Storgata 28 (Moss)
| Storgata 28 (Moss) | |||
|---|---|---|---|
 Bilde av Storgata 28 (Moss), tatt av Talha Karais | |||
| Beliggenhet | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Moss | ||
| Bygningsdata | |||
| Etasjer | 2 | ||
| Kart | |||
 Storgata 28a 59°26′11″N 10°39′38″Ø | |||
Storgata 28 er et hus på storgata i Moss. Den ble bygget i 1859. Tomten består av ett stort gult trehus på to etasjer. Boligene på storgata er de eldste og mest bevarte samlingene av arbeidsboliger i hele Moss området. Storgata er en av byenes eldste gater den går fra Nordre jernovergang nordøstover til Henrich Gerners Gate. Som navnet antyder, fungerte denne gaten i mange år som den viktigste forbindelsesveien mellom møllene og havnen i byen. Interessant nok ble den den første gaten i Moss som ble brolagt allerede i 1808. Den sørlige delen av gaten ble også utvidet i 1940. De eiendommene som strakte seg langs gateløpet tilhørte hovedsakelig borgerne som var engasjert i forretningsvirksomhet og produksjon på den tiden.
Om huset[rediger | rediger kilde]
Storgata 28A[1] er et Bygårdsanlegg i Moss som ble bygget i 1859. Den opprinnelige adressen var Storgaden 38, men gjennom tiden har de byttet både navnet på gata og nummeret. Forskjellen på gatenavn er ikke stor. 1897 bytta de husnummer til 26 og deretter i 1923-1933 bytta de til 28 Huset er malt gult og er et våningshus, som er et beboelseshus og ble også brukt til melkeproduksjon og lage hermetikkbokser. Det skiller seg ut fra de andre husene i gata på grunn av at det ble brukt til noe annet enn bare et bosted. Huset er trolig laget av murstein eller slaggstein, og har blitt kledd med tre. Den ble bygget rett etter bybrannen i 1858. Slaggstein ble hentet fra Moss Jernverk og benyttet til å konstruere arbeiderboligene. Slaggstein var et mye anvendt byggemateriale på 1800-tallet, spesielt i nærheten av jernverk.
Huset består av to leiligheter og to etasjer. Leilighetene bestod av ett kjøkken, badeværelse og to rom. Det er alltid bodd familier med 5 familiemedlemmer. Senere har leiligheten blitt modernisert med innlagt av hovedkontoret til Konvensjonsgården. Huset i dag brukes til thai massasje på nedre etasje og bosted på andreetasjen.
Historie[rediger | rediger kilde]
Reinertgården, med sin stolte historie og unike arkitektoniske sjarm, har sitt utspring i det spennende året 1859. Navngitt etter den vellykkede forretningsmannen Grosserer H. A. Reinert, ble denne praktbygningen oppført i kjølvannet av bybrannen som herjet i 1858. Denne utsøkte eiendommen strakte seg opprinnelig helt ned til sundet, en praktfull eiendom med en stor og frodig hage som gjorde den til et sjarmerende innslag i bybildet. Historien til H. A. Reinert, byggherren bak denne praktbygningen, er like imponerende som selve gården. En dyktig og visjonær forretningsmann, Reinert eide ikke bare denne eiendommen, men var også kjent som eier av møller, gårder og som skipsreder. På 1880-90-tallet skilte han seg ut ved å ha hele syv dampskip i drift, mens de fleste av hans konkurrenter fortsatt satset på seilskip. Dette vitner om Reinerts fremragende forretningsintuisjon og evne til å tilpasse seg en stadig skiftende tid.
H. A. Reinert var også en politisk aktør av betydning. Han engasjerte seg i politikken og ble valgt som stortingsmann for Venstre i perioden 1891-94, noe som understreker hans betydning som samfunnsaktør i tillegg til hans suksess som forretningsmann.
Reinertgården er arkitektonisk karakterisert av en løssluppen og friere sveitserstil, som gir bygningen en unik sjarm og særpreg. Denne stilen skiller den fra sin samtidige nabo, som ble gjenoppført på nummer 26, og som preges av en mer fornem estetikk. Denne kontrasten i arkitektur gjør Reinertgården til et betydningsfullt kulturminne og et særegent innslag i bybildet. Det er viktig å merke at Reinertgården i dag er regulert til bevaring og utgjør en verdifull del av det fredete miljøet i Storgata. Den skulle opprinnelig ha blitt inkludert som hensynsone H570 i Sentrumsplanen fra 2015, men dessverre ble dette utelatt ved en feiltakelse. Dette understreker viktigheten av å bevare og hedre Reinertgårdens historiske og kulturelle arv for kommende generasjoner.
