Tømmerdoning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

En tømmerdoning eller tømmerrustning er et landbruksredskap til frakt av tømmer på vinterføre. Den består av en ramme med meier med en bom på tvers som er festet i et dreiepunkt på midten. På denne bommen legges og festes enden av tømmerstokkene som skal slepes. Tømmerdoningen sørges slik for mindre friksjon mot underlaget, og hindrer framendene av stokkene i å støte mot tuer, stubber og annet. Tømmerdoninger ble først og fremst brukt som hesteredskap,[1] men kunne også brukes på traktor.

En tømmerdoning kan også bestå av to deler – bukk og geit, slik at tømmeret løftes helt opp fra bakken. Den bakerste delen, «geita», festes til framdelen, «bukken», med kjetting.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Innføring i landbruk. Oslo: Landbruksforl. 1997. s. 193. 
  2. ^ Slede; Norsk Skogmuseum; Digitalt museum