Vannutskiller

Vannutskiller på eldre Volvo båtmotor. Drivstoffet fra tanken kommer inn i overkant (1), forurensing filtreres vekk og vann synker ned i koppen (2) før ren diesel går videre (3) til motoren. I lokket på vannutskilleren sees lufteskrue, der luft i systemet kan slippes ut.

En vannutskiller er en innretning for å skille ut vann fra annen væske. Ved bruk av forbrenningsmotorer nyttes vannutskillere for å hindre at vann kommer inn i motoren sammen med drivstoffet.

I prinsippet er en vannutskiller en enkel beholder, der væske forurenset av vann ledes inn i beholderen øverst på en side, og væske uten vann ledes ut av beholderen øverst på motsatt side. Så lenge vannet er tyngre enn væsken vil vannpartiklene synke i beholderen, og vannet skilles ut på bunnen.

Vannutskillere finnes i mange ulike versjoner, alt fra enkle «kopper» plassert på drivstoffslanger til kompliserte innretninger kombinert med avanserte filtre. Ved å kombinere vannutskillere med filtre oppnår man to fordeler: Dels hindrer man partikkelforurensing. Dels hindrer man at vannet virvles opp i drivstoffet igjen når motorer, biler, båter etc. beveger seg.

En vannutskiller vil ofte være utstyrt med tappekran, slik at man kan tappe ut vann når det er nødvendig. Ofte vil vannutskillerne være laget av gjennomsiktig materiale, slik at man visuelt kan inspisere og sjekke om det er vann i utskilleren. Skillet vann/drivstoff vil oftest være så markant at det er lett synlig.

Det benyttes ofte mer enn én vannutskiller; for eksempel vannutskiller både på motoren, på brennstofftilførselen og på drivstofftanken.

På båtmotorer er vannutskilleren og vedlikeholdet (tømmingen) av vannutskilleren spesielt kritisk. I høy sjø vil vannet i en vannutskiller som settes i bevegelse lettere kunne virvles opp i drivstoffet, følge med inn i motoren og føre til motorstans. Og i høy sjø er motorhavari ofte ekstra alvorlig.