (Loven ble funnet i 1901).]]
[[Fil:Magna charta cum statutis angliae p1.jpg|thumb|'''Magna Carta''' var en [[avtale]] som ble sluttet mellom den [[England|engelske]] kongen [[Johan av England|Johan]] og adelen og geistligheten i [[1215]].]]
[[Fil:Eidsvoll riksraad 1814.jpeg|thumb|Lovgivende forsamling. Eidsvollsforsamlingen 1814, malt av: Oscar Arnold Wergeland (1844-1910)]]
[[Fil:Statutes of England Great Library Toronto.jpg|thumb|Englands statutter fra andre halvdel av 1900-tallet.]]
[[Fil:Statutes-Singapore-20050521.jpg|thumb|Moderne lovutgave: Singapores statutter]]
[[Fil:Wessel smedbager02.jpg|thumb|I Johan Herman Wessels satiriske dikt '''Smeden og Bageren''' heter det om tolking av vedtekter:<br /><br />

''Der var en liden By, i Byen var en smed,<br />
Som farlig var, naar han blev vred.<br />
Han sig en Fiende fik; <br />
(dem kan man altid faa,<br />
Jeg ingen har, det gaa<br />
Min Læser ligesaa!)<br />'']]

[[Fil:Smeden og bageren1.png|thumb|]]

[[Fil:Wessel smedbager03.jpg|thumb|
''Til Uhæld for dem begge to<br />
De træffes i en Kro. De drak <br />
(jeg selv i Kro vil drikke;<br />
For andet kommer jeg der ikke.<br />
Anmerk dog, Læser! dette:<br />
Jeg immer gaar paa de honnette).<br /><br />
Som sagt, de drak,<br />
Og efter mange Skjeldsord, hidsigt Snak,<br />
Slaar Smeden Fienden paa Planeten.<br />
Saa sterkt var dette Slag,<br />
At han saa ikke Dag,<br />
Og har ei siden seet'en.<br />.
'']]

[[Fil:Wessel smedbager04.jpg|thumb|
''Strax i Arrest blev Smeden sat.<br />
En Feldskjær faar den Døde fat,<br />
Og om en voldsom Død Attest hensender.<br />
Den Mordere forhøres og bekjender.<br />
Hans Haab var, at han skulle hisset gaa,<br />
Og der Forladelse af sin Modstander faa.<br /><br />

Men hør nu Løier! netop Dagen,<br />
Før Dom skal gaa i Sagen,<br />
Fremtriner fire Borgere<br />
For Dommeren; den mest veltalende<br />
Ham saa tiltalede:<br /><br />

«Velviseste!<br />
Vi ved, paa Byens Vel De altid se;<br />
Men Byens Vel beror derpaa,<br />
At vi vor Smed igjen maa faa.<br />
Hans Død oppvekker jo dog ei den Døde?<br />
Vi aldrig faar igjen saa duelig en Mand.<br />
For hans Forbrydelse <br />
vi alt for grusomt bøde,<br />
Om han ei hjelpes kan.» –<br />
«Betænk dog, kjere Ven! <br />
der Liv for Liv maa bødes.»<br />
«Her bor en arm udlevet Bager,<br />
Som Pokker snart desuden tager.<br />
Vi har jo to, om man den ældste tog af dem?<br />
Saa blev jo Liv for Liv betalt.» –<br /><br />

«Ja,» sagde Dommeren, <br />
«det Indfald var ei galt.<br />
Jeg Sagen at opsette nødes;<br />
Thi i saa vigtig Fald <br />
man maa sig vel betænke,<br />
Gid vores Smed jeg Livet kunde skjenke!<br />
Farvel godt Folk! jeg gjør alt, hvad jeg kan.» –<br />
«Farvel velvise Mand!» –
'']]

[[Fil:Wessel smedbager05.jpg|thumb|
''Han bladrer i sin Lov omhyggelig;<br />
Men finder intet der for sig,<br />
Hvorved forbuden er, <br />for Smed at rette Bager;<br />
Han sin Beslutning tager,<br />
Og saa afsiger denne Dom:<br />
(Hvem, som vil høre den, han kom!)
'']]

[[Fil:Wessel smedbager06.jpg|thumb|
''«Vel er Grovsmeden Jens<br />
For al Undskyldning læns,<br />
Og her for Retten selv bekjendte,<br />
Han Anders Pedersen til Evigheden sendte;<br />
Men da i vores By en Smed vi ikkun have,<br />
Jeg maatte være rent af Lave,<br />
Ifald jeg vilde se ham død.<br />
Men her er to, som bager Brød.»<br /><br />

«Thi kjender jeg for Ret:<br />
Den ældste Bager skal undgjelde det,<br />
Og for det skedte Mord <br />med Liv for Liv bør bøde,<br />
Til velfortjente Straf for sig<br />
Og ligesindede til Afsky og til Skræk.»<br />
'']]
[[Fil:Wessel smedbager07.jpg|thumb|''Den Bager græd Guds jammerlig,<br />
Da man ham førte væk.<br /><br />

