Stadtältester von Berlin
Stadtältester von Berlin er en æresbevisning i Berlin innstiftet i 1808 og første gang tildelt i 1820. Opprinnelig ble tittelen tildelt av daværende Berlin Magistrat. Fra og med 1951 har det vært Berlins senat som har hatt denne oppgaven.[1]
Æresbevisningen har sin opprinnelse i byrefomen fra 1808 gjennomført av Heinrich Friedrich Karl vom und zum Stein og Karl August von Hardenberg. Tittelen skulle tildeles personer etter fylte 65 år som hadde utmerket seg i kommunale eller frivillige verv i minst 20 år.[2] Tittelen ble utdelt første gang i 1820. Den første tildelingen til en kvinne kom i 1953 og gikk til SPD-politikeren Anna Nemitz.[3]
Antallet levende personer med tittelen skal ikke overstige 40. Borgere med tittelen får et livslangt reisekort i Berliner Verkehrsbetriebe og tilsvarende abonnement i Berlins meldingsblad Berliner Amtsblatt.[2]
Liknende ærestitler tildeles også i delstatene Bremen og Hessen.[1]
-
Abraham Mendelssohn Bartholdy fikk tittelen i 1935. -
Anna Nemitz (1873–1962) nr. 2 fra venstre, ble tildelt tittelen i 1954
Etymologi og historisk bruk
[rediger | rediger kilde]Oversatt etter ordlyden blir Stadtältester «by-eldste» på norsk. Historisk ble tittelen Stadtäldtester brukt om ordføreren i små byer i de baltiske land.[4]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «retro|bib - Seite aus Meyers Konversationslexikon: Stadtältester - Stadtlohn». www.retrobibliothek.de. Besøkt 28. juli 2024.
- ^ a b «Stadtältestenwürde». Der Regierende Bürgermeister. Besøkt 28. juli 2024.
- ^ «Anna Nemitz – Eine biografische Skizze» (PDF). Archived from the original on 28. september 2007. Besøkt 28. juli 2024.
- ^ «Baltisches Rechtswörterbuch». web.archive.org. 27. september 2007. Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 28. juli 2024.