Tjenestemaske

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

I programvarearkitektur er en tjenestemaske (engelsk: service mesh) et dedikert infrastrukturlag for å legge til rette for tjeneste-til-tjeneste-kommunikasjon mellom tjenester eller mikrotjenester ved hjelp av en mellomtjener.[1] Det dedikerte kommunikasjonslaget kan gi en rekke fordeler, som for eksempel observerbarhet på kommunikasjon hvilket kan gi sikre tilkoblinger, eller automatiserte gjenforsøk og backoff ved mislykkede forespørsler.[2]

Oppbygning[rediger | rediger kilde]

En tjenestemaske består av mellomtjenere parret med hver av tjenestene i en applikasjon og et sett med oppgavehåndteringsprosesser. Mellomtjenerne ligger i det som kalles dataplanet, mens styringsprosessene ligger i det som kalles kontrollplanet. Dataplanet avskjærer samtaler mellom ulike tjenester og behandler dem, mens kontrollplanet er hjernen i nettverket som koordinerer oppførselen til mellomtjenerne og tilbyr programmeringsgrensesnitt (API-er) for at drifts- og vedlikeholdspersonell skal kunne manipulere og observere hele nettverket.[3]

Eksempler på produkter[rediger | rediger kilde]

Tjenestemaske-arkitekturen er implementert av programvareprodukter som Istio, Linkerd, Consul, AWS App Mesh, Kuma, Traefik Mesh og Open Service Mesh. Mange tjenestemasker bruker Envoy proxy på dataplanet. [4]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]