Diskusjon:Mittelstand

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Mittelstand. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20180409043111/https://www.ifm-bonn.org/definitionen/faq-fragen-zum-mittelstand/ til https://www.ifm-bonn.org/definitionen/faq-fragen-zum-mittelstand/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 25. mar. 2021 kl. 15:39 (CET)

Artikkel

Det tyske ordet Artikel kan oversettes til «artikkel» på norsk, se for eksempel den offisielle norske oversettelse av TEUV. Det er dessuten vanlig å vise til disse bestemmelsene som egennavn, og dermed uten genitivs «s», og uten «nr.». Jeg kan forstå at man kan skriver «Weimarrepublikkens paragraf seks», men når grunnteksten bruker ordet Artikel, er det mest naturlig - synes jeg - å bruke den norske formen artikkel. Da bør etter min oppfatning den formen få stå, inntil det er konstatert som uriktig. --Trygve Nodeland (diskusjon) 27. okt. 2021 kl. 22:50 (CEST)

At andre skriver feil, gjør ikke feilen riktig. Jeg lar det stå for nå, men altså... Er dette Wikipedia for bokmål og riksmål, eller har jeg tatt feil vei et sted ? (Grunnen til at det kan høres riktig ut, er antagelig på grunn av overforbruk av den engelske formen, forøvrig...) Og selv egennavn bøyes grammatisk, både på norsk og tysk - det ser vi fra de bergenske smau til kaiene i Hamburger Hafen... --Autokefal Dialytiker (diskusjon) 27. okt. 2021 kl. 22:55 (CEST)

Jeg er nå ikke sikker på om du mener ordet artikkel eller genitivsformen. Er «Weimarforfatningen artikkel 164» en anglisisme? Vis det, aller helst på en vennlig og kollegial måte. Jeg bøyer meg for gode begrunnelser. Det som er en innarbeidet retningslinje på Wikipedia, er at man ikke endrer valgfrie former av gjennomtenkte deler av en artikkel, med mindre man har lagt til så meget at man fremstår som hovedforfatter. Men artikkel skrives med liten bokstav, det er riktig. På samme måte som paragraf. --Trygve Nodeland (diskusjon) 27. okt. 2021 kl. 23:23 (CEST)

For ordens skyld: Jeg svarte på ditt svar over her, ikke det du nettopp nå la inn.: At man så villig vekk (i samfunnet generelt) godtar "artikkel" i sammenhengen, er rimelig åpenbart en anglisisme - genitivsformen er helt normal norsk; den aktuelle paragraf tilhører den aktuelle loven (i rent logisk betydning, da den ene er en bestanddel av den andre...), og derfor er grammatisk eiendomsform helt korrekt skrivemåte. Med referanse til det du skrev om "bestemmelser som egennavn": Det er selvfølgelig fullt ut mulig at jurister har skaffet seg en egen sjargong for juridiske dokumenter, men jeg kan ikke se at det skulle være noen god grunn for oss å fravike alminnelig forstått, vanlig norsk sprogbruk. Vi skriver riktignok noe som skal være basert på faglig korrekte opplysninger, men vi er IKKE fagjurister som skal produsere juridisk uanfektelige tekster... --Autokefal Dialytiker (diskusjon) 27. okt. 2021 kl. 23:36 (CEST)

Det kan nok virke som om det er riktig uten genitivformen i dette tilfellet, se for eksempel her: https://www.lovkommentar.no/grunnloven-100/. Men når man skriver Grunnlovens miljøparagraf, må genitivsformen brukes, se her: https://snl.no/Grunnlovens_milj%C3%B8paragraf. --Trygve Nodeland (diskusjon) 27. okt. 2021 kl. 23:30 (CEST)

Det er ikke så enkelt å finne ikke-jurister som skriver om lovbestemmelser, men det hender jo. NAOB (Det norske akademis ordbok) refererer i hvert fall til en tekst der denne formen brukes uten å påpeke at det er feil, se her: https://naob.no/ordbok/ytringsfrihet. I en artikkel i SNL om G. § 100 brukes begge former (skrevet av tre jurister), se her: https://snl.no/ytringsfrihet. Det kan bety at formen er valgfri. Men da mener jeg fortsatt at valget på Wikipedia gjøres av hovedforfatteren. Den som bruker av sin tid på å lage en hel artikkel om det ene eller andre, bestemmer formen. I motsatt fall blir det fritt frem for de som bare skaper irritasjon ved å ri sine språklige kjepphester. Men om artikkelen utvides med 120 prosent, ja da er det fritt frem for nye former, eller fram! --Trygve Nodeland (diskusjon) 27. okt. 2021 kl. 23:59 (CEST)