Tyvenes konge

«Tyvenes konge» er en skillingsvise som skal stamme fra begynnelsen av 1900-tallet. Den er kjent i Sverige som en «Kåkvisa», dvs en sang som ble fremført mye og var populær blant innsatte i fengslene. Både komponist og tekstforfatter er ukjent, men muligens er melodien eldre enn visa, og opprinnelig en instrumental. Samme melodi er også brukt til visa «Ballets dronning». Denne visa er imidlertid innspilt på platen Frem fra Glemselen kap.18 med Helge Borglund.

Teksten

1. Se Tyvenes konge han hastet fra valsen som nettopp tok slutt
   sin kappe om skulderen han kastet og skyndte i parken seg ut.
   Hva var det som rørte han sinne og gjorde hans panne så blek,
   kan hende et skremmende minne fra dypet av lidelsens lek.
2. Han vokste opp uten foreldre i motgang i sult og i nød
   som barn med en bror som var eldre han tigget det daglige brød.
   Så ble han et offer av gaten med venner som lærte ham opp
   hans evner de førte ham siden til byens forbrytertopp.
3. Rundt bordet de sendte pokalen men stolen til kongen sto tom,
   en stigende uro i salen blant mange som så at han kom.
   Hans dronning den vakre blondinen, så herjet av lettsindighet
   hun ble i sin fagreste ungdom forført av hans livlighet.
4. Hun savnet fortvilet hans nærhet og følte at noe var galt,
   hun spurte omkring hvem som visste men sannheten ble ei fortalt,
   til sist fikk hun høre av vakten at kongen i parken gikk ut
   da sprang hun avsted for å lete og fant ham så der til slutt.
5. Hun vandret så opp til hans side og hvisket forsiktig hans navn,
   han løftet pistolen til hodet for livet det kjentes så kaldt.
   Et skudd smalt så høyt gjennom natten, et anskrig og så var det slutt
   på marken lå Tyvenes konge som fra de levendes rekker gikk ut.

Kilder

• Bakgrunnstoff på platen Frem fra Glemselen kap.18, Per Johan Skjærstad, Talent 1997