Hopp til innhold

Strandvaskeren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Strandvaskeren
Harald Steen
Generell informasjon
SjangerDrama
Utgivelsesår1916
Prod.landDanmark
Lengde53 min.
SpråkStum (Danske mellomtitler)
Bak kamera
RegiKarl Wieghorst
ProdusentKarl Wieghorst
ManusforfatterKarl Wieghorst
Foran kamera
MedvirkendeOscar Nielsen
Signe Indahl
Harald Steen
Gustav Helios
Prod.selskapRecord Film
Eksterne lenker

Strandvaskeren er et dansk stumfilmdrama fra 1916 regissert av Karl Wieghorst. Han skrev også manuset. Filmen ble spilt inn i den norske skjærgården. De norske skuespillerne Harald Steen og Signe Indahl medvirker.

Jens ser om kvelden at Hans spiller trekkspill utenfor vinduet til Ellen i strandfogdens hus. De kysser og omfavner hverandre. Jens knytter neven av sinne. Etter at Hans går forsøker Jens å tiltvinge seg henne. Hun roper på hjelp og får revet seg løs. Jens anklager Hans for å ha gjort tilnærmelser mot Ellen. Det kommer til et kort basketak mellom de to mennene. Senere finner Hans et lik, en strandvasker, som har drevet mot land. Han går til strandfogden for å fortelle om funnet. I mellomtiden klekker Jens ut en djevelsk plan. Han stjeler penger, en tegnebok og et ur fra liket. Jens beholder pengene selv, men legger tegneboka og uret i jakkelomma til Hans. Han mener at det er tilstrekkelig til å få ham felt.

Morgenen etter blir en havarert lystbåt - med en bevisstløs kvinne om bord - tauet inn i fiskerleiet. Kvinnen bæres inn i strandfogdens hus. Jens sier til noen menn at det nok ikke fantes verdisaker hos strandvaskeren, siden Hans ikke fant dem. Han synes det er merkelig, fordi mannen var så velkledd, og tilføyer: «Men da det er strandfogdens svigersønn som har funnet strandvaskeren blir det vel aldri oppklart.» Hans er ikke akkurat svigersønn, men Jens vet jo at Hans har et godt øye til Ellen. Når Hans ironisk bemerker at han burde gå ut og finne strandvaskere, da det er en god forretning, kommer det til håndgemeng.

Et par dager senere har den fremmede kvinnen blitt såpass bra gjennom Elses omsorg at hun kan fortelle hva som har skjedd. Hun forteller at fra hun var barn tok faren henne nesten alltid med ut for å seile. Moren døde for et par år siden. Forleden lyktes det kvinnen å overtale faren til å ta henne med ut på seiltur. Mot kvelden begynte det å blåse sterkt. Det ble senere til storm. Under et forsøk på å redde seilet falt faren over bord og båten drev planløst omkring. Fra dette øyeblikket husker hun intet mer. Ellen uttaler - etter datterens beskrivelse av faren - at det sikkert var mannen som ble funnet død. Den fremmede kvinnen identifiserer liket som sin far. Hun spør strandfogden om de fant noen verdisaker hos ham. Han svarer at det fantes ingenting. Neste dag forlanger noen fiskere, som er sammen med Jens, at strandfogden må foreta husransakelse hos Hans. Strandfogden finner de stjålne eiendelene og pågriper ham.

Hans ble dømt. Den fremmede kvinnen trøster Ellen i hennes sorg, mens Jens drikker og spiller bort en del av de stjålne pengene. Etter at han har gått undres én av spillerne på hvor han har fåẗt så mange penger fra. Jens gjemmer de resterende pengene sammen med en kniv på en fjellknaus. Neste morgen snuser Ellens hund på stedet, noe som fører til at kniven og senere også pengene blir funnet. Noen fiskere gjenkjenner den som kniven til Hans. Dermed kan det slås fast at det var Jens og ikke Hans som stjal fra den døde mannen. Hans blir frikjent. Jens foretrekker å drukne seg framfor å ta straffen.

Rolleliste

[rediger | rediger kilde]
  • Oscar Nielsen - Strandfogden
  • Signe Indahl - Ellen, strandfogdens datter
  • Lily Gottschalksen - Den fremmede kvinnen
  • Harald Steen - Fiskeren Hans
  • Gustav Helios - Fiskeren Jens

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]