MORAL<br />
Beredt til Døden altid vær!<br />
Den kommer, naar du mindst den tænker nær.'' <br /><br />
(Johan Herman Wessels satiriske dikt ''Smeden og Bageren''. <br />
Tegninger  Theodor Kittelsen fra 1890.)]]
<!--SLUTT ILLUSTRASJONER. -->
'''Vedtak''' er en bindende beslutning eller en rekke sammenhengende og formelle beslutninger av dertil kompetent organ.<ref name="ordboka">[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=vedtak&begge=+&ordbok=begge «Vedtak»], ''Bokmål/nynorskordboka''</ref> Det er avgjørelse som blir tatt ved avstemning. Innenfor [[jus]] er vedtak en rettsavgjørelse som ikke er dom.<ref name="ordboka" />

Vedtak foretas for å fastlegge eller endre noens rettigheter i forhold til vedtaksorganets myndighetsområde. Større vedtakssamlinger som er ment å vare, og gjelder en bestemt gruppe kan kalles lover, statutter, vedtekter, regler, avhengig av sammenheng og organisasjon. Enkeltvedtak berører kun en eller en liten gruppe personers rettigheter eller plikter.

Ordene å ''vedta'', ''vedtak'' og ''vedtekt'' henger språklig nært sammen og beskriver forskjellige sider av det samme begrepet. For eksempel kan man vedta en vedtekt og når man har vedtatt en vedtekt har man gjort et vedtak. Dette er en lite variert måte å skrive på og ofte velges andre ord som betyr det samme, for eksempel: Generalforsamlingen bestemte foreningens statutter. En domstol kan avgjøre en sak ved å fatte en beslutning. Det finnes mange ulike begreper som i sin vesentlighet har samme mening. Blant de begrep og ord som kan bety er vedtekt er: Anordning, anvisning, avgjørelse, [[avtale]], beslutning, bestemmelse, dekret, desisjon, diktat, direktiv, [[edikt]], fastsettelse, foranstaltning, forordning,  forskrift,  føresegn, instruks, klausul, kodisill, ordensregler, ordinans, ordning, påbud, regel, regelsett, regelverk, reglement, regulativ, resept, rettesnor, statutt, og videre <ref>Ordene er funnet ved elektronisk søk på alle ord som direkte eller via andre ord kobler til vedtekt i Bokmålsordboka, Nynorskordboka, Norsk ordbok (Kunnskapsforlaget), Kunnskapsforlagets synonymordbok og fremmedordbok i november 2012. </ref> Ord som betyr vedtekt er kommentert og satt i sammenhengene de brukes nedenfor.

== Opprinnelse ==
''Dansk ordbok'' sier om opprinnelsen til ''vedtekt'' og ''vedtak'': «Vedtægt kommer i dansk språk fra eldre nydansk (ved-, vid-, veder-, weirtect, wed(er)-tagt, glaa. veder-, wetertegt, jevnfør det oldnordiske ordet for modtagelse (viðrtekt).»

''Ordbog over det danske Sprog'' benytter definisjonen: «det at aftale, blive enige om, vedtage noget, ell. i al alm. hvad man ved forhandling er gaaet ind paa, hvad man har aftalt, er blevet enige om.» ‪<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=vedtægt «Vedtægt»], ''Ordbog over det danske Sprog‪''  </ref>

''Vedtage'' kommer i dansk språk fra [[gammeldansk]] «(ved-, vid-, vet-, vethertagæ; til tage ved (noget) æda. takæ with(ær)), godkende, vedtage . Opprinnelsen er i oldnordisk taka við som betyr modtage, gøre modstand mod, være til hinder for, m. m., taka við, begynde
Den opprinnelige betydningen er å 'tage imod noget, der ydes ell. tilbydes en'.» ‪‪<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=vedtage&search=Søg «Vedtage»], Ordbog over det danske Sprog‪ ‬</ref>

På norsk er meningsopphavet til ordet vedtekt noe vi mottar og som inneholder motstand. Det er noe som skaper motstand for oss og det vi mottar er noe som lager en hindring og som skaper en begrensning for oss. <!-- Huh? -->

== Begrepene å vedta, vedtak og vedtekt ==

Å ''vedta'' noe betyr å akseptere noe, å godta noe, å beslutte noe, å gjøre vedtak om eller å fastsette noe. Når noe er vedtatt kan det beskrives som et vedtak og kan være en vedtekt. Ordet er rommelig og har ingen definert juridisk betydning. Hva det innebærer å vedta noe kommer an på sammenhengen. ''«Opplest og vedtatt»'' brukes om den vanlige meningen om  hva som gjelder enten det er vedtatt av noen eller ikke. Det oppfattes som så gyldig at det likestilles med et vedtak noen har gjort.<ref name="ordbok2">[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=vedta*&begge=+&ordbok=begge «vedta*»] {{Wayback|url=http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=vedta*&begge=+&ordbok=begge |date=20200922184422 }}, ''Bokmålsordboka og Nynorskordboka''</ref>

