Sylinderspilledåse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Hos en sylinderspilledåse blir lyden laget ved at en metallvalse med stifter roterer og slår an tennene, eller tungene, på en inntilliggende metallkam. Tungene lager en lang plingende lyd: kort tunge gir en lys toner mens en lang tunge gir en basstone. En stiftvals har vanligvis 8-10 ulike melodier, men det er beskrevet alt fra 2 til 30 stk.[1] For å skifte melodi skyves stiftvalsen sideveis ved hjelp av en spak.

Sylinderspilledåsen er eldre enn de mekaniske instrumentene som blir styrt med hullkort eller plate (platespilledåse). Stiftvalsprinsippet er beskrevet allerede i dokument fra 800-tallets Bagdad. Prinsippet med svevende tunger tilskrives klokkemaker Antoine Fevre fra Genève, i 1796, mens bruk av sylinder med pigger som styring av det musikalske forløpet hadde være i bruk i klokker noen tiår tidligere.[2]

Den fransktalende delen av Sveits, som også var senter for finmekanisk klokkeindustri, ble tidig senter for utviklingen av instrumentet, spesielt kring byen St. Croix. I løpet av 1800-tallet vokste sveitsiske firmaer frem som Nicole Freres, Paillard, Lecoultre, Mermot Freres med flere. De kom etter hvert å eksporterte til hele verden. Det fantes også produsenter i Frankrike, Tyskland, Tsjekkia, Østerrike-Ungarn og andre steder.[3]

Produksjonen av spilledåser, i en trekasse med ca. 8-10 melodier, hadde sin storhetsperiode mellom 1870-1890 for å nære opphørte helt ca. 1914, utkonkurrert av grammofon og fonograf.

I tillegg til den enkle modellen av sylinderspilledåse med en kam, ble det laget ulike musikalske modeller med andre sound, eller der ulike instrumenter ble imitert - mandolin (med tremolo), pianoforte (med dynamikk), harpe etc. Mekanikken ble også koblet til slagverk m tromme, klokker eller kastanjetter.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Webb, Graham. The Cylinder Musical-Box Handbook. Faber&Faber. London 1968.s. 14
  2. ^ Arthur W. J. G. Ord-Hume: Musical Box. A history and collector’s guide. Geroge Allen & Unwin. London 1980 ISBN0-04-789007-x
  3. ^ Bowers, Q. David. Encyclopedia of Automatic Musical Instruments. IV. Vestal U.P. New York 1974. s. 15-96
  4. ^ Webb, Graham. The Cylinder Musical-Box Handbook. Faber&Faber. London 1968.s. 30-34