Hopp til innhold

Tredagersfeber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Humant herpesvirus-6, forårsaker tredagersfeber

Tredagersfeber (Exanthema subitum), også kalt tredjedagsutslett[1], er en ufarlig barnesykdom med utslett som hovedsakelig forårsakes av humant herpesvirus type 6 (HHV 6) og til en mindre grad humant herpesvirus type 7 (HHV 7)[2]. At sykdommen skyldes disse virusene ble først kjent i 1988, men det kliniske sykdomsbildet hadde da vært kjent lenge.

[rediger | rediger kilde]

Det medisinske navnet på sykdommen er Exanthema Subitum, men sykdommen har fått mange andre navn, fordi den lenge var ukjent og fordi den har et relativt uspesifikt symptombilde. Dette har ført til forvekslinger, og forskjellige navn har innarbeidet seg. Årsaken til at viruset også kalles roseolovirus er det karakteristiske sykdomsbildet med utslett. Et utslett med små runde blekrøde flekker rundt navlen/buken sees ofte ved tyfoidfeber. De blekrøde flekkene kalles roseoler.

Synonymer:

  • exanthema subitum
  • tredjedagsutslett
  • roseola
  • 4. barnesykdom
  • 6. barnesykdom

Noen forveksler også 'feber' og 'utslett' og sier

  • tredagersutslett
  • tredjedagsfeber

Tilstanden

[rediger | rediger kilde]

Tredjedagsutslett smitter sannsynligvis via dråper, og det antas at barnet er smittsomt så lenge utslettet varer.

5-10 dager etter at barnet er smittet får det høy feber i 2-3 dager. I disse dagene har barnet bare feber og få andre symptomer. Deretter faller temperaturen samtidig som utslettet kommer. Hudforandringene består av et makulopapuløst utslett, særlig på overkroppen og armer og bein.

Undersøkelser

[rediger | rediger kilde]

Utslettet er typisk og sykehistorien klassisk. Endelig diagnose stilles ved påvisning av spesifikt antistoff (IgM) mot herpesvirus-6, men dette er i praksis sjelden nødvendig.

Vanlig omsorg og råd ved feber bør følges: Barnet bør få mest mulig ro og trygghet, og allmenntilstanden bør vurderes fortløpende. De fleste foreldre har gode forutsetninger for å vurdere dette. Paracetamol kan ha en plass i behandlingen for å dempe feber og smerter. Ut over dette er andre tiltak som regel ikke nødvendig.

I noen få tilfeller kan den høye feberen som denne sykdommen gir føre til feberkramper. Dette vil som regel kreve ytterligere tiltak, ofte innleggelse i sykehus.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Sjette barnesykdom, exanthema subitum». NHI.no (på norsk). 31. desember 2001. Besøkt 20. august 2024. 
  2. ^ «Exanthema subitum». Folkehelseinstituttet (på norsk). 25. februar 2010. Besøkt 20. august 2024.