Svabhāva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Svabhāva (sanskrit: स्वभाव, pāli: sabhāva, kinesisk: 自性 zìxìng, tibetansk: རང་བཞིན, wylie: rang-bzhin) er et begrep som ordrett betyr egen eksistens eller egen bliven. Det er den iboende eller essensielle natur i levende vesener. Begrepet står sentralt i hinduistiske og buddhistiske tradisjoner, deriblant er advaita vedanta, mahāyāna, vaishnavisme og dzogchen.

Innen mahāyānabuddhismen er det en av mange benevnelser på Buddhanaturen.