En kjerne i begrepet er at det som vedtas berører rettigheter og plikter til den eller de som omfattes av vedtaket. Når noe er vedtatt så oppfatter vi det som retningsgivende for hvordan vi skal oppføre oss eller for hvilke rettigheter vi har. Det er en bestemmelse som betyr noe for våre liv og har betydning for hva vi har frihet til å gjøre. Et vedtak innebærer at noen begrenser hva noen andre kan gjøre eller gir dem en rettighet andre ikke har. 

Et ''vedtak'' betyr en bestemmelse og kan brukes når alle forskjellige slag vedtak gjøres. Når noen har fattet en bestemmelse (har bestemt noe) har de fattet et vedtak. Når noen har tatt en beslutning kan det beskrives som et vedtak. Hvilken juridisk betydning et vedtak har avhenger av sammenhengen vedtaket gjøres i. Når et vedtak beskrives som gyldig betyr det at betingelsene for å ha tillatelse til å vedta noe er oppfylt. Når forvaltningen bruker ordet vedtak, bruker de ordet slik det er definert i forvaltningsloven. Forvaltningen kan også ta beslutninger som ikke er vedtak i forvaltningslovens forstand. Et vedtak kan beskrives som en vedtekt.<ref name="ordbok2" />

En '''vedtekt''' er en bestemmelse, forskrift eller regel som er vedtatt. Vedtekt brukes som regel om et vedtak som gjelder generelt for flere. En vedtekt er en form for avtale hvor man på forhånd har avtalt regler for hvordan vedtak om vedtekter skal gjøres. Det finnes ingen nøyaktig definisjon som gjelder for alt som kalles vedtekt. Det juridiske innholdet i ordet avhenger av sammenhengen ordet brukes. Vedtekt henger sammen med ordet vedtak. Det finnes mange ord som betyr vedtekt og valget av navn avhenger av sammenhengen.<ref name="ordbok2" />

Å være ''vedtaksfør'' betyr at man fyller kravene til å gjøre gyldige vedtak eller at man er  beslutningsdyktig. Når vi sier at styret er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene er til stede, betyr det at vedtektene bestemmer at minst halvparten av styremedlemmene må være tilstede for at de kan fatte gyldige vedtak.  Når regjeringen skal fatte vedtak må minst ..... statsråder være tilstede for at vedtaket skal være gyldig. Da ser vi at regjeringen ikke er vedtaksfør eller beslutningsdyktig hvis mindre enn ... regjeringsmedlemmer møter. Når forvaltningen bruker begrepet kompetent organ betyr det at organet er vedtaksført. Det betyr at organet (departement, direktorat, institusjon, styre eller lignende) har tillatelse til å fatte det vedtak de har gjort. I dagligtale kan vi i overført betydning beskrive en person som så full at han ikke var vedtaksfør.<ref name="ordbok2" />

Når vi snakker om å vedta og vedtak og vedtekt brukes det som regel om ''noe som flere gjør sammen eller en organisasjon gjør''. Organisasjoner eller andre størrelser oppfattes som en samling av fler. Dette er ikke til hinder for at enkeltpersoner kan vedta. En saksbehandler i forvaltningen fatter vedtak alene, men hen gjør det på vegne av en organisasjon, direktorat, kommune eller noe annet som tilhører forvaltningen. Tidligere hadde norske konger myndighet til å fatte vedtak alene, men så omtalte de også seg selv som vi. En polititjenestemann kan alene vedta at en person skal flytte seg, men opptrer da på samfunnet sin vegne og representerer den ubestemte størrelsen «ordensmakta».

Vi bruker som regel å vedta, vedtak og vedtekt der '''det finnes en rett til å fatte vedtak'''. Vi sier vanligvis ikke: ''At fru Hansen har vedtatt at herr Hansen skal slutte å røyke før jul.'' Dette gir lite mening fordi det det oppstår spørsmål om fru Hansen er vedtaksfør til å fatte et slikt vedtak. Alene har de fleste mennesker ikke rett til å bestemme hva et annet menneske skal gjøre eller hva de har rett til å gjøre. Ekteskap gir ikke ektefeller rett til å bestemme over hverandre og fru Hansen er ikke vedtaksfør i spørsmålet. En polititjenestemann har imidlertid alene rett til å bestemme at en annen person skal flytte seg. Polititjenestemannen kan bestemme hvor en annen person har rett til å oppholde seg, men polititjenestemannen må ha en saklig grunn. 

