United States Information Agency

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
United States Information Agency
USIA
Offisielt navnUnited States Information Agency
VirkeområdeUSA
Etablert1953
Opphørt1999
HovedkontorWashington, DC
Opphørt1999
Erstattet avU.S. Agency for Global Media

United States Information Agency (USIA) var et føderalt amerikansk byrå med ansvar for USAs offentlige diplomati i perioden 1953-1999. I motsetning til tradisjonelt diplomati som opererer på stat-til-stat-nivå, blir offentlig diplomati brukt om diplomati rettet mot befolkningen i mottakerlandet.[1] Det innebefattet blant annet pr-arbeid, utveksling, informasjonsarbeid og kulturdiplomati.[2]

Historie og formål[rediger | rediger kilde]

USAs informasjonsvirksomhet gjennomgikk en omfattende utvikling i løpet av siste halvdel av 1940-tallet.[3] Etter angrepet på Pearl Harbor organiserte president Roosevelt statens informasjonsprogram under Office of War Information (OWI). OWIs kontor i Europa skulle støtte krigsinnsatsen og ble kalt United States Information Service (USIS). Etter andre verdenskrig ble det skåret kraftig ned på informasjonsprogrammets budsjett, men med oppkomsten av den kalde krigen ble det på ny satset på.

I 1953 ble USIA dannet for å samle all utenlandsk informasjonsaktivitet i ett byrå.[4] USIAs sjef skulle rapportere direkte til presidenten og det nasjonale sikkerhetsrådet.[5] Byråets formål var «to support U.S. national interest by conveying an understanding of what the United States stands for as a nation and as a people, and presenting a true picture of the society, institutions and culture in which the nation’s policies evolve»[6], og «to persuade foreign peoples that it lies in their own interest to take actions which are also consistent with the national obectives of the United States.»[7]

Utenfor USA opererte USIA under USIS-navnet, dette blant annet fordi termen Information Agency hadde uønskede konnotasjoner på flere språk, blant annet til etterretning.[8] I nesten alle land hvor det eksisterte amerikanske ambassader, ble det opprettet USIS-poster. Mot slutten av 1950-tallet eksisterte det over 200 poster fordelt på 91 land.[9] USISs primære propagandatemaer verden over var å avvise kommunismen og å fremme kapitalismen og demokratiet.[10] USIS hadde ansvar for det offentlige amerikanske diplomatiet overfor det landet de befant seg i, og drev aktiv informasjonsvirksomhet.

I 1999 ble USIAs virksomhet intergrert i Department of State.[11]

United States Information Service i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge hadde USIS to kontor, ett på ambassaden i Oslo og ett i Tromsø. Kontoret i Tromsø ble opprettet i 1957 og lagt ned i 1994.[12]  Hovedmålet for det amerikanske propagandaarbeidet i Norge var å støtte det USA-ledede NATO-samarbeidet gjennom å synliggjøre og styrke den fellesskapsfølelsen som fantes mellom Norge og USA.[13]

Byrået ble i Norge betraktet som en reorganisering og videreføring av USAs tidligere informasjonsvirksomhet, derfor feiret USIS Oslo tiårsjubileum allerede i 1955. Amerikanerne tok utgangspunkt i etableringen av informasjonsvirksomhet ved ambassaden, som skjedde i Norge i 1945.[14]  Kontorene hadde bok- og filmutleie, organiserte foredrag og informasjonskvelder, ga ut hefter, organiserte turneer, formidlet kontakt, arrangerte mottakelser og utviklet og distribuerte pressemateriale for eksempel i forbindelse med statsstøttede turneer av kulturuttrykk.[15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sigrid Øvreås. COME DANCE WITH US: Amerikansk påvirkning på scenedansen i Skandinavia 1950-1980. Avhandling, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo, 2014, s. 34.
  2. ^ Cull, N. J. The Cold War and the United States Information Agency: American propaganda and public diplomacy, 1945-1989. New York: Cambridge University Press, 2008, s. xv.
  3. ^ Det følgende er basert på Bones, Stian. I Oppdemmingspolitikkens Grenseland : Nord-Norge I Den Kalde Krigen 1947-70, 2007. Avhandling, Institutt for historie, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø,  s. 154 ff.
  4. ^ Svendal, Sigrid Øvreås. COME DANCE WITH US: Amerikansk påvirkning på scenedansen i Skandinavia 1950-1980. Avhandling, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo, 2014, s. 43.
  5. ^ Bones, Stian. I Oppdemmingspolitikkens Grenseland : Nord-Norge I Den Kalde Krigen 1947-70, 2007, s. 157.
  6. ^ Svendal, COME DANCE WITH US: Amerikansk påvirkning på scenedansen i Skandinavia 1950-1980. 2014, s. 43.
  7. ^ Bones, Stian. I Oppdemmingspolitikkens Grenseland : Nord-Norge i Den Kalde Krigen 1947-70, 2007, s. 157
  8. ^ Osgood, Kenneth. Total Cold War. Eisenhower’s Secret Propaganda Battle at Home and Abroad.  University Press of Kansas, 2006, s. 89.
  9. ^ Svendal, COME DANCE WITH US: Amerikansk påvirkning på scenedansen i Skandinavia 1950-1980. 2014, s. 44.
  10. ^ Bones, Stian. I Oppdemmingspolitikkens Grenseland : Nord-Norge I Den Kalde Krigen 1947-70, 2007, s. 157.
  11. ^ The United States Information Agency. A Commemoration. Arkivert 7. juni 2011 hos Wayback Machine. USIA. 1999.
  12. ^ Svendal, COME DANCE WITH US: Amerikansk påvirkning på scenedansen i Skandinavia 1950-1980. 2014, s. 44.
  13. ^ Bones, Stian. I Oppdemmingspolitikkens Grenseland : Nord-Norge I Den Kalde Krigen 1947-70, 2007, s. 158.
  14. ^ Svendal, COME DANCE WITH US: Amerikansk påvirkning på scenedansen i Skandinavia 1950-1980. 2014, s. 44
  15. ^ Svendal, COME DANCE WITH US: Amerikansk påvirkning på scenedansen i Skandinavia 1950-1980. 2014, s. 43.