The Urban Legend

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
The Urban Legend
Publisert avGyldendal forlag
Første opptredenJanuar 2012
SkaperJosef Tzegai Yohannes
Personalia
Evner• Ekstraordinær styrke, hurtighet og smidighet

• Uvanlig høyt intellekt

• En mester i kampsport og nevekamp

• Ekstrem menneskelig fysisk og psykisk styrke

• Eminent taktiker og strategiker
AliaserMalcolm Tzegai Madiba

The Urban Legend er en norsk-eritreisk tegneserie skapt av Josef Tzegai Yohannes, med illustrasjoner av «NewTasty» (Steve Baker). I serien møter vi en svart superhelt, som bruker sine unike ferdigheter innen kampsport for å bekjempe gatekriminalitet.

Publikasjonshistorie[rediger | rediger kilde]

Førsteutgaven av The Urban Legend, «En ekte superhelt blir født», ble gitt ut av Josef Yohannes i januar 2012.[1]

De første 8 utgivelsene av første sesong ble publisert i 2013.[2]

Samlingsboken The Urban Legend - Sesong 1 - «Skapelsen av en ekte superhelt» ble publisert av Gyldendals Forlag, i oktober 2014. Boken inneholder de 8 første utgavene av TUL. Sesong 2 av The Urban Legend ble utgitt i 2015 gjennom Bestselgerforlaget. Den inneholdt 6 utgivelser.

I tillegg til de regulære utgivelsene, har The Urban Legend også blitt ugitt i spesialutgaver, inkludert utgaver om utdannelse, ebola og mobbing.[3]

The Urban Legend samarbeidet med The Malala Fund og 20th Century Fox med utgivelsen av dokumentarfilmen He named me Malala, ettersom Malala deltok i en The Urban Legend-stripe som ble gitt ut med filmen, og som nå er en del av læreplanen i skolen.[4]

Biografi og handling[rediger | rediger kilde]

Malcolm Tzegai Madiba er 29 år gammel, og lærer ved en videregående skole i den fiktive byen Capital City (også kjent som City of God). Korrupsjon og skandaler har ført byen til randen av konkurs, og med økonomiske nedskjæringer i politiet har kriminaliteten tatt over byen. Etter mordet på sin fetter tar Malcolm i bruk alter-egoet The Urban Legend – en superhelt med mål om å kjempe rettferdighetens og de uskyldiges kamp.[5][6][7]

Sesong 1[rediger | rediger kilde]

Når Malcoms venn – en lokal bedriftseier – blir angrepet og ranet, plager det Malcolm at gjerningsmannen ikke ble arrestert. Samme kveld diskuterer gjerningsmannen – Young Evil – en plan for hvitvasking av penger med eieren av nattklubben – Sugar Bear. Under diskusjonene forstyrres de av Justin, en av Sugar Bears ansatte. I frykt for at Justin nå vet for mye, velger Young Evil og gjengen hans å drepe han i et smug i nærheten av klubben senere samme natt. Neste dag får Malcolm høre nyheten om at Justin, fetteren hans, har blitt myrdet. I en blanding av dyp sorg og et sterkt ønske om hevn, sverger Malcolm på at gjerningsmennene skal få betale for sine synder. Kun kort tid senere blir en ung journalist – som har dekket lovbruddene – konfrontert av Young Evil og hans gjeng på gata. Før Young Evil og gjengen hans rekker å gjøre noen nye lovbrudd dukker Malcolm opp. I sitt gule og svarte kostyme hopper Urban Legend inn for å kneble Young Evil og bøllene hans, med sine eminente kampsportferdigheter. Så snart de hører politisirene i det fjerne løper de skadede kriminelle av sted, og når Malcolm også forsvinner fra åstedet, står den uskadede journalisten alene igjen.

Etter Urban Legends første framtreden, settes en pris på Malcolms hode, som i sin tur fører til kidnappingen av vennen hans Matin. Etter at Urban Legend igjen bekjemper Young Evil, og tar tilbake Matin, utnevnes Malcom til folkets helt av den unge reporteren Sarah Park. Som hevn lurer Young Evil ham inn i en kamp med monsteret Manchild, som er nære ved å drepe Malcolm. Etter at han har restituert seg hos kameraten Mr. Fong, velger Malcolm å igjen møte Manchild til kamp.

