Theophilus Hastings, 7. jarl av Huntingdon
| Theophilus Hastings, 7. jarl av Huntingdon | |||
|---|---|---|---|
 Theophilus Hastings | |||
| Født | 1650[1][2][3][4] | ||
| Død | 1701[1][2][3][4] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, adelelig | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | 1) Elizabeth Lewis 2) Mary Frances Fowler | ||
| Foreldre | Ferdinando Hastings Lucy Hastings | ||
| Far | Ferdinando Hastings, 6. jarl av Huntingdon[5] | ||
| Mor | Lucy Hastings[5] | ||
| Søsken | Elizabeth Langham[5] | ||
| Barn | Flere, etterfulgt av George | ||
| Nasjonalitet |  Engelsk | ||
Theophilus Hastings, 7. jarl av Huntingdon (født 10. desember 1650, død 30. mai 1701) var en engelsk adelsmann, politiker og medlem av monarkens Privy Council, det kongelige råd, og var sønn av Ferdinando Hastings, 6. jarl av Huntingdon.
Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]
Han ble født i det 27. år av sine foreldres ekteskap, og ble jarl av Huntingdon den 13. februar 1656 ved sin fars død (av kopper). Hans mor var Lucy Hastings (født Davies). Theophilus hadde fem søstre og tre brødre, og han var den yngste av dem alle. Hans eldre brødre, John Hastings (død 1639) og Ferdinando Hastings (død 1647), død før farens død.[6] Han etterfulgte sin far da han var fem år gammel.
Theophilus giftet seg først med Elizabeth Lewis, datter av sir John Lewis, 1. baronett, den 19. februar 1671/2. Hun døde i 1680. Han giftet seg da for andre gang med Mary Frances Fowler, datter av Francis Leveson Fowler, den 8. mai 1690. Med sin første hustru hadde han to sønner og seks døtre, inkludert Thomas (1674–1675), George og Elizabeth. Med sin andre hustru fikk han ytterligere to sønner og fem døtre, blant dem Theophilus, Catherine, Maria og Margaret.
Familiens framgang og motgang sammenfalt i stor grad med skjebnen til de to Stuart-kongene, og Theophilus Hastings viste innledningsvis en uvilje mot katolisismen, og nærte av den grunn en sympati for den protestantiske hertugen av Monmouth, den eldste illegitime sønnen av Karl II av England og hans elskerinne Lucy Walter. Han ble senere forsont med kong Jakob II og kom tilbake til det rådende rojalistiske partiet. Således økte han familiens prestisje og makt, og kongen belønnet ham med utpekte ham til flere posisjoner.
Han fikk tittelen som den 12. lord Botreaux den 13. februar 1655/56, og holdt posisjonen som kaptein av Gentleman Pensioners fra februar 1682/83 til desember 1688. Han ble også forfremmet til kongens rådgiver, Privy Counsellor, fra februar 1682/83 til februar 1688/89.[7]
Etter den ærerike revolusjon i 1688, hvor Jakob II ble avsatt og forvist, forble Hastings i England, fratatt all sin tidligere makt og posisjoner, og var avvisende og fiendtlig til den nye kongen, Vilhelm III av England, til tross for at han var en av seks adelsmenn som ble fritatt fra Act of Indemnity, loven om erstatning, i 1690.[8]
Han protesterte mot Act of Settlement i 1701.[7] Loven ble vedtatt av parlamentet og fastsatte arvefølgen til den britiske tronen. Således erklærte han sin fortsatt lojalitet til den avsatte kongen, skjønt aldri til katolisismen. Han satt fortsatt i overhuset, men før han ble et alvorlig politisk problem, døde han ikke lenge etter, den 30. mai 1701 i Charles Street, St. James's, London, kun femtien år.
Han hadde vært en av Jakob IIs mest lojale og tiltrodde tjenere, og til tross for at moderne historikere har kritisert ham som en opportunist, viste han seg lite villig eller var ikke i stand til endre lojalitet. Hans fall fra makten var uunngåelige. Han endte sine dager som jakobitt, åpent fiendtlig til Vilhelm IIIs styre. Familien Hastings klarte aldri å få tilbake den politiske innflytelse de hadde.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Theophilus Hastings», Six Degrees of Francis Bacon ID 10005654[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 12583[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Electronic Enlightenment, Electronic Enlightenment-ID hastitheop025628[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Early Modern Letters Online, Early Modern Letters Online person ID 4e22a474-d611-48e8-b849-ef1eddacc7fd, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lucy Davies
- ^ a b Theophilus Hastings, 7th Earl of Huntingdon, Geni
- ^ a b Walker, Peter (1997): «The political career of Theophilus Hastings (1650-1701), 7th Earl of Huntingdon» (PDF), Trans. Leicestershire Archaeol. and Hist. Soc., 71
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Patterson, Catherine F. (2004): «Hastings, Theophilus, seventh earl of Huntingdon (1650–1701)» i: Oxford Dictionary of National Biography. Den første utgaven av denne teksten er tilgjengelig via Wikisource: «Hastings, Theophilus» i: Dictionary of National Biography. London: Smith, Elder & Co. 1885–1900.
- Bell, Henry Nugent (1821): The Huntingdon Peerage: Comprising a Detailed Account of the Evidence and Proceedings..., Baldwin, Cradock & Joy, s. 138ff
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Hastings, Theophilus, 7th Earl of Huntingdon (1650 -1701)», British Armorial Bindings ved Universitetet i Toronto
| Forgjenger: Ferdinando Hastings, 6. jarl av Huntingdon |
Jarl av Huntingdon |
Etterfølger: George Hastings, 8. jarl av Huntingdon |