Strukturledighet

Strukturarbeidsledighet defineres som en lang periode hvor antall arbeidssøkere er høyere enn antall ledige arbeidsplasser i en eller flere bransjer.

Forskjellige typer

Yrkesmessig og geografisk strukturledighet

Når vi snakker om slik ledighet, mener vi at den er en konsekvens av sammensetningen/oppbygningen i næringslivet. Ofte er det misforhold mellom kvalifikasjon og krav som er årsaken til ledigheten (les:strukturledigheten). Det at næringslivet består av flere mindre arbeidsmarkeder; er det én ledig arbeidsplass på et sykehus, og det var bare én arbeidssøker, er det snakk om strukturledighet om denne ene arbeidssøkeren var utdannet mekaniker, og ikke lege. Ved at bedriften tar i bruk mer avansert, databasert teknologi er det mange utdanninger som kommer til kort, dette har ført større misforhold mellom ønskede kvalifikasjoner og utdanning blant arbeidstakerne. Det finnes flere offisielle og uoffisielle kursordninger i databruk for å prøve minke dette problemet. (les:dataførerkortet) Når vi finner en lege bosatt et annet sted enn hvor han behøves kaller vi det også strukturledighet. Vi skiller mellom yrkesmessig strukturledighet og geografisk strukturledighet.

Fusjoner, svikt i naturressursene, rasjonalisering er andre grunner til strukturledighet.

Fusjoner

Arbeidsplasser kan bli overflødige fordi den fusjonerte bedriften kan fungere like optimalt med færre arbeidstakere.

Rasjonalisering

Ved at bedriften tar i bruk mer effektiv teknologi kan flere arbeidsplasser bli overflødige. Et eksempel er overgangen til nettbank. Datarevolusjonen er noe som har ført til at mange forskjellige arbeidsplasser faller bort.

Svikt i naturressurser

Om det ikke var olje igjen på norsk sokkel, ville flere yrkesgrupper miste jobbene sine. Det samme gjelder om fisken forsvinner.

Arbeidsledighet som er en konsekvens av svingninger i etterspørsel og økonomi går under det vi kaller for konjunkturledighet.