Strikkevise

«Strikkevise» er en vise av Claus Frimann. Alf Prøysen presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1956.

Teksten

1.Så knytter jeg tråd,
så øver seg hånden i kvinnelig dåd,
ved hånden at henge man blive så trett
ved hånden at røre går tiden så lett.
Jeg knytter ei silke, jeg knytter ei gull,
min tråd er av ull.

2.Min ullende tråd,
når vinteren bruser, skal varme min fot
med intet på stikke, med intet på ten
så mangen må skjelve på islagte sten.
Gud se til de stakkar som nakne og blå
i snevannet gå.

3.Jeg knytter kun tråd,
jeg knytter ei bånd av ugudelig råd,
vik langt fra mitt hjerte du mørkhetens ånd,
som lærer at binde bestikkende bånd.
Skal mennesket binde for menneskets barn
et fangende garn.

4.Min knyttede tråd,
meg minner om livet, mitt liv er en tråd,
hver maskekledd stikke er fullendte dag,
hver maske, hver knute et pulsåreslag.
Når livet har ende, o Gud i din hånd
annam da min ånd.

Kilder

• De gamle visene 3 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle 1974