Statens vitamininstitutt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Statens vitamininstituttSkøyen ble opprettet sommeren 1928 på oppfordring fra professor P.E. Poulsson, da han ble pensjonert fra Farmakologisk institutt UiO. Poulsson var bestyrer for instituttet fra 1928 til mars 1935 da han plutselig og uventet døde. Instituttet ble vedtatt nedlagt i 1940.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Stiftet i 1928. Leide lokaler i Hoffveien på Skøyen.[1] Instituttet ble 3. februar 1940 enstemmig vedtatt nedlagt av Stortinget 1. juli 1940 etter innstilling fra Sjøfarts- og fiskerikomiteen. Statens trankontroll skulle skilles ut som selvstendig institusjon. Hermetikklaboratoriet i Stavanger skulle midlertidig ta over oppgavene. Et utvalg med vitenskapsmenn skulle nedsettes for å undersøke om en trengte et institutt for vitaminforskning [2].
Bestyrer

  1. P.E. Poulsson 1928-1935[1]

Professor Ragnar Nicolaysen hadde skjøttet oppgavene ved Universitetet i Oslo siden nedleggelsen i 1940, da det i 1949 ble bestemt å opprettet et nytt institutt. Fiskeridirektoratets kjemi-tekniske forskningsinstitutt skulle i 1949 opprette en avdeling for vitaminforskning. Dette instituttet skulle ha nært samarbeid med Universitetet i Bergen.[3] Fiskeridirektoratets vitamininstitutt ble etterhvert til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Mikrofonbesøk i Statens vitamininstitutt.». NRK. 1936. 
  2. ^ «Vitamininstituttet i Oslo». Adresseavisen. 5. februar 1940. 
  3. ^ «Vitaminundersøkelser i Bergen». Stavanger Aftenblad. 15. mars 1949.