Når Mr. Fong blir tatt, reiser Malcolm til Kina, så videre til Japan, for å redde ham. Etter en vellykket kamp mot «Seven Deadly Assassins» returnerer Malcolm omsider til Capital City. Da Malcolm vender tilbake er han hjemløs, og han har mistet jobben som lærer etter å ha vært borte fra jobben for lenge. Byen er i en verre forfatning enn noensinne tidligere. En kvinnelig skurk ved navn La Madrina (gudmor på spansk) har blikket sitt festet på herredømmet over den kriminelle underverdenen, og hun akter å oppnå sine mål ved å forføre underverdenens mektige menn. Den samme teknikken bruker hun også for å skaffe seg Malcolms tidligere stilling på skolen. På Malcolms første dag tilbake på skolen er det en eksplosjon. Snart etter eksplosjonen blir borgemesteren henrettet mens han taler til folket om at alt er under kontroll – en hendelse som fører til opptøyer og kaos i gatene. Det hele er en utspekulert konspirasjon – ledet av uredelige politifolk og National Citizen Council – med mål om å bli kvitt Urban Legend en gang for alle.

Sesong 2[rediger | rediger kilde]

Etter å ha blitt fanget i knipa blir Malcolm sendt til Bush Penitentiary, mens opptøyene fortsetter i Capital City, og Sarah Parks er blitt kidnappet. Etter sin flukt reiser Malcolm tilbake til Norge med sin nye kjæreste Lise, hvor han dras inn i en krig mellom politiet og den lokale B-Gjengen. Når Malcolm siktes for mord, bryter det sanne kaos løs i Oslo. Byen reddes omsider av The Urban Legend, men dessverre er det for sent til å redde Lises liv. En sørgende Malcolm søker roen ute på landsbygda, hvor han finner ut at han kan kobles til bygdas mystiske folklore. The Suburban Myth og La Madrina tror de har drept The Urban Legend etter å ha sendt ham rett inn i fella. De kjenner ikke til hans flukt, og La Madrina forlater byen i troen om at jobben er gjort – men han er ikke død. The Suburban Myth går berserk, og The Urban Legend må bruke alle sine krefter for å klare å stoppe ham.

Biroller[rediger | rediger kilde]

Allierte
  • Matin: Malcolms venn, og kollega på Tubman High
  • Marco: En redelig politimann, og Malcolms venn
  • Mr. Fong: Eieren av den lokale matbutikken, og venn av Malcolm
  • Sarah Parks: Frilans-journalist for den lokale avisa
  • Walter Griffin: Borgemesteren i Capital City
  • Lise: Kjæresten til Malcolm
Fiender
  • The Devil’s Advocate: Lederen av den kriminelle underverdenen
  • Young Evil: En kjeltring, og The Devil’s Advocates nevø
  • Mr. Carter: Devil’s Advocates skruppelløse advokat
  • Detective Fletcher: Korrupt politimann som samarbeider med Devil’s Advocate
  • Sugar Bear: Sleip kriminell type, og innehaver av nattklubben
  • La Madrina
  • The Suburban Myth
  • B-Gjengen

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Det første opplaget av førsteutgivelsen – The Urban Legend, «En ekte superhelt blir født» – ble utsolgt i Norge. Bladet hadde sin internasjonale debut ved Comic Con International i San Diego, juli 2012.[8]

Annet[rediger | rediger kilde]

Ideen til serien dukket opp ved en reise til Afrika hvor Yohannes – som har Eritreisk opphav – så fattige barn leke, og han bestemte seg for å lage en superhelt som alle barn med afrikansk bakgrunn kunne se opp til.[5][9]

I juni 2015 gjorde The Urban Legend et samarbeid med Nobels Fredssenter, i sammenheng med deres 10-årsjubileum.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Her er Norges første superhelt» (norsk). Dagbladet. 28. januar 2012. Besøkt 14. juni 2016. 
  2. ^ «Arch Enemy rolls out second wave of daily digital comics». USA Today. 11. oktober 2013. Besøkt 31. mai 2016. 
  3. ^ «Lærer barn om ebola» (norsk). Akers Avis Groruddalen. 22. mai 2015. Besøkt 12. juni 2016. 
  4. ^ «To superhelter møtes» (norsk). Dagsavisen. 2. januar 2016. Besøkt 12. juni 2016. 
  5. ^ a b «'The Urban Legend' fights crime on the mean streets». USA Today. 15. oktober 2013. Besøkt 31. mai 2016. 
  6. ^ «New 'Urban Legend' issue reveals 'conflicted' hero». USA Today. 25. april 2014. Besøkt 31. mai 2016. 
  7. ^ «Malala blir tegneseriefigur i norsk serie» (norsk). Dagbladet. 9. desember 2015. Besøkt 31. mai 2016. 
  8. ^ «Jeg svarte kritikerne mine med å gjøre superhelten min enda svartere» (norsk). Vestby Avis. 28. oktober 2015. Besøkt 14. juni 2016. 
  9. ^ «Creator of “The Urban Legend” becomes Mandela Ambassador». The Royal Norwegian Embassy in Pretoria. 7. oktober 2014. Arkivert fra originalen 31. mai 2016. Besøkt 31. mai 2016. 
  10. ^ «Feirer heltene» (norsk). Dagsavisen. 5. januar 2015. Besøkt 14. juni 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]