''Den rettslige betydningen'' av at noen har vedtatt, fattet vedtak eller at det fins en vedtekt vil avhenge av sammenhengen. Hvem har gjort vedtaket? Hvordan er vedtaket gjort? Hvem omfattes av vedtaket? Noen vedtak kan angripes i en domstol mens andre kan det ikke. Forvaltningen har egne regler om klageadgang. Statuttene i en organisasjon kan ha egne regler for klage. Et vedtak i en generalforsamling kan som regel endres av neste generalforsamling. 

== Andre ord som betyr vedtekt ==

Noen ord for vedtekt brukes bare i enkelte spesielle sammenhenger andre kan ha like vid betydning som ordet vedtekt. Den rettslige betydningen av en vedtekt avhenger av hvem som har gjort vedtaket. Borettslag, hundeklubber, aksjeselskap, syklubber kan alle ha vedtekter, den rettslige betydningen av vedtektene avhenger av sammenhengen vedtaket står i. 

Offentlig forvaltnings står i en særstilling og betydningen av ordet vedtak skiller her seg fra den mer generelle betydningen av ordet. Vedtak er definert i forvaltningsloven, se eget avsnitt nedenfor. Forvaltningslovens definisjon av vedtak gjelder bare i forvaltningsretten. Når regjeringen gjør vedtak heter det kongelig resolusjon. 

=== Kort om noen spesielle ord for vedtekt eller vedtak ===
De fleste ord som kan bety vedtekt har ikke noen definert betydning, men noen ord har definert innhold når de brukes i enkelte sammenhenger. 

* ''Anordning'' brukes både om hvordan ting er ordnet og om regler som ordner hvordan ting skal være eller gjøres. I betydningen vedtekt har man i Norge [[provisorisk anordning]] som har lovs kraft og er nærmere omtalt i avsnittet Vedtak i norsk statsrett nedenfor. Man hadde også tidligere [[kirkelig anordning]] som er omtalt i artikkelen om [[anordning]]. 

* ''Avgjørelse'', se også nedenfor om avgjørelser i domstolene. 

* ''Beslutning'', se også nedenfor om det som kalles beslutning i domstolene.  

* ''Dom'' er som regel en spesiell beslutning som er fattet av en domstol, se nedenfor om domstolene. Andre organer kan også avsi dom, for eksempel [[Norges idrettsforbund]] i dopingsaker.

* ''[[Edikt]]'' var i [[Romerriket|romertiden]] en embetsmanns erklæring(er) om hvilke regler som skulle følges fra hans og allmennhetens side for det året han var valgt. Et edikt inneholdt gjerne tidligere regler og nye og fikk etterhvert en fast form. Edikt ble senere brukt om keiserlige forordninger som ikke var betydningsfulle nok til å kalles lover. Også konger og keisere etter Romerrikets fall på [[400-tallet]] har brukt ordet edikt om sine beslutninger.

* ''Enkeltvedtak'', se nedenfor om enkeltvedtak i offentlig forvaltning og i EU-retten. 

* ''Forskrift'', se nedenfor om forskrift som en spesiell form for vedtak i offentlig forvaltning. 

* ''Forordning'' var under foreningen med Danmark fellesnavnet på alminnelig lovbud, rettet til samtlige undersåtter. Forordningene ble kunngjort. Andre navn på forordning var ''anordning'', ''reglement'', ''fundats'', ''bekjentgjørelse'', ''mandat'', ''[[patent]]'', ''plakat'', ''oktroa''.  Forordning stod i motsetning til reskripter som var lukkede brev stillet direkte til de myndigheter (eksempelvis amtmenn, bisper, magistrater) som hadde å etterleve dem.

* ''Instruks'' kan beskrives som en forskrift, en ordre, tjenesteregler, et reglement eller en veiledning.<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=instruk*&begge=+&ordbok=begge «instruk*»] {{Wayback|url=http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=instruk*&begge=+&ordbok=begge |date=20200922184531 }}, ''Bokmålsordboka og Nynorskordboka''</ref> Instruks kommer av [[latin]], ''instruere'', og betyr å ordne, å innrette.<ref name="Gisle"> Gisle, Jon (2010): ''Jusleksikon'', 4. utgave. Kunnskapsforlaget, ISBN 978 82 573 2104 8. </ref> En instruks gir veiledning eller ordre om hvordan noe skal utføres. I forvaltningsretten er en instruks et pålegg gitt av et overordnet organ eller overordnet stilling.<ref name="Gisle" /> En instruks kan i forvaltningsretten gis i form av rundskriv og enkelte instrukser kan være en forskrift i forvaltningslovens forstand, se avsnitt nedenfor i avsnittet om: «Vedtak i norsk offentlig forvaltning». Det er ingen fast regel i forvaltningen for hva som kan kalles instruks. Eksempler på instrukser som er forskrift i henhold til forvaltningsloven er Påtaleinstruksen og Politiinstruksen.

