Til fengslet jeg vandrer
Utseende
«Til fengslet jeg vandrer» er sammen med «Brennevinsondet» og «Baardsens levnedsløp» det mest kjente skillingstrykket om Gjest Baardsen. I 1845 ble Baardsen benådet, og da reiste han rundt og solgte skillingstrykk han hadde skrevet i fengslet.
Teksten
[rediger | rediger kilde]- Til fengslet jeg vandrer så stille mine hender er bundne av jern,
mens tårer på kinnene trille så må jeg forlate mitt hjem. - O arme, hva skal jeg vel gjøre ved siden av meg går en vakt
som vil meg til fengslet bortføre snart sitter jeg ene, forlatt. - Nu sitter jeg ensom i cellen jeg er ei som fuglen glad,
jeg sukker fra morgen til kvelden: Å gid jeg i friheten var. - Min fader og mor sitter hjemme de sørger og gråter for meg
jeg synes jeg hører dere stemme at jeg vandrer på villfaren vei. - Min moder hun sukker og gråter hun har oppsendt så mangen bønn
hun har fellet så mangen tåre som en moder kan felle for sin sønn. - Men moder, hva kan jeg vel gjøre som sitter bak fengselets mur,
jeg kommer jo ei ut av døre jeg sitter som fuglen i bur. - Til slutt vil jeg sige Jer alle de som vandrer på dydens vei
det er så lett for en yngling å falle thi så har i verden gått meg.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Gode gamle viser frem fra glemselen, Per Johan Skjærstad, Gyldendal 1982