Tannregulering

Tannregulering

Tannregulering brukes ofte for å korrigere underbitt, samt malokklusjon, overbitt, kryssbitt, åpne eller dype bitt, skjeve tenner, og diverse andre feil i tenner og kjeve. Tannreguleringer kan være både kosmetiske og strukturelle. Tannregulering er ofte brukt i forbindelse med øvrig kjeveortopedisk apparatur for å hjelpe utvide ganen eller kjever og forøvrig bistå i utformingen av tenner og kjever.

Historie

Ifølge mange forskere og historikere, kan bruk av tannregulering dateres tilbake til antikken. Rundt 400-300 f.Kr. diskuterte Hippokrates og Aristoteles alternative måter å rette opp tenner og tannbitt. Arkeologer har funnet mumifiserte mennesker som er utstyrt med bånd rundt tennene. Disse båndene har blitt oppfattet som katgut, en type snor laget av tarm fra et dyr.

Utviklingen innen kjeveortopedi og tannregulering begynte å ta fart i det 17., 18., og 19. århundre. I 1728 publiserte den franske tannlegen Pierre Fauchard, som ofte blir gitt æren for å være oppfinneren av moderne kjeveortopedi, en bok med tittelen Le Chirurgien dentiste, ou Traité des dents, som handlet om metoder for å rette tenner. I sin praksis brukte Fauchard utstyr som ble kalt en «blandeau», et hesteskoformet stykke jern som bidro til å utvide buen i kjeven.

Selv om tannbehandling, inkludert trekking av tenner, har blitt praktisert siden tidlige tider, har kjeveortopedi, som en vitenskap i seg selv, ikke egentlig eksistert før midten av det 19. århundre. Flere viktige tannleger har bidratt til å fremme tannregulering gjennom å finne opp instrumenter, metoder, verktøy og apparatur som har tillatt tannreguleringen til å bli bedre over tid. Denne evolusjonære utviklingen har foregått helt frem til i dag og kjeveortopedien fortsetter fremdeles å utvikle seg raskt.

Hvordan tannregulering fungerer

Før og etter bilde etter behandling med vanlig tannregulering

Tannregulering fungerer ved å flytte tennene over en periode på cirka 24 måneder. Denne bevegelsen er oppnådd ved å legge press på tenner som ønskes flyttet. Vevet som ligger rundt tennene strekkes samtidig og tennene løsner midlertidig. Etter hvert vil tennene «sementeres» i sine nye posisjoner. Ofte må minst en tann fjernes når behandling med tannregulering iverksettes, fordi kjeven rett og slett er for liten for alle tennene til å sitte ved siden av hverandre.

Forskjellige typer tannregulering

Tannregulering deles typisk i tre grupper: Vanlig, keramisk og «usynlig» tannregulering. Vanlige tannregulering er, som oftest, laget av rustfritt stål av den beste kvalitet. Det at de er meget synlige og at de kan sette flekker på tennene er de hyppigste grunnene til at noen folk nøler med å bruke dem. Keramiske reguleringer er en annen populær tannregulering. De er vanskeligere å se enn vanlige reguleringer, ettersom de keramiske brakettene typisk tilpasses til å gå i ett med tennenes naturlige farge. En av ulempene med keramisk tannregulering er at de er mer skjøre og går enklere i stykker. Det finnes to former for usynlig tannregulering; tannregulering bak tennene og gjennomsiktige skinner som er tilpasset hver enkelt person. Disse reguleringene festes på baksiden av tennene og reguleringen pleier ikke da å være synlig for andre. Tannregulering bak tennene kommer ofte i veien for tungens naturlige bevegelser og kan gi taleproblemer, spesielt i de første ukene av behandlingen. Invisalign er nesten usynlige, kan tas av og på og benyttes der de ortodontiske utfordringene ikke er for avanserte. Tannhygienen blir enklere ivaretatt gjennom at Invisalign lett kan tas av ved spising og tannpuss.

Se også

• Invisalign

Eksterne lenker

• (en) Dental braces – kategori av bilder, video eller lyd på Commons