T-12 panservernkanon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
T-12, sett bakfra.

2A19 eller T-12 er en Sovjetisk glattløpet 100mm panservernkanon. Den var den viktigste panservernkanonen i Øst-Europa fra 1960-tallet og fram til slutten av 1980-tallet.

Historie[rediger | rediger kilde]

T-12 gikk inn i tjeneste i 1961[1], som erstatning for den eldre BS-3 100 mm feltkanon. Den var vanligvis utplassert i panservernenheter i stridsvognbaserte og motoriserte infanteriregimenter for å beskytte flankene mot fiendtlige motangrep under rask fremrykkning.

I 1970, ble den erstattet i produksjonen av T-12A - eller MT-12 "Rapira", som hadde en nykonstruert glattboret kanon, en 100 mm 2A29 kanon, samt en ny vogn og skjoldvern for å beskytte mannskapet fra maskingeværild og granatsplinter. Det nye understellet hadde større hjulavstand, som gjør at MT-12 kan bli slept av MT-LB, i hastigheter opp til 60 km/t på veien og 25 km/h utenfor vei.

2A29R "Ruta" eller MT-12R er en versjon med en RLPK-1 radar for å engasjere seg mål i en dårlig sikt miljø (røyk/tåke). Fra 1981 kunne kanonen skyte laser beam-riding missiler 9M117 Kastet (våpen system 9K116) med betegnelsen 2A29K "Kastet" eller MT-12K.

Ålanen var å ersratte de T-12 med den nyere 2A45 Sprut-B 125 mm glattboret anti-tank kanonen. Forontbeskyttelsen på moderne vestlige stridsvogner er i overkant av hva en direkteskytende 100 mm kanon kanon kan slå gjennom – selv ved hjelp av de mest moderne APFSDS ammo. For en stridsvogn som kan manøvrere slik at den kan dra nytte av fiendens svakheter kan slike våpen fortsatt fungere – men for et våpen som først og fremst er ment brukt i forsvar er dette et alvorlig problem.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Kanonen krever et mannskap på seks: kanonkommandør, trekkvognssjåfør, sikter, lader, og to ammunisjonbærere. Når kanonen trekkes av en MT-LB stormpanserviogn har den gjerne med 20 skudd - vanligvis 10 APFSDS, 4 HAN-Frag og 6 HEAT. Siden våpenet er glattboret, er all ammunisjon utstyrt med finner for å stabilisere fluktbane.

Standard utstyr består av panoramasikte PG-1M syn for indirekte ild, og et OP4M-40U teleskop for direkte ild. APN-5-40 eller APN-6-40 er brukt til direkte ild om natten.

Kanonen kan utstyres med LO-7 skiutstyr for transport på over snø eller myrlendt lende.

Ammunisjon[rediger | rediger kilde]

Merk: penetrasjon tall for RHA (Rheinmetall) på 90 grader.

APFSDS[rediger | rediger kilde]

BM-2 APFSDS prosjektil.
3BM-2

APFSDS-T Tungsten

  • Vekt med hylse: 19,34 kilogram (42,6 lb)
  • Prosjektilvekt: 5,65 kilogram (12,5 lb)
  • Utgangshastighet: 1 575 meter per sekund (5 670 km/t)
  • Maksimal rekkevidde: 3 000 meter (3 300 yd)
  • Penetrasjon:
    • 230 mm på 500 m (9 i på 550 yd)
    • 180 mm til 2000 m (7 i på 2200 yd)
    • 140 mm på 3000 meter (5,5 på 3,300 yd)
3BM23/3UBM10

APFSDS

  • Vekt med hylse: 19,9 kilogram (44 lb)
  • Prosjektilvekt: 4,55 kilogram (10,0 lb)
  • Utgangshastighet: 1 548 meter per sekund (5 080 ft/s)
  • Maksimal rekkevidde: 3 000 meter (3 300 yd)
  • Penetrasjon: 225 mm på 1000 m (8.8 i 1100 m)[2]

HEAT[rediger | rediger kilde]

3BK16M/3UBK8
  • Vekt med hylse: 23,1 kilogram (51 lb)
  • Prosjektilvekt: 9,5 kilogram (21 lb)
  • Utgangshastighet: 975 meter per sekund (3 510 km/t)
  • Maksimal rekkevidde: 1 000 meter (1 100 yd)
  • Penetrasjon: 400 millimeter (16 ") [2]

HE-FRAG[rediger | rediger kilde]

3OF12/3OF35
  • Vekt med hylse: 28,9 kilogram (64 lb)
  • Prosjektilvekt: 16,7 kilogram (37 lb)
  • Utgangshastighet: 700 meter per sekund (2 520 km/t)
  • Maksimal rekkevidde (indirekte): 8 200 meter (9 000 yd)

Styrt prosjektil[rediger | rediger kilde]

9K117 Kastet 3UBK10/3UBK10M

Laserstyrte prosjektil.

  • Vekt med hylse: 24,5 kilogram (54 lb)
  • Prosjektilvekt: 17,6 kilogram (39 lb)
  • Gjennomsnittlig hastighet: 300 meter per sekund (1 100 km/t)
  • Område: 100–5 000 meter (330–16 400 ft)
  • Penetrasjon: 550–600 millimeter (0,55–0,60 m)

Operatører[rediger | rediger kilde]

Kart over land der T-12 brukes i blå, tidligere brukere i rødt

Ifølge Jane ' s Armour og Artilleri,[3] følgende land har eller har hatt T-12 og/eller MT-12 i tjenesten:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Широкорад А. Б. Гладкоствольные противотанковые пушки («Спрут» и «Рапира») // Техника и вооружение вчера, сегодня, завтра…: Журнал. — Москва: РОО «Техинформ», 1997. — № 10
  2. ^ a b http://fas.org/man/dod-101/sys/land/row/t-12.htm
  3. ^ Jane's Armour and Artilery, 2003-2004