Tariff
Tariff er et begrep som beskriver produktprising.
Forsikringsselskapene bruker tarifftabeller for å prise sine tjenester. Tariffen styres av forskjellige parametere som påvirker produktets pris.
Den kanskje mest kjente bruken av navnet, er i tilknytning til næringslivets og det offentliges periodiske forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene om lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere, der lønnsavtalene kalles for tariffavtaler og forhandlingene kalles tarifforhandlinger eller tariffoppgjør.
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Ordet Tarif kommet fra arabisk (taʿrīfa, kunngjøring, prisliste, 'تَعْرِيفَة, avledet fra verbet ʿarrafa, gjøre vitterlig, bekjentgjøre, عَرَّفَ) «la vite», «vite».[1] På katalansk er det første gang registrert som «tariffa» i 1315 om en pengeandel å betale årlig til kongen, og 1338 likeså på den italienske halvøy.[2] Fra 1514 kjennes formen «driffas» eller «triffas», fra 1517 «tarifa».[3] At ordet skulle være avledet fra den spanske byen Tarifa, der det ble avkrevd en tolltariff, blir av og til hevdet,[4] men det synes usannsynlig, ettersom byen er oppkalt etter berber-hærføreren Tarif ibn Malik.[5] I Frankrike dukket ordet første gang opp som «tarif» i 1641.[6] Siden sent 1600-tall sod ordet «tariff» for enhver form for prisliste i varehandelen, eller også for former for toll, og senere ble det utviklet til å bli faguttrykk for tariffavtale.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Ursula Hermann: Knaurs etymologisches Wörterbuch, 1983, s. 472; ISBN 3-426260743
- ^ Hans Wehr: Arabisches Wörterbuch für die Schriftsprache der Gegenwart, 1961, s. 830 ff.
- ^ Gerhard Köbler: Etymologisches Rechtswörterbuch, 1995, s. 400
- ^ Wilhelm Herschel: Tarifdispositives Richterrecht, i: Recht der Arbeit, 1975, s. 337
- ^ Encyclopedia Americana (utg.), The popular encyclopedia, 1879, s. 469
- ^ Raja Tazi: Arabismen im Deutschen, 1998, s. 222 f.
- ^ Alan Kirkness/Elisabeth Link/Isolde Nortmeyer/Gerhard Strauß/Paul Grebe: Deutsches Fremdwörterbuch, Bind 5, 1981, s. 61 f.