Tankwa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En prest fra den etiopiske ortodokse kirke ombord i en tankwa.

Tankwa er en sivbåt på den østafrikanske Tanasjøen, som ligger langt oppe i høyfjellet i det nordvestlige Etiopia. Denne båttypen, som fremdeles eksisterer i det tjueførste århundret, har beholdt den gamle formen som på de egyptiske papyrusbåtene fra svunne tider, med krummet akterstevn og bøyet baug i en spesiell krøll som sett på relieffer i Egypt for fem tusen år siden.

På den store Tanasjøen, som har en så stor vannflate at en ikke kan se kysten på den andre siden, blir papyrusbåtene fremdeles brukt som et effektivt transportmiddel mellom fastlandet og de mange øyene med klostre befolket av tradisjonsbundne munker. Disse munkene har aldri gått over til å bygge båter av tre, tross tilgjengelighet på større treemner i flere århundrer. Munkene og prestene var for 700 år siden forfulgt for sin tro, og flyktet sørover til de store sjøene Tana og Zwai, der de søkte tilflukt på bortgjemte øyer som fra gammelt av hadde religiøs betydning.

Den gamle båtbyggingstradisjonen ved Tanasjøen var ikke bare for munkene som holdt til på de mange øyene ute på innsjøen, men også for lokalbefolkningen som tok papyrusbåter i bruk for en rekke ulike roller inkludert frakt av korn.

Tankwa[rediger | rediger kilde]

Den enkle varianten av en tankwa. Roeren satt på sivbunten ombord i båten.

Den typiske papyrusbåten på innsjøen bygges i ulike varianter og størrelser, med lengde fra 5,5 m for kun én mann, til 10,7 m for åtte til ti personer, og bredde fra 0,92 til 2,13 m. Den vanlige varianten er en slags tykk sammenbundet madrass av papyrusruller med et tynt båtformet skall med oppbøyet baug og akterstavn på minst to store bunter som var lagt i kryss ved endene og deretter strammet til. Det finnes varianter med en «kjøl» med overlappende papyrusruller, men også et stykke av tre tatt fra akasietret blir brukt som kjøl. På de større varianter blir det midtskips lagt bunter på bunnen for å beskytte lasten fra vannet, ettersom «madrassen» raskt blir vasstrukken til sjøs. For lengre ferd på innsjøen blir det festet utriggere midtskips for bruk av årer.

De lokale båtbyggerne konstruerer sine sivfarkoster i to deler, som kan bæres opp hver for seg og reises på høykant for å tørkes hver natt. Båtene må være så lette som mulig, og må trekkes opp av vannet så snart som mulig hver gang man er ferdig for dagen. Hvis skroget blir vasstrukkent, er det fare for at det kan gå i oppløsning i bølgene. En Tankwa er så fleksibel at den bukter seg på langs som en orm i bølgene.

Det er kjent at meget store farkoster av papyrussiv var brukt på Tanasjøen med plass for 20 personer ombord eller en last på opptil 7 tonn i vekt. Thor Heyerdahl, som kom til Tanasjøen for å se nærmere på den lokale båtbyggingstradisjonen og papyrusen som vokser i ubegrensete mengder, fikk høre om større tankwa som hadde fraktet to og tre tonn korn over sjøen til markedsplassene.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ra, Thor Heyerdahl, Gyldendal Norsk Forlag, 1970
  • Aak to Zumbra, A dictionary of the World`s Watercraft, Basil Greenhill, 2000, ISBN 0-917376-46-3


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]