* ''Kodisill'' er enten tillegg til eller endring i et testament (og betydningen ligger da nærmere en regel testator har laget) eller i folkeretten et særskilt tillegg til en traktat eller annet aktstykke (og betydningen er da et vedtak eller en vedtekt som kommer i tillegg til traktaten eller aktstykket).<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Kodisill&begge=+&ordbok=begge «Kodisill»], ''Bokmålsordboka og Nynorskordboka''</ref>

* ''Kjennelse'' kalles en beslutning en [[domstol]] fatter som ikke er dom eller beslutning, se nedenfor om vedtak i domstolene. 

* ''[[Pavelig skriv]]'' er et dokument som utstedes av [[pave]]n eller av den romerske kurie i pavens navn og omhandler hva som gjelder i [[Den romersk-katolske kirke]]. Skrivene deles inn i forskjellige kategorier etter form og betydning: ''[[Encyklika]]'': Læredokument, enten til hele den katolske kirke eller til kirken i en spesiell region. ''[[Apostolisk konstitusjon]]'': Lovgivende dokument. ''[[Apostolisk formaning]]'': Læredokument, gjerne om et begrenset tema. [[Apostolisk skriv]] og pavelig brev er proklamasjoner fra paven om et spesielt tema. En særform er ''[[motu proprio]]''. [[Bulle]]: En spesielt høytidelig form for [[apostolisk skriv]]. 

* ''Regulativ'' er best kjent gjennom Statens lønnsregulativ. Regulativlønn er også et vanlig uttrykk. Regulativ er et vedtak som regulerer noe. 

* ''[[Reskript]]''' er en befaling utgått fra statssjef eller annen høyere myndighet. Betegnelsen ble brukt på skriftlig befaling fra enevoldskongen i Danmark-Norge under eneveldet.<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Reskript&begge=+&ordbok=begge «Reskript»], ''Bokmålsordboka og Nynorskordboka''</ref> Reskripter var lukkede brev stilet direkte til den enkelte myndighet (eksempelvis amtmenn, bisper, magistrater) som skulle etterleve dem.

* ''Rundskriv'' brukes ofte i forvaltningen. Noen kan være forskrift, men mange er tolking av forskrift. Rundskrivene er gjerne fortolkninger og presiseringer av vedtak, gjerne opprinnelig gitt i lovs form. Rundskriv er i forvaltningen gjerne en instruks om hvordan en forskrift skal forstås. Et rundskriv kan også være en skriv med generell informasjon som ikke har spesiell juridisk betydning. Se også nedenfor om hva forskrift betyr når forvaltningen bruker ordet i avsnittet «Vedtak i norsk offentlig forvaltning».

* ''[[Statutt]]'' kommer fra [[latin]], ''statutum'', og har sammenheng med verbet ''statuere''. Statutt brukes i Norge mest i rettsvitenskapen og i administrasjon. Det brukes særlig om vedtekter for stiftelser, foreninger eller lignende<ref>''Norsk riksmålsordbok'', Bind II annet halvbind. Aschehoug 1957. ISBN 82 573 0564 2. </ref>. Når det gjelder selskaper og andre privatrettslige innretninger, brukes ofte forskrift i samme betydning som uttrykkene statutter eller lover. Statutt oversettes til [[engelsk]] med ''statute''.<ref> Haugen, Einar (1965): ''Norsk engelsk ordbok''. Universitetsforlaget/University of Wisconsin Press. ISBN 82 00 04735 0</ref>. Britisk rett har ''Statute Law'' som er en betegnelse på rettsregler som følger av lover gitt av parlamentet. Dette i motsetning til ''Common Law'' som er en engelsk sedvanerett basert på avgjørelser i domstolene.<ref name="Gisle" /> ''Statute'' på engelsk oversettes til norsk med statutt eller vedtekt <ref> Svenkerud, Herbert (1988): ''Cappelens store engelsk-norsk ordbok'', 2. utgave. J.W. Cappelens forlag AS. ISBN 82 02 10823 3</ref>. Internasjonalt brukes statutt ofte om vedtak som enten er en lov eller like betydningsfullt som en lov. For eksempel  bygger [[Forente nasjoner]]s internasjonale domstol sin virksomhet på statutter som ble gitt for Den faste domstol for internasjonal rett 1920 i tilknytning til [[Folkeforbundet]].

* ''Vedtak'' har en definert og helt presis betydning bare i forvaltningsretten, se nedenfor om offentlig forvaltning. I andre sammenhenger vil den rettslige betydningen av ordet vedtak avhenge av hvem som har gjort vedtaket og hvilken kompetanse den eller de som vedtar har. 

* ''Vedtekt'' brukt om kommunale politivedtekter er forskrifter i forvaltningslovens forstand, se nedenfor om vedtak og forskrift i offentlig forvaltning.

