Diskusjon:Hans Latza

Feil kilde - lagt inn mal

Artikkelens infoboks, som henter fra Wikidata, oppgir at kilden er Wikipedia på norsk. Slik kan vi ikke ha det. Siden jeg ikke behersker Wikidata har jeg lagt inn en mal om det, fjerner den når dette er fikset. Ulf Larsen (diskusjon) 1. apr. 2021 kl. 20:15 (CEST)

Det var en feil ved måten det var lagt til. Har fikset samt lagt til også en annen kilde til fødselsdatoen. --2A02:587:B93C:F12E:8449:8228:14D4:B201 1. apr. 2021 kl. 20:34 (CEST)

Ulateig

Jeg mener denne opplysningen er relevant, om ikke så tungtveiende:

Ifølge [[Egil Ulateig]] var Latza ulykkelig over å måtte avsi så mange dødsdommer.<ref name="Ulateig" />

Frifinnelsen av Latza er omstridt. Ulateig synes å legge til grunn at Latza var tvunget av omstendighetene (og mislikte situasjonen), mens Nøkleby er mer i tvil. Graver mener han burde vært dømt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. apr. 2021 kl. 20:29 (CEST)

Min mening er at det ikke er relevant. En side ved det er hva Ulateig bygger det på, og hva ved å avsi dødsdommer som gjorde Obersturmbannführer Latza så ulykkelig, kan det ha vært at han ikke fikk være sammen med sin norske venninne? La oss også huske at Obersturmbannführer ikke akkurat er noen underordnet gradsbetegnelse, overført til Wehrmacht tilsvarer det oberstløytnant og en kollega av Latza, med samme grad, var Adolf Eichmann. Men la gå, la oss si at Ulateig er kjent med dette via avhør av Latza etter krigen. Da inntreffer jo den interessante situasjon at Latsa neppe skryter til de som forhører han over hvor festlig han syntes det var å sende gode nordmenn i døden, han tar heller en Albert Speer. For den som ikke kjenner til historien om Speer, så skulle han selvfølgelig vært hengt på linje med sine andre forbryterkolleger, men klarte å snakke seg ut av det, med en passende dose anger og påstand om at han ikke kjente til det ene og det andre og det tredje - med andre ord - han sov seg gjennom årene 1933 til 1945. Mulig Latza gjorde det samme, men det bør vi spare våre lesere for.

På linje med alle andre i Nazipartiet i Tyskland (NSDAP) må Latza ha visst at deres politikk gikk ut på massive overgrep mot uskyldige mennesker, angrepskrig (forbudt i henhold til folkeretten), straff uten dom (Krystallnatten osv. osv. osv.). Uavhengig av det må vi beskrive dem og deres handlinger saklig, distansert og basert på gode kilder. Men slike utsagn, at Nazi-Hans var lei seg over å gjøre det hele den ideologien han støttet baserte seg på, er latterlig, og uten å bli satt inn i en sammenheng, er kun verdig Se og Hør. Hvis dette skal inn i artikkelen, så mener jeg det må inn i en større tekstblokk, som i seg selv uansett gjør at det blir for mye, ergo er det ikke relevant. Ulf Larsen (diskusjon) 1. apr. 2021 kl. 20:56 (CEST)

Tja. Det er jo forsåvidt ikke at han var ulykkelig som er den relevante opplysningen, men Ulateigs vurdering at han avsa dødsdommer mot sin vilje. Bildet av Latza er sammensatt og det er noen klare fakta som er formildende, men: «Latza avsa den siste dommen 30. april, og 1. mai 1945 arbeidet han med nye saker.» For meg fremstår han som ivrig i tjenesten, men Ulateigs opplysninger er relevante og står for hans regning. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. apr. 2021 kl. 21:04 (CEST)

For det første ser jeg ingen kobling mellom denne formuleringen - «Ifølge Egil Ulateig var Latza ulykkelig over å måtte avsi så mange dødsdommer» - og at det skjedde mot hans vilje. Men, om det allikevel var tilfelle, hva så? Har det noen som helst interesse for våre lesere? Hva som derimot bør ha stor interesse, er Gravers uttalelse om at han kunne vært dømt. Det skjedde i 1948, kan det for eksempel ha hatt en kobling til den begynnende rehabilitering av Tyskland, tilsvarende myten om det rene Wehrmacht? Men ulykkelige SS-offiserer? Det bør vi virkelig spare våre lesere for. Ulf Larsen (diskusjon) 1. apr. 2021 kl. 21:24 (CEST)