Svasaṃvedana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Svasaṃvedana eller Svasaṃvitti (sanskrit) er i buddhistisk filosofi et begrep som refererer til bevissthetens selvrefleksive natur.[1] Begrepet ble introdusert av den indiske filosofen Dignāga (480-540) og er et viktig begrep innenfor indisk mahayanatenkning og i tibetansk buddhisme. Begrepet blir ofte oversatt med appersepsjon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Paul Williams. The Reflexive Nature of Awareness: A Tibetan Madhyamaka Defence, pg. xi. Curzon press, 1998.