Synnøve Solbakken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For politikeren fra Kvinnherad, se Synnøve Solbakken (politiker)

Synnøve Solbakken er en bondefortelling av Bjørnstjerne Bjørnson, utgitt i 1857. Den regnes som hans debut. Fortellingen ble først trykket i Illustreret Folkeblad og utgitt i bokform av Johan Dahl samme år.

Hovedpersonene er Torbjørn Granlien og Synnøve Solbakken. Torbjørn bor på Granlien, som ligger i skyggen, og Synnøve Solbakken bor på Solbakken, der det alltid er sol. I Granlislekten heter eldstesønnene Torbjørn og Sæmund, annenhver gang. Det går alltid bra med dem som heter Sæmund, og dårlig med dem som heter Torbjørn. Torbjørns far, Sæmund, prøver å stagge Torbjørns ville natur ved å være streng og sette Torbjørn i hardt fysisk arbeid. Boka handler om Torbjørns kamp for å få Synnøve Solbakken, hans reise fra skyggesiden til solsiden.[1] Synnøve er også forelsket i Torbjørn, men hennes foreldre, først og fremst moren, syns ikke at Torbjørn er god nok for henne. Til slutt beviser Torbjørn at han har forandret seg ved å tilgi en mann som hadde knivstukket ham, så han nesten døde. Fortellingen slutter med at Torbjørn endelig står på Solbakken og ser over på Granlien.

Filmatiseringer[rediger | rediger kilde]

Årstall Tittel Produksjonsland Regissør
1919 Synnöve Solbakken Sverige John W. Brunius
1934 Synnöve Solbakken Sverige Tancred Ibsen
1934 Synnøve Solbakken Norge Tancred Ibsen
1957 Synnöve Solbakken Sverige Gunnar Hellström

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource Synnøve Solbakken – originaltekst fra Wikikilden


Bjørnstjerne Bjørnsons Bondefortellinger

Synnøve Solbakken (1857) | Arne (1859) | En glad gut (1860) | Faderen (1860) | Et farlig frieri (1860) | Thrond (1860)