== Vedtak i offentlige organer ==
Ord som betyr vedtak i norske offentlige organer varierer, eksempler er: dom, kjennelse, enkeltvedtak og videre. De fleste vedtak i et offentlig organ har et innhold som er definert i [[Lov (jus)|lov]] eller med [[hjemmel]] i lov.

=== Vedtak i norsk statsrett ===

==== Særlig om navn på Stortingets vedtak ====
[[Stortinget]] kaller sine vedtak for vedtak, lovvedtak eller bevillingsvedtak<ref>Stortingets forretningsorden Regler for saksbehandlingen i Stortinget. [http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Lover-og-instrukser/Stortingets-forretningsorden/ «Stortingets forretningsorden»], Stortinget.no</ref> De grunnlegende reglene for når og hvordan Stortinget skal fatte vedtak finnes i [[Grunnloven]] del C: ''Om Borgerret og den lovgivende Magt''. Grunnloven § 75 beskriver hva Stortinget kan fatte vedtak om.<ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-18140517-000.html#map004 Grunnloven], ''Lovdata'' </ref>. Stortinget har også egne vedtekter for hvordan saksbehandlingen skal foregå, vedtak skal gjøres og andre vedtekter som gjelder Stortingets arbeid og kontroll med forvaltningen. Stortinget bruker samlebetegnelsen: «''Lover og instrukser''» om sine vedtekter.<ref>[http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Lover-og-instrukser/ «Samlet oversikt over lover og instrukser som er viktige for Stortingets virksomhet»], Stortinget.no</ref>. Når Stortinget setter navn på vedtekter som ikke er ''formell lov'' kaller de reglene for ''forretningsorden'', ''regler'', ''reglement'' eller ''instruks''. 

''Formelle lover'' er vedtekter som Stortinget har vedtatt i samsvar med Grunnlovens regler for lovvedtak. ''Instrukser'' er regler som ikke er formell lov. ''Stortingets forretningsorden''<ref> [http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Lover-og-instrukser/Stortingets-forretningsorden/ «Stortingets forretningsorden: Regler for saksbehandlingen i Stortinget»], Stortinget.no</ref> og ''Bevilgningsreglementet''<ref>Bevilgningsreglementet gjelder for statsbudsjettet og statsregnskapet medregnet folketrygden. http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Lover-og-instrukser/Bevilgningsreglementet/</ref> inneholder de viktigste reglene for hvordan Stortingets arbeid er organisert. Stortingets forretningsorden er  de regler som gjelder for saksbehandlingen i Stortinget. Bevilgningsreglementet gjelder for statsbudsjettet og statsregnskapet medregnet folketrygden. [[Lovdata]] som utgir alle Norges lover og vedtekter både trykt og på internett kategoriserer Stortingets instrukser som [[forskrift]]er selv om de ikke er gitt av forvaltningen (se nærmere nedenfor om de vedtekter [[forvaltningsloven]] kaller [[forskrift]]er). 

* Stortinget har også: ''Regler om dokumentoffentlighet for Stortinget''<ref>Regler om dokumentoffentlighet for Stortinget http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20090316-0468.html</ref>, som  gjelder i tillegg til ''Lov av 19. mai 2006 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)''<ref>Lov om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven) http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-20060519-016.html&emne=offentleglov*&&</ref> og ''Reglement for åpne kontrollhøringer'' som er inntatt i Stortingets forretningsorden som eget vedlegg.  Vedtektene for Stortingets kontroll med forvaltningen og Stortingets ombudsmenn er enten formell lov eller kalles instruks. 
* For [[Riksrevisjonen]] gjelder: ''Lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen''<ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-20040507-021.html Lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen], Lovdata</ref>, ''Instruks om Riksrevisjonenes virksomhet''<ref>[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20040311-0700.html Instruks om Riksrevisjonenes virksomhet], Lovdata </ref> og ''Instruks for revisjon av Riksrevisjonens regnskaper Vedtatt i Stortingets presidentskap 15. april 2010.''<ref>[http://www.stortinget.no/Global/pdf/Diverse/Revisjon_riksrevisjonens_regnskaper_instruks.pdf Instruks for revisjon av Riksrevisjonens regnskaper] (PDF) Vedtatt i Stortingets presidentskap 15. april 2010. </ref>

* For Ombudsmannen for forvaltningen ([[sivilombudsmannen]]) gjelder: ''Lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen''.<ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-19620622-008.html Lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen], Lovdata </ref> og ''Instruks om Stortingets ombudsmann for forvaltningen''<ref>[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19800219-9862.html Instruks om Stortingets ombudsmann for forvaltningen], Lovdata </ref>

* For [[EOS-utvalget]] gjelder: ''Lov 3. februar 1955 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.''<ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-19950203-007.html Lov 3. februar 1955 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste], Lovdata </ref> og ''Instruks om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.''<ref>[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19950530-4295.html Instruks om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste], Lovdata </ref>

