Stipulatio

Stipulatio (fornorsket «stipulasjon») eller sponsio var et muntlig, formell kontrakt i romerretten.

Stipulatio var en muntlig form (verbalkontrakt) for å stifte en forpliktelse. Ved inngåelesen av en stipulatio stilte den ene av partene (stipulator) et spørsmål, for eksempel «lover du å gi meg X?» (X mihi dari spondesne?). Den andre parten (promissor) ga et bekreftende svar: «Jeg lover!» (spondeo). Dermed var kontrakten avsluttet.

Opprinnelig kunne stipulatio-kontrakten kun inngås mellom romerske borgere. For utlendinger fantes det andre formularer. Stipulatio var den mest brukte kontrakten i romerretten, fordi den kunne brukes om en hvilken som helst gjenstand eller tjeneste. Ved brudd på kontrakten kunne debitor innklages for pretoren.

Litteratur

• «Stipulatio» i Der kleine Pauly