Sundekilen-vraket
Sundekilen-vraket er et middelalderfartøy funnet 1973 i Sundekilen, ved Østerøya, i Tønsbergfjorden i Sandefjord kommune. Vraket ble funnet på grunt vann av en hytteeier som hadde utbyggingsplaner i området. Hele vraket er fullstendig dekket av sedimenter, og dermed hadde det ikke blitt utgravet. Ettersom stedet hvor skipsvraket ligger er ettertraktet for utbygging av en småbåthavn, foreligger det planer om utbygging i området. En utgravning av vraket er fremdeles ikke gjennomført.
Nyere teknologi som hadde blitt brukt for å penetrere sedimentet, avdekket et vrak med en utstrekning på 15,10 meter x 3,30 meter som ligger på grunt vann og er dekket av over tjue centimeter med mudder. Det ble foretatt en spylesondering gjennom mudderet ned til trevirket i 1986. Det er et klinkbygget fartøy av furu og eik. På innsiden er det garneringsbord av furu og på utsiden er det hudbord av eik. Spantene er av eik, og er holdt sammen med trenagler. Alt tømmer som har blitt undersøkt, hadde spor av håndsag. Trevirket som ble bearbeidet for bygging av fartøy i Norge ble som en regel utført med øks og andre verktøyer, da sag kom sent til Nord-Europa. Håndsag som verktøy ble vanlig på den norske landsbygda i 1700-tallet.
Dateringen av trevirket som hadde blitt tatt opp viser at skipet i Sundekilen er fra perioden mellom 1305 og 1445. Funn av innvendig garneringsbord på den andre siden av spantene er ikke ofte sett på vrak etter klinkbygde fartøyer i Norge. De løse hudbordene som ble tatt under sonderingen i 1986 var ikke klinket sammen med annet enn spikrene som var blitt bøyd etter å ha vært slått gjennom. Det er funnet noen svake brannspor på deler av materialet som var undersøkt.
Den foreløpige konklusjonen ble at det er et mindre fraktskip, som en kogge, som mulig er fra Nord-Tyskland. Koggen fra de nordtyske havnene i middelalderen hadde planker som var bearbeidet med sag og var satt sammen med spikerhull i «saumen». Det er ikke mulig å vite hvilken skutetype vraket har uten en utgravning. Skipet hadde trolig en opprinnelig lengde på mellom 15 og 20 meter.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Dag Nævestad, "Lokaliserte middelaldervrak i Øst-Norge", Norsk Sjøfartsmuseum Årbok 1998 ISBN 82-90089-59-9