* For [[Ombudsmannsnemda for forsvaret]] gjelder: ''Instruks for ombudsmannsnemda for forsvaret''<ref>[http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Lover-og-instrukser/Regelverk-for-Stortingets-eksterne-organer/Instruks-for-Ombudsmannsnemda-for-forsvaret/ Instruks for ombudsmannsnemda for forsvaret], Stortinget.no </ref>

* For [[Ombudsmannsnemda for sivile vernepliktige]] gjelder: ''Instruks for ombudsmannsnemda for sivile vernepliktige''<ref>[http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Lover-og-instrukser/Regelverk-for-Stortingets-eksterne-organer/Instruks-for-Ombudsmannsnemnda-for/ Instruks for ombudsmannsnemda for sivile vernepliktige], Stortinget.no </ref>

Når jurister henviser til Stortinget sine lovvedtak bruker de oftest navnet på det underliggende forslag til vedtak, ''[[Odelstingsproposisjon]]'' eller ''[['Stortingsproposisjon]]''.  Odelstingsproposisjoner er lovforslag fra Regjeringen og forkortes ''Ot.prp''. Et eksempel er: ''Ot.prp.nr.29 (1995-1996) Om ny lov om folketrygd (folketrygdloven)''. Etter at inndelingen av [[Stortinget]] i [[Lagting]] og [[Odelsting]] ble opphevet behandles [[Regjeringen]]s lovforslag av Stortinget i plenum (to ganger) og forslagene kalles stortingsproposisjoner. Stortingsproposisjoner forkortes St.prp. eller Prop. Et eksempel er: ''Prop.20 L (2009-2010) Endringer i folketrygdloven og helseregisterloven m.m. (innføring av automatisk frikortordning og etablering av nødvendige registre m.m.)''<ref>[http://www.stortinget.no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2008-2009/Nye-publikasjonsbetegnelser/ Nye publikasjonsbetegnelser for Stortinget], Stortinget.no  </ref>

==== Særlig om navn på regjeringens vedtak ====

I norsk statsrett har 'Anordning'' spesiell betydning. Vanligvis er det Stortinget som vedtar lover. Når Stortinget ikke er samlet kan regjeringen vedta lover, dette kalles provisorisk anordning. Kirkelige anordninger vedtas også av regjeringen. 

Når regjeringen fatter et vedtak kalles det for en ''kongelig resolusjon''.

=== Vedtak i norsk offentlig forvaltning === 
Det er spesielt for forfatningsretten i Norge at ordet '''vedtak''' har en egen definisjon. I forvaltningsretten har ordet vedtak en helt spesiell betydning. Forvaltningsloven definerer vedtak, forskrift og enkeltvedtak som: 
:''§ 2. (definisjoner). I denne lov menes med:''
:''a) '''vedtak''', en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter);''
:''b) '''enkeltvedtak''', et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer;''
:''c) '''forskrift''', et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer;''<ref>Sitert fra forvaltningsloven (lov om ...), vedtak, forskrift og enkeltvedtak er uthevet av pedagogiske grunner i artikkelen. I loven står de med samme typer som resten av teksten. </ref>

For at forvaltningsloven skal anerkjenne noe som et forvaltningsrettslig vedtak må det for det første være fattet av en offentlig myndighet, for det andre må vedtaket treffes under utøving av denne myndigheten. Videre må det bestemme rettigheter og plikter til enkeltpersoner eller juridiske subjekter (for eksempel foretak). Forvaltningen kan også fatte beslutninger som ikke er vedtak, se eget avsnitt nedenfor. Det fins to former for vedtak i forvaltningsloven, forskrift og enkeltvedtak.

'''Forskrift''' i forvaltningslovens forstand er et ord for vedtekt. Forvaltningsloven bruker ordet forskrift og definerer det som et vedtak gjort av det offentlige og som har betydning for rettigheter og plikter generelt. Vedtaket må gjelde for en ubestemt ikke navngitt gruppe personer for å kalles forskrift i forvaltningslovens betydning av ordet. Forskrifter inndeles gjerne i sentrale og lokale forskrifter. Sentrale forskrifter gjelder for alle i hele Norge. En typisk lokal forskrift gjelder bare for en kommune. En forskrift må ikke hete forskrift for å være en forskrift. Kommunale politivedtekter er forskrifter i form og innhold, men heter vedtekt. Påtaleinstruksen er en forskrift i forvaltningslovens forstand. 

Hvis vedtaket gjelder en person eller en bestemt mengde personer kaller foraltningsloven det et '''enkeltvedtak'''. Når forvaltningen gjør enkeltvedtak bruker de som regel andre ord enn enkeltvedtak. Den eller de som vedtaket berører får et brev hvor det for eksempel kan stå: «Påbud om rensing av ...», «Tillatelse til å ...», «Avslag på søknad om ...», «Tilbakekall av tillatelse til ...», «Tillatelse til å ...», «Godkjenning av ...» eller lignende alt avhengig av hva enkeltvedtaket dreier seg om. Enkeltvedtak kan påklages til en  høyere instans. 

