Til fengslet jeg vandrer

«Til fengslet jeg vandrer» er sammen med «Brennevinsondet» og «Baardsens levnedsløp» det mest kjente skillingstrykket om Gjest Baardsen. I 1845 ble Baardsen benådet, og da reiste han rundt og solgte skillingstrykk han hadde skrevet i fengslet.

Teksten

1. Til fengslet jeg vandrer så stille mine hender er bundne av jern,
   mens tårer på kinnene trille så må jeg forlate mitt hjem.
2. O arme, hva skal jeg vel gjøre ved siden av meg går en vakt
   som vil meg til fengslet bortføre snart sitter jeg ene, forlatt.
3. Nu sitter jeg ensom i cellen jeg er ei som fuglen glad,
   jeg sukker fra morgen til kvelden: Å gid jeg i friheten var.
4. Min fader og mor sitter hjemme de sørger og gråter for meg
   jeg synes jeg hører dere stemme at jeg vandrer på villfaren vei.
5. Min moder hun sukker og gråter hun har oppsendt så mangen bønn
   hun har fellet så mangen tåre som en moder kan felle for sin sønn.
6. Men moder, hva kan jeg vel gjøre som sitter bak fengselets mur,
   jeg kommer jo ei ut av døre jeg sitter som fuglen i bur.
7. Til slutt vil jeg sige Jer alle de som vandrer på dydens vei
   det er så lett for en yngling å falle thi så har i verden gått meg.

Kilder

• Gode gamle viser frem fra glemselen, Per Johan Skjærstad, Gyldendal 1982