Hopp til innhold

Sukhoj Su-9

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sukhoj Su-9
Su-9B
Informasjon
RolleJagerfly
ProdusentSukhoj
Første flyvning1956
Introdusert1959
Utfaset1981
StatusPensjonert
Brukt avSovjets luftforsvar
Produsert1956-1962
Antall produsert1 150
Videreutviklet tilSu-11

Sukhoj Su-9 (NATO-kallenavn Fishpot) var et jagerfly som ble utviklet av Sukhoj på 1950-tallet for Sovjets luftforsvar.

Utvikling

[rediger | rediger kilde]

Su-9 ble utviklet parallelt med Su-7 og flyene har flere fellestrekk. Den største forskjellen var at Su-9 ble levert med deltavinge i motsetning til Su-7 med pilvinge. Su-9 fikk også konvensjonelle ror. Deltavingen gjorde at Su-9 fikk samme vingeflate som Su-7 med 80 cm kortere vingespenn. Det ga lavere vekt og høyere hastighet.

Ettersom Su-9 ble utviklet for Sovjets luftforsvar fikk den ingen maskingevær. Hovedvåpenet var missiler. Missilet Kaliningrad K-5 var en primitiv strålestyrt robot som viste seg ha dårlig treffsikkerhet. Man utviklet derfor den forbedrede varianten K-55 som var samme robot, men levert med infrarød eller semiaktiv radarsøker fra roboten Vympel K-13.

Radaren SjD-30 var også et primitivt apparat som stort sett bare var brukbar som avstandsmåler og strålesender. Derfor startet Sukhoj på slutten av 1950-tallet med å utvikle Su-11 med radaren Orjol og roboten Kaliningrad R-8. Kombinasjonen radar-robot var tilfredsstillende, men Su-11 hadde fortsatt dårlig rekkevidde, noe som gjorde at produksjonen ble avbrutt etter drøyt hundre bygde fly.

På slutten av 1960-tallet ble det gjennomført våpenprøve med formål å gjøre Su-9 mer fleksibel. Blant annet prøvde man kanonkapselen UPK-23-250 og bomben FAB-250, men bruken av disse fikk ingen større tilslutning.

På begynnelsen av 1970-tallet ble Su-9 tatt ut og erstattet med Sukhoj Su-15 og Mikojan-Gurevitsj MiG-23. De fleste av flyene ble bygget om til fjernstyrtev målroboter.

1. mai 1960 forsøkte en Su-9 å avvise en amerikansk Lockheed U-2 som krenkt sovjetisk luftrom ved Sverdlovsk. For å nå tilstrekkelig høyde starttet piloten uten robotbevæpning og var forberedt på å skyte ned det fremmede flyet om det ble nødvendig. Flyet ble i stedet skutt ned av en S-75 Dvina luftvernrobot og piloten Gary Powers ble tatt til fange.


Varianter

[rediger | rediger kilde]
  • Su-9 – Jagerfly. 1 100 bygget.
  • Su-9U - Skolefly (NATO-kallenavn Maiden). Rundt 50 bygget.
  • Su-11 – Videreutvikling med mer moderne radar og bevæpning. 108 bygget.

Spesifikasjoner

[rediger | rediger kilde]
Sukhoj Su-9
Tekniske data[1]
Mannskap 1
Lengde 17,30 m
Vingespenn 9,40 m
Høyde 4,88 m
Vingeareal 25,00 m²
Vekt (uten last) 9 070 kg
Vekt (maksimalt) 13 600 kg
Motor 1 × AL-7F
(1 × 98,00 kN)
Ytelser
Maksimal hastighet 2 337 km/t
Klatrefart 117 m/s
Marsjhøyde 18 852 m
Rekkevidde 1 125 km

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Němeček, Václav, Přehled technických dat letounů. Vojenská letadla 5. 1982, Naše vojsko, Praha, s. 386-387.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Yefim Gordon & Dmitriy Komissarov; Sukhoi interceptors - the Su-9, Su-11, and Su-15 unsung soviet cold war heroes Schiffer Publishing 2019 ISBN 978-0-7643-5868-5

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]