'''Beslutninger som ikke er et vedtak i forvaltningsloven.'''

Når forvaltningen bestemmer noe som ikke berører rettigheter og plikter er det ikke et vedtak i forvaltningslovens forstand. Hvis forvaltningen avgjør at den skal sende ut en pressemelding til orientering for befolkningen er det ikke et vedtak i forvaltningslovens betydning av ordet. Det fins mye som forvaltningen kan vedta å bestemme seg for som ikke er vedtak i forvaltningslovens forstand. 

Når forvaltningen vurderer å fatte et enkeltvedtak skal den sende forhåndsvarsel til den eller de som blir berørt av vedtaket. Forvaltningen har ingen plikt til å fatte enkeltvedtak selv om den har sendt ut forhåndsvarsel. Noen ganger bestemmer forvaltningen seg for å stille saken i bero, andre ganger bestemmer den seg for å ikke gjøre et enkeltvedtak. I begge tilfelle har forvaltningen ikke fattet en avgjørelse som endrer noens rettigheter eller plikter, de lar tingene være som de er. Slike beslutninger er ikke vedtak i forvaltningslovens forstand. Fordi slike beslutninger ikke er vedtak kan de heller ikke påklages av den det gjelder til en høyere instans slik enkeltvedtak kan.

=== Vedtak i EU/EØS retten ===
'''Direktiv, forordning og enkeltvedtak i EU'''
EU-direktiv er en type EU-lov, de andre to typene er forordning og enkeltvedtak. I EU-retten har direktiv, forordning og enkeltvedtak definert betydning. Utenfor EU-retten er betydningen av ordene avhengig av sammenhengen.

=== Vedtak i norske domstoler ===
Når en norsk domstol avgjør et spørsmål sier man at den har truffet en avgjørelse. '''Avgjørelser''' retten treffer under behandlingen av en sak, deles inn i ''[[dommer]]'', ''[[kjennelser]]'' og ''beslutninger''. Realiteten i en sak skal avgjøres ved en dom. Dommer er de beslutninger som domfeller eller frifinner tiltalte eller som forøvrig helt eller delvis avgjør det krav saken gjelder<ref>Jo Hov: Innføring i prosess. Papinian 2009. ISBN 978 82 9106 20 0. Side 822</ref>. Kjennelsesformen brukes blant annet ved avgjørelser som avviser eller hever en sak<ref>Jo Hov: Innføring i prosess. Papinian 2009. ISBN 978 82 9106 20 0. Side 823</ref>.

Beslutninger i domstolene kalles undertiden «simple beslutninger» og er de avgjørelser i en domstol som verken er dommer eller kjennelser. En beslutning kan være muntlig. En beslutning vil ofte gjelde mindre viktige spørsmål, men kan også omfatte avgjørelser om avsiling av anker eller å tillate eller nekte en part å utvide sin påstand<ref>Jo Hov: Innføring i prosess. Papinian 2009. ISBN 978 82 9106 20 0. Side 838</ref>. Et rettsforlik innebærer en avslutning av en sak, uten realitetsavgjørelse. I stedet for dom trer da en avtale mellom partene angående det som er sakens gjenstand<ref>Jo Hov: Innføring i prosess. Papinian 2009. ISBN 978 82 9106 20 0. Side 839</ref>.

I straffesaker kan det være ''en dommer alene'' som fatter avgjørelsen. Dette kalles tilståelsesdom og kan bare avsies i saker om straffbare forhold med strafferamme inntil ti år. Dette kalles i dag enedommersaker, og dommen avsies av [[tingretten]]. Tidligere opptrådte det som den gangen het [[herredsrett]] (eller [[byrett]]) under navnet [[forhørsrett]], når den avsa slike dommer og dommen ble omtalt som dom i forhørsrett<ref>Hov, Jo (2009): ''Innføring i prosess''. Papinian. ISBN 978 82 9106 20 0. s. 710</ref>.

== Rettslig betydning av å vedta, vedtak og vedtekt - tolking av regler ==
Hva å vedta, vedtak og vedtekt betyr juridisk, vil avhenge av hvem som har fattet vedtaket og hvilken sammenheng vedtaket er fattet i. I forvaltningsretten er det forvaltningsloven som har de viktigste reglene. I en frivillig organisasjon vil det være reglene som gjelder for organisasjonen som gjelder. Forvaltningsretten har regler for hvordan et vedtak skal angripes, og formell klageadgang. Andre organisasjoner vil også ha sine egne regler. 

== Se også ==
{{Wikidata egenskap|P6378}}
* [[Forvaltningsrett]]
* [[Forvaltningsloven]]
* [[Forskrift]]
* [[Enkeltvedtak]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lovgivning]]
[[Kategori:Normer]]
[[Kategori:Selskapsrett]]
[[Kategori:Offentlig rett]]