Takkelasje
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Takkelasje er et uttrykk fra seilskutetiden. Ordet er av germansk opphav. Opprinnelig var det det som var taklet (festet med tauverk) som fikk navnet, men det ble etterhvert også brukt om det tauene var festet til. I senere tid er (de engelske) uttrykkene rigg og rigging gått inn som erstatningsord, mens det engelske språk har tatt inn tackle om (surring med) reip, fiskesnøre med krok, og som verb i om «å binde an med». Verbalformen er også i bruk på norsk.
Det skilles mellom stående takkelasje (rigg) og løpende takkelasje/rigg. Den stående takkelasjen besto av master, og vevlinger med øvrige festestag som holdt mastene i riktig posisjon i forhold til skroget, mens seil, rær og liner og annet tauverk var «løpende», dvs. flyttbart, nedtagbart og innstilbart etter vinden.