Tangen Reperbane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tangen Reperbane, også kalt Kallevigs reperbane ble etablert i 1737 på Tangen gårdHisøy utenfor Arendal. Virksomheten produserte tauverk. Anlegget var i i drift med ulike eiere fra 1737 fram til 1939. I 1940 ble rekvirert til stall av tyske Wehrmacht.[1]

Etablering av reberbanen[rediger | rediger kilde]

Gården ble i 1737 solgt til Ole Abrahamsen Falk (også stavet Falch), som sammen med Thomas Ellefsen fikk anlagt reperbanen, som var på 380 meter under tak. I 1742 fikk Falk «privilegium» på å drive reperbane i området. Fram til 1795 var det ulike eiere, men da overtok Ole Falk Ebbell, som fikk med både høykonjukturene og nødsårene 1809-1814. Han sørget også for i årene 1807-1809 å få plantet den kjente lindealléen som fortsatt står på området.

I oppstarten hadde virksomheten 15 ansatte, men høykonjukturer gjorde den etter hvert i perioder til en meget stor lokal bedrift med over 100 ansatte. Råstoffet var hamp importert fra Russland på eiernes skuter. Produktene gikk til flåten, gruvene og jernverkene, både i Norge, men ble også eksportert.

Vekst og nedleggelse[rediger | rediger kilde]

I en tid med omfattende industrialisering både i Norge og i resten av Europa, ble Tangen i 1851 overtatt av konsul Emil Kallevig (1807–1889). Han opplevde høykonjukturen under Krimkrigen (1853-1856), og restaurerte og moderniserte anlegget, blant annet i 1855 med en dampmaskin på 30 hestekrefter.

Reperbanen var i Kallevigfamiliens eie fram til 1938, og driftet den fram til 1940. Emil Kallevigs sønn Morten Michael Kallevig overtok driften i 1874, og hans sønn Johannes Salve Kallevig (1879–1962) overtok i 1917 og drev denne fram til tyskerne overtok anlegget i 1940.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]