Tidligere beboere på Storgata 28[rediger | rediger kilde]
Beboere fra 1885[rediger | rediger kilde]
Storgata 28, eller da Storgaden 26 hadde 20 beboere[2] i 1885. Begge etasjene var i bruk og delt opp. De har leid ut rom til enkelte mennesker, for eksempel til en lærer, Betzy Midrala Djrøset. Rett ved Storgata 28, var den en privat jente skole som hun mest sannsynlig har jobbet i. Familien Horn bodde på andre etasje og familien Reinert bodde på første etasje. Familien Pedersen bodde også på første etasje, som betyr at etasjene var delt opp i flere leiligheter.
Beboere fra 1910[rediger | rediger kilde]
I 1914 bodde familien Hille[3] i dette huset. Familien Hille hadde en tjenestepike Borghild som har bodd der og jobbet der for dem. Jacob Helmers Hille, som har jobbet som disponent, hadde kone Birgitte og to barn som var skolegutter.
I 1916 hadde Inggard sundt startet et Værne klosters melkefabrikk i et lokale i storgaten. De hadde elendige maskiner og 15 ansatte. Henry Becker Eriksen fikk jobb som daglig leder i denne fabrikken. De hadde bytta navnet til "Østlandske Blikkemballasjefabrikkk fordi de har startet med blikkemballasje produksjonen som da ble stadig viktigere del av melkefabrikken.
Henry har senere kjøpt seg enn betydelig aksjeandel i fabrikken og opptrådte nå under navn direktør. Henry var en riktig selskapsløve, ble til formann i byens roklubb og hadde en fin sangstemme. Tillegg til å produsere hermetikkbokser, laget de etikker til boksene og flaskekorker, men hermetikkbokser spilte størst rolle.
I 1920 uttalte Becker Eriksen at fabrikken hadde en glimrende beliggenhet i sentrum av 20 hermetikkfabrikker
Henry var blant de sentrale initiativtakere da Moss Roklubb ble skiftet for tredje gang i 1927.
Beboere fra 1930
I 1914 bodde en velstående familie på denne adressen. De drev med melk produksjon. I tillegg til å produsere hermetikkbokser, laget de etiketter til boksene og flaske korker, men hermetikkboksene spilte størst rolle. I familien Becker Eriksen[4] var de fem, sammen med Ingeborg Ulleberg som var hushjelp. De bodde på første etasje. Henry Becker Eriksen var en riktig selskapsløve. Han ble til formann i byens roklubb og hadde en fin sangstemme.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Om Storgata 28A». Besøkt 10. oktober 2023.
- ^ «Beboere». Besøkt 23. oktober 2023.
- ^ «Familien Hille». Besøkt 23. oktober 2023.
- ^ «Avis om Henry Becker Eriksen». 22. desember 1970. Besøkt 27. oktober 2023. «Bildet av H. B. Eriksen er også hentet fra denne nettsiden.»
- ^ Ringdal, Nils Johan (1994). Moss bys historie. Moss. ISBN 9788299121927. «Henry var en riktig selskapsløve, ble til formann i byens roklubb og hadde en fin sangstemme.»
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Kulturminnesøk (u.å) Storgata 28, fra Kulturminnesok
- Knut Thorvaldsen (u.å) Knutsmossehistorie. Storgaten, https://www.knutsmossehistorie.no/storgaten-20-chrystiegarden
- Moss Avis (1970, 22. desember) https://www.nb.no/items/a2781cf295c3dfa0601b8d71f405a054?page=3&searchText=Becker
- Moss byleksikon (2022, 27. mars) Storgata https://www.mossbyleksikon.no/index.php?title=Storgata
- Digitalarkivet.no. Besøkt 27.10.2023 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053252004205
- Digitalarkivet.no. Besøkt 27.10.2023 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01049501005264
- https://kart.1881.no